
Skøytesportens fall

Før var «alle» opptatt av hurtigløp på skøyter, men i dag får sporten svært lite oppmerksomhet. – Det har tatt en veldig trist vending, sier tidligere løper.
19. februar 1952 gikk Hjalmar «Hjallis» Andersen inn til olympisk gull på 10.000-meteren på skøyter med vinnertiden 16.45,8 på Bislett stadion. Dette ble hans tredje OL-gull på like mange dager på hjemmebane foran et euforisk publikum.
Skøytesporten har lange og sterke tradisjoner her til lands. Løpere som Oscar Mathisen, Laila Schou Nilsen, «Hjallis», Knut «Kupper'n» Johannesen, «de fire S-ene» og Johann Olav Koss har alle skrevet seg inn i historiebøkene for alltid.
19 nordmenn har blitt verdensmestere i allround, Johann Olav Koss var den siste i 1994. Laila Schou Nilsen er den eneste norske kvinnen som har vunnet allround-VM, det gjorde hun i 1937 og 1938.
Selv om Norge ikke har tatt VM-gull i allround siden 1994, har vi tatt en rekke medaljer ved Håvard Bøkko og Sverre Lunde Pedersen, Ida Njåtun og Hallgeir Engebråten. Det har også blitt gull på enkeltdistanser i VM og OL. Likevel virker interessen å ha falt kraftig. Hvorfor det?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNRK mistet rettighetene
Amund Sjøbrend (72) var en av de fire «S»-ene, og var i verdenstoppen i nesten ti år på 70- og 80-tallet. I 1981 ble han verdensmester i allround på Bislett stadion. To av de andre «S»-ene, Kay Stenshjemmet og Jan Egil Storholt, fulgte på sølv- og bronseplass.
– Det var 30.000 tilskuere og enormt med leven. Skøyteløpere i dag opplever ikke dét. Oppmerksomheten på min tid var helt annerledes enn i dag. Vi kunne gå et enkeltstevne på en midtukedag som førte til store overskrifter i VG og Dagbladet. Nå er det nærmest ingenting om skøyter i pressen, sier den gamle storløperen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sjøbrend forteller at datidens skøyteløpere hadde et litt annerledes forhold til pressen enn det idrettsutøvere har i dag.
– Medieoppmerksomheten og pågangen fra media var jo ikke den samme som den er i dag. Vi var litt mer beskyttet. Vi kunne være oss selv sammen med journalister uten at det førte til store oppslag.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En tapt kamp som utøver
Carl Andreas Wold kommenterte skøyter for NRK i en årrekke frem til de mistet rettighetene i 2019. Han forteller at seertallene for skøyter var over kombinert, og lå nesten likt med hopp.
– Forskjellen fra da til nå, er at folk i hvert fall fikk det med seg at det var skøyter. Om de nødvendigvis ikke nistirret, så kom det rullende inn på skjermen fordi TV-en stod på med vintersport. Det elementet har blitt borte. Nå må du bevisst finne det et sted, sier Wold til ABC Nyheter.
Før årets første verdenscuphelg hadde ingen i Norge kjøpt rettighetene til å vise verdenscupen på skøyter. Det skapte frustrasjon hos Ragne Wiklund. Overfor NTB omtalte hun det som en «skremmende utvikling».
– Det føles som en tapt kamp som utøver. Jeg vet at forbundet jobber mot mediene, Det internasjonale skøyteforbundet og de som er aktuelle for disse, men jeg tror ikke jeg er alene som utøver om å ha gitt opp den kampen litt, sa Wiklund.
Artikkelen fortsetter under annonsenSenere kjøpte Viaplay rettighetene til verdenscupen på skøyter, EM allround og VM enkeltdistanser. Rettighetspakken varer i tre sesonger – ut sesongen 2026/2027.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Situasjonen er veldig prekær
Generalsekretær i Norges Skøyteforbund, Jarle Blindheim, forteller at aktivitetstallene på breddenivå har økt de siste årene.
– Vi har flere lisenser og flere registrerte aktive løpere. Selv under pandemien hadde vi økning i aktiviteten. Det er en positiv utvikling. Samtidig har vi en stor utfordring når det gjelder anlegg, sier Blindheim til ABC Nyheter.
– Klimaet med mildere vintre er heller ikke på vår side. Vi er litt prisgitt kunstisanlegg, og de er det ganske langt mellom. Vi sliter også med lite investeringsvilje fra kommunalt hold på de kunstisanleggene vi har. I tillegg åpnes anleggene for sent på høsten og stenges for tidlig. Vi er ekstremt avhengig av å få haller i de største byene. Anleggssituasjonen er veldig prekær, legger Blindheim til.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Blindheim forteller at anleggssituasjonen gjør at forbundslagene, spesielt på hurtigløp, må tilbringe mye tid utenlands. Slik har det vært i mange år.
– Våre utøvere hadde trivdes veldig godt med å være mer hjemme. Hadde vi hatt gode nok isforhold i Norge, så hadde vi naturligvis vært mer hjemme. Det er også veldig mye dyrere for oss å reise utenlands.
Den økonomiske situasjonen til skøyteforbundet er god, ifølge Blindheim.
– Likevel skulle vi, som flere andre særforbund, gjerne hatt flere sponsorer på laget.
– En stor utfordring
Tidligere skøyteløper Ida Njåtun (33) forteller at anleggssituasjonen i Norge krevde ekstrem stor reisevirksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg bodde i en bag drøye 200 døgn i året. Vi måtte reise utenlands for å komme på bra is. Det er en ganske klar forskjell fra tidligere, da de fleste konkurransene gikk utendørs, sier hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun påpeker at det kun er eliteutøverne som har mulighet til å reise utenlands såpass mye for å trene.
– Utøvere på lavere nivå trenger jo å gå på skole eller jobbe ved siden av. Og da er det også veldig mye vanskeligere å komme seg opp på det høyeste nivået når man ikke har tilgang til gode fasiliteter. Det er helt klart en stor utfordring.
Ane By Farstad (24) var på det norske landslaget i flere år før hun la skøytene på hylla i februar 2024. Da var hun 23 år gammel.
– Jeg merket at det var mindre og mindre interesse for hvert år som gikk. Alle synes det var veldig kjipt. I 2021 begynte jeg å legge ut videoer på TikTok og Instagram av at jeg gikk på skøyter. Det fikk veldig stor oppmerksomhet, og flere millioner visninger. Jeg merket at folk fortsatt var interessert i skøyter, men det virket som om folk ikke visste at det fortsatt var en sport.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun har blant annet EM-bronse fra 2022 på merittlisten. Farstads bror er også skøyteløper.

– Etter NRK mistet rettighetene, sank interessen enda mer og forsvant nesten. Det er veldig trist. Da jeg var liten satt vi i stua og så på skøyter på NRK, og det var det jeg kuleste jeg visste om. En av drømmene mine var for eksempel å gå VM på Bislett, sånn som de gjorde før i tiden. Da var det jo en folkefest. Det har tatt en veldig trist vending, mener Farstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenJarle Blindheim fremhever at yngre løpere og bredden også hadde hatt glede og nytte av at landslaget hadde trent mer hjemme.
– Da kunne for eksempel våre eliteutøvere trent i Vikingskipet side om side med bredden. De ville vært på isen omtrent samtidig. Klubbtrenere og landslagstrenere kunne stått side om side. Tenk for en fantastisk kompetanseutvikling.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlindheim presiserer at Norges Skøyteforbund ikke utelukkende peker på andre når det gjelder anleggssituasjonen.
– Vi har en jobb å gjøre internt når det gjelder å utvikle sporten vår. Stadig vekk ser vi på muligheter for å gjøre konkurransene våre mer attraktive for unge løpere. Vi har hele tiden utviklingsbehov, sånn som alle andre idretter.
Mener Norge presterer «hinsides bra»
Njåtun mener skøytesporten trenger innendørshaller for å øke rekrutteringen.

– Det tror jeg er veldig viktig. Klimaet gjør det heller ikke lettere å drive med skøyter utendørs.
Hun sier at Norges Skøyteforbund trenger flere ressurser for å drive bedre på elite- og breddenivå.
– Med tanke på de ressursene vi har i norsk skøytesport i dag, så presterer vi helt hinsides bra, mener 33-åringen.
Carl Andreas Wold forteller at da Sverre Lunde Pedersen kjempet om VM-gull i allround i 2018, var det en halv million nordmenn som så 10.000-meteren.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nå har kanskje folk fått nye vaner. I stedet for å sette på NRK i helgene for å se på vintersport, så gjør de andre ting. Det er en veldig skummel utvikling for vintersportene, sier NRKs tidligere skøytekommentator.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tror at skøytesporten ikke har vært flinke nok til å selge seg heller.
– Utøverne har ofte vært litt halvtrauste som bare er opptatt av å gå fort på skøyter, og ikke vil selge seg som noe annet enn det. Og da er det knallhard konkurranse der ute, hvis vi skal sammenligne med typer Lucas Braathen for eksempel.
– Er dette noe av grunnen til at populartiteten har falt?
– Nei, jeg tror det har mer med sporten å gjøre. Det kan hende en del er uenig med meg, men det er veldig mange konkurranser. Folk blir mer og mer utålmodige, og kan kanskje klare å se en konkurranse på en halvtime, svarer Wold.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han sier at alle fulgte med på skøyter før i tiden.
– Det var rubrikker i avisene hvor man kunne fylle ut rundetider. Nesten alle mennesker du spør i dag som er over 60 år har jo vokst opp med å se på skøyter, og Norge var som oftest best. De siste 20-årene har det vært stor nederlandsk dominans, og det hjelper jo ikke på interessen det heller.
Etterlyser entertainere
Wold forteller om et veldig stort engasjement blant NRKs seere når det kom til skøyter.
– Det var helt ellevilt med tilbakemeldinger. Hver verdenscuphelg var det mellom tre og fem tusen kommentarer på diverse forumer. 20 prosent av disse var hat, edder og galle. De ønsket de gamle NRK-kommentatorene Knut Bjørsen og Per Jorsett og fullsatt Bislett stadion tilbake.
Amund Sjøbrend tror skøytesportens dalende interesse er sammensatt. Han peker både på varierende prestasjoner på toppnivå og dårligere rekruttering.
Artikkelen fortsetter under annonsen– På et tidspunkt begynte færre å gå på skøyter, og det ble færre skøyteklubber. På slutten av 70-tallet var det omtrent skøytebaner overalt.
Da Sjøbrend var aktiv var ikke anlegg og isforhold et stort tema, sier han.
– Vi var veldig avhengig av værgudene. I dag er alle veldig opptatt av lufttrykket, temperaturen i hallen og temperaturen på isflaten. Det blir jo nesten ramaskrik på skøytestevner i Norge hvis du ikke klarer å holde temperaturen oppe i hallen, fordi da blir det dårligere forhold.
Ane By Farstad tror interessen for sporten har blitt lavere fordi den har manglet entertainere. Hun trekker frem Petter Northug som en utøver som skapte mye blest rundt langrennssporten.
– Vi har manglet morsomme profiler som skaper oppmerksomhet. Jeg mener utøverne i dag må tørre å by mer på seg selv for å skape engasjement, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hva var grunnen til at du la opp?
– Jeg og broren min startet eget klesmerke mens vi var toppidrettsutøvere. Det gjorde vi for å prøve å skaffe penger fordi det var vanskelig å få sponsorer. Det var for å finansiere skøytekarrierene våre. Etter hvert gikk klesmerket veldig bra. Det tok veldig mye tid, og det var bare jeg og broren min som jobbet med det. Da det tok seg opp i mai 2023, var det fem timer trening hver dag og ti timer jobbing. I november 2023 merket vi en skikkelig stor vekst, og vi kom til et punkt der vi måtte bestemme oss for hva vi skulle satse på.
Søsknene valgte klesbransjen og la skøytene på hylla.
– Det snudde livet opp ned, sier Farstad.
I dag jobber hun 100 prosent med klesmerket sitt og har fem ansatte.