Henrik Ingebrigtsen raskere enn noensinne på denne tiden av året

Artikkelen fortsetter under annonsen

Henrik Ingebrigtsen mangler halvsekundet på å kunne kvittere ut billetten til Rio-OL, men det tenker han ikke så veldig mye på.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det snakkes veldig mye om OL-kravet, selv om jeg har tatt det internasjonale kravet. Hvis de har lyst til å sende meg til Rio, er det ikke noe i veien for det, sier storebror Ingebrigtsen til NTB.

Han har 3.36,00 på 1500-meteren i år. Der er halvsekundet bak det særnorske kravet for å være med i OL. Løperen med norsk og personlig rekord på 3.31,46 er overbevist om at han tar kravet lett, kanskje allerede torsdag på Bislett, der han løper en engelsk mil (1609 meter).

– Det er greit å løpe mila på Bislett torsdag, for stevnet har jo en bra tradisjon med drømmemila, og det er greit å ha dette ene stedet der engelsk mil står på programmet. Dessuten er det jo slik at dersom jeg setter norsk rekord på mila, så har jeg også tatt OL-kravet, for det blir offisiell tidtaking etter 1500 meter, forklarer han videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Raskere enn noensinne

Henrik Ingebrigtsen holder den norske rekorden på en engelsk mil med 3.50,72. Det er den tiden han kommer til å jakte på Bislett i drømmemila der kenyaneren Asbel Kiprop er den hardeste konkurrenten.

Sandnes-løperen mener han er mer enn god nok for norsk rekord:

– Jeg har egentlig aldri sprunget fort så tidlig i sesongen før, og nå går det raskere enn det har gjort på dette tidspunktet av året enn i noen annen sesong. Det vil si at formen mest sannsynlig er bedre enn noen gang, men jeg trenger litt lengre tid på å komme i skikkelig form, for jeg har en plan som går fram til mesterskapene (EM i juli og OL i august), og det er jo nettopp i mesterskap det handler om å løpe ekstra fort, sier Ingebrigtsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Veid opp mot mesterskapene og det jeg skal prestere der, betyr det veldig lite hva jeg gjør i mai og juni. Det betyr i grunnen ingen verdens ting. Det som er viktig for meg er, først og fremst, å kvalifisere meg til mesterskapene uten at det skal gå ut over de resultatene jeg skal kunne prestere på topp senere i sesongen, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

God kontroll

Henrik Ingebrigtsen legger ikke skjul på at dersom han skulle vært i toppform nå, midt i juni, ville det gitt seg utslag i svakere form i mesterskapene. Han er også klar på at han har god kontroll på OL-kravet som NRK-ekspert Vebjørn Rodal også påpekte etter løpet i Birmingham søndag.

– Jeg mener jeg har god kontroll på OL-kravet. Jo, jeg tror Rodal har rett i det ..., sier Ingebrigtsen til NTB.

Han har også lagt planene for hva som skal skje etter Bislett. Da blir det høydetrening som siste finpuss før EM i Amsterdam.

– Etter Bislett blir det St. Moritz for å få trent litt skikkelig. Nå har vi sluppet opp litt, for å få ekstra fart på beina. Derfor blir det trening som kommer til å bli prioritert fra nå av. Det er det lille ekstra det gjelder å få på plass. Det blir samme opplegg som tidligere år med mesterskap, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To fluer i en smekk

Selv om det ikke har vært 100 prosent klaff for Henrik Ingebrigtsen i løpene han har deltatt i til nå i sommer, satser han maksimalt på Bislett torsdag kveld.

– Det betyr at jeg kan ta to fluer i en smekk i løpet på torsdag. Der kan det bli norsk rekord på en engelsk mil samtidig som jeg sikrer Rio-billetten og tar OL-kravet på 1500 meter. Det er klart jeg må gå for det, forteller han til NTB.

– Hvordan ser du på EM i forhold til OL? Blir det vanskelig å kombinere?

– EM i Amsterdam er en viktig generalprøve før Rio. Det er også klart at for norske løpere, som på papiret er langt bak de aller beste i verden, er det viktig for oss å gjøre topp prestasjoner i EM, for det er jo der sjansen vår til å kunne kapre en medalje er størst. I Norge er det jo slik at ingen bryr seg om hvilke fantastisk bra resultater du har, dersom du ikke tar en medalje. Medaljen blir sett på som størst uansett hvor bra og raskt du løper, dersom du «bare» blir nummer fem, mener Henrik Ingebrigtsen.