Sundby lot tårene snakke

<p>Martin Johnsrud Sundby med sønnen Markus på seierspallen etter søndagens jaktstart.</p>
Martin Johnsrud Sundby med sønnen Markus på seierspallen etter søndagens jaktstart. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Tjukk stemme og røde, blanke og tårefylte øyne fortalte alt om hvor mye søndagens seier betydde for Martin Johnsrud Sundby.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

32-åringens minitourseier på Lillehammer var hans første for sesongen etter et halvår preget av mye uro, astmadom, påfølgende to måneders utestengelse og ikke minst en løpende debatt på alle nivåer i norsk idretts- og samfunnsliv.

Sundby nølte ikke med å kalle det sin største seier i karrieren, og begrunnelsen var åpenbar.

– Dette har vært den tøffeste kampen i min karrieren, den aller tøffeste fighten jeg har hatt. Det er det jeg legger i det, å prøve å fighte seg tilbake. Det har ikke vært noen selvfølge i høst at jeg skulle klare å stå på toppen igjen.

– Er du ekstra stolt?

– Det har vært veldig emosjonelt. Jeg og familien har kjempet hardt. Kriget.

– Kan du beskrive hvordan denne sommeren har vært?

– Det er ikke så lett å beskrive det sånn kort, men dere ser vel på meg at det har vært tøffe tak helt siden juli. Det er veldig emosjonelt at vi har kriget oss igjennom dette på en sånn all right måte. Vi har hatt tunge dager sammen, men likevel å komme oss igjennom det. Dette er mer en familieseier enn en personlig seier for meg.

Les også: Følelsesladd seier for Sundby

Sundby og Bjørgen føler med Kalla

Tungt

– Hva har vært det tyngste?

– Det er det at jeg har havnet i en situasjon som har føltes så utrolig urettferdig og ufortjent, og likevel ikke ha hatt noen annen mulighet enn å måtte kjempe meg igjennom det. Jeg har måttet takle det, jeg har måttet stå i det uansett hvor feil vi har tenkt at det har vært. Dette er en situasjonen vi har havnet i, og den krigen har vi måttet ta selv om jeg vi ikke har følt at det er min krig. Jeg er ikke noe glad i å si vi, men i dette tilfellet er det oss, jeg og min familie som har hjulpet med fram til at dette faktisk er mulig.

Astmasaken er på langt nær over, selv om Sundby sier at han gjort seg ferdig med den. Han sier at han ikke på noe tidspunkt har tenkt å gi seg med idretten.

– Nei. Det har jeg ikke. Jeg har prøvd å tenke at livet mitt er ganske mye annet enn langrenn, men det er jo på sett og vis å lure seg selv. Det er mye det som det handler om, selv om jeg har en fantastisk familie som er det viktigste i livet mitt, så er dette yrket mitt og dette jeg lever og ånder for. Da betyr det som er skjedd i høst mye. Det får stor innvirkning på det jeg føler for. Det var en veldig deilig seier i dag. Jeg hadde ikke trengt den, men det var veldig, veldig deilig.

Les også: Sundby hemmeligholder nye våpen

Sundby: – Det jukses ikke i norsk langrenn

Stiv

– Hva skjedde i hodet ditt da gikk mot målstreken?

– Jeg skjønte det nesten ikke, jeg var så stiv i beina. Akkurat som i går så tenkte jeg at dette kunne jeg tape. Kjører jeg noen dårlige svinger her så tar de meg igjen. Det er de siste 100 meterne av et løp som er de beste. Etterpå man ferdig med det, og det er raskt videre til neste konkurranse. I dag prøvde jeg å nyte det ekstra.

– Har du tvilt på deg selv?

– Nei. Jeg har ikke det. Jeg klarte å trøble det til med sykdom de første 14 dagene her, og jeg har ikke fått den gode følelsen. Det var en forferdelig følelse i går, og jeg trodde at jeg hadde et nærmest umulig utgangspunkt i dag. Det skal sies at jeg fikk hjelp av noen svenske smørere i dag, for de hadde gjort en dårlig jobb med de skiene til Calle (Halfvarsson) stakkar. Da vi fikk muligheten, så prøvde jeg å utnytte min styrke som er høydemeterne opp mot toppen før vi skal ned igjen.

På dette tidspunktet i intervjuet med den skrivende pressen kom også eldstesønnen Markus opp fanget til pappa.

– Hvor ofte gråter du?

– Gråter pappa ofte? spurte Martin sin sønn.

– Nei, svarte Markus.

– Jeg er egentlig en lettrørt mann, men ikke på egen vegne. I dag må jeg likevel få lov til å kose meg med at jeg har kommet meg igjennom det.

Les også: Hovedsponsor ble ikke informert om Sundby-saken

Sundby anker ikke dopingdommen