Lagerbäck om pengene i fotballen: – Du ser det mest på bilparken og klokkene

I den norske landslagstroppen er det både godt betalte spillere fra Premier League og 1. Bundesliga samt spillere med langt lavere gasje i Eliteserien her hjemme.

– Jeg har ikke lært å kjenne de norske spillerne så godt og har ikke merket noe, men i alle lag får man en uformell hierarki. Penger er en av de faktorene. Det finnes spilles som synes det er veldig viktig å vise de andre at de tjener veldig bra. Jeg har ikke opplevd det som noe forstyrrelsesmoment, sier Lagerbäck til NTB.

Aserbajdsjan (fredag) og Tyskland (til uken) venter i en VM-kvalik der Norge allerede er avhengt.

Selv landslag shopper

Lagerbäck har trent landslag på ulike nivåer siden 1990. Slik forklarer han hvordan pengene har forandret fotballen:

– Det har gått gradvis. Du ser det mest på bilparken og klokkene de har. Jeg opplever fortsatt at spillerne er profesjonelle ute på banen, og de fleste er det utenfor. Det er sjelden man hører om landslagsspillere som skjemmer seg ut på fritiden, sier 69-åringen.

– Det største problemet med alle pengene er at de unge blir bortskjemte. Mange forsvinner, hopper fra klubb til klubb, fordi de ikke har tålmodighet. De beste spillerne jeg har trent har ett fellestrekk, en enorm drive. Penger kan ta bort den drivkraften om det blir for mye penger tidlig og de får muligheter til å gjøre mange andre ting i form av berømmelsen som følger med, advarer mannen som er i ferd med å sette sammen et slagkraftig A-landslag til EM-kvalifiseringen.

Denne VM-kvaliken er allerede over for Norges del.

Mot Aserbajdsjan får Norge stifte bekjentskap med brasilianeren Almeida, som har fått aserbajdsjansk pass etter noen år i Qarabag, landets fotballflaggskip.

– Det er blitt mye mer penger i seniorfotballen. Det går litt i landslag også nå. Det er blitt mye kjøp og selg, sukker Lagerbäck.

Mangler profiler

Han jager sin første seier med Norge. Dette er svenskens dom etter at han tok over landslaget etter Per-Mathias Høgmo.

– Jeg hadde en oppfatning og kjente en del spillere, men det som overrasket meg mest var at det var en stor gruppe med jevne spillere, litt sånn som det noen ganger var med Sverige, mens det på Island var veldig lett å finne de 15–16 beste spillerne.

– Jeg trodde vi skulle hatt noen flere profiler, men det er egentlig ingen stor overraskelse. Det er ikke så ofte nordiske land får fram store profiler.

– Jeg savner egentlig ikke ledertyper, for det har begynt å krystallisere seg noen allerede. Det var første gang jeg jobbet med et landslag og spilt en kvalkamp der det var «vinn eller forsvinn» før jeg har hatt mulighet til å teste spillerne i en treningskamp.