Dette skiller Paris-OL fra tidligere sommerleker – her er nyvinningene
Paris skal endelig få vise verden hva de har å by på i de 33. olympiske sommerleker. Nye idretter og ambisiøs satsing fra arrangørene kommer til å prege lekene.
Åpningsseremonien ligger an til å bli en av de mest spektakulære av sitt slag. Går alt etter planen skal utøvere og flaggbærere seile nedover Seinen på en seks kilometer lang strekning.
Dette vil utvilsomt være den best besøkte åpningsseremonien noensinne. Opprinnelig var planen 600.000 tilskuere langs elvebredden, men sikkerhetstiltak gjør at dette har blitt nedskalert til 320.000. For 220.000 av dem er seremonien helt gratis.
Det har riktignok ikke vært skrevet i stein at seremonien ville bli avholdt på dette viset. Frankrikes president Emmanuel Macron har vært åpen om at dersom det skulle være noen sikkerhetsrisiko mot en slik seremoni, kunne den bli flyttet.
– Siden vi er profesjonelle er det åpenbart en plan B, en plan C og så videre, fortalte Macron i desember.
Hovedstadselven blir et sentralt element senere i lekene når det skal svømmes i Seinen både i maratonsvømming og i svømmedelen av triatlon-øvelsene, hvor flere norske håp skal i aksjon. Men det er forutsatt at vannkvaliteten holder stand.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBreaking og surfing debuterer
Tradisjonen tro står det nye øvelser på programmet. En av dem er breakdans, som får sin OL-debut 50 år etter at dansen oppsto i New York-bydelen Bronx.
16 gutter og 16 jenter skal konkurrere om olympiske medaljer på Place de la Concorde.
Dette kan dog bli den første og siste gangen breakdans står på programmet. Allerede før lekene i Paris har øvelsen blitt droppet av de neste arrangørene i 2028. Amerikanerne vil heller gi cricket, flaggfotball, lacrosse og squash en sjanse i neste OL.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er også uklart om det blir breaking i Brisbane i Australia om åtte år.
På andre siden av jordkloden skal det surfes. Fra fransk territorium på øya Tahiti i Fransk Polynesia kan man vente seg flere postkort-lignende bilder når surfere igjen kan kalle seg olympiske atleter tre år etter sportens OL-debut i Tokyo.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om det er sjeldent, er det ikke første gang det har vært store avstander mellom øvelse og vertsby.
Strenge karanteneregler i Australia gjorde at rideøvelsene i 1956 måtte avholdes i Stockholm, hele fem måneder før åpningsseremonien i Melbourne.
Ønsket om å ha surfingen på stillehavsøya, langt unna Paris, kommer fra de franske arrangørene. De trosset Den internasjonale olympiske komités (IOC) ønske om å ha øvelsene ved det franske fastlandet i Biarritz, sørvest i landet.
Det er nok surferne glade for, Teahupo'o på Tahiti er viden kjent for å ha noen av verdens beste surfebølger.
Likevel har valget av arena skapt kontroverser, ikke på grunn av de lange flygingene som kreves for å komme seg til øya, men fordi arrangørene har måttet bygge et dommertårn i vannet som kan skade korallrevet i sjøen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLikestilte leker
I byen hvor kvinner for første gang fikk delta, i år 1900 med 22 av 997 utøvere, kommer enda en milepæl for likestillingen mellom kvinner og menn.
For første gang er det like mange plasser til kvinnelige utøvere som de mannlige ut av de 10.500 utøverne som skal delta i de 329 forskjellige øvelsene.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor 124 år siden var det ikke mange øvelser med kvinnelig representasjon, men i blant annet tennis og golf ble det delt ut medaljer til kvinner. Charlotte Cooper fra Storbritannia ble den første kvinnelige gullvinner da hun vant singleturneringen i tennis.
Mennene nyter også godt av IOCs likestillingskamp. For første gang skal menn delta i synkronsvømming.
– Dette er vårt bidrag til en mer likestilt verden, har IOC-president Thomas Bach uttalt tidligere.
IOC har jobbet aktivt for at flere kvinner skal delta, spesielt fra land som tradisjonelt bare har sendt mannlige utøvere. Under OL i London i 2012 sendte Saudi-Arabia, Qatar og Brunei for første gang kvinnelige deltakere til de olympiske lekene.
Nå gjenstår det bare for selve organisasjonen å bli likestilt. Gjennom tidene har IOC selv vært svært mannstungt, og aldri har det vært en kvinnelig president. Neste sjanse er i mars 2025, når det er et nytt presidentvalg.