30 år siden Lillehammer-OL: – Stemningen var eventyrlig

Mandag er det 30 år siden kronprins Haakon tente ilden under åpningsseremonien i Lysgårdsbakken. Deretter fulgte 14 vinterdager på rekke og rad med konkurranser i Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Hafjell og Kvitfjell. Totalt ble det delt ut 183 medaljer, og Norge tok 26 av disse.

Hvor mange mennesker som var innom Innlandet i disse dager er ikke godt å si, men det som er sikkert er at mesterskapet fortsatt er en snakkis blant dem som fikk oppleve det.

– Det var veldig artig. Det var veldig mye mennesker, og jeg traff mye kjentfolk. Det var bare en eventyrlig stemning. Det var et perfekt, nydelig vær i akkurat de dagene som OL varte, sier skihistorikeren, forfatteren, folkeminnegranskeren og folkloristen Thor Gotaas (58) til NTB.

Gotaas har skrevet over 40 bøker, og mange av dem handler om nettopp skiidrett.

– Jeg var ferdig med å studere folkeminne i desember 1993, og den første jobben jeg fikk var som sjauer og snømåker på fem hytter i Lillehammer før OL. Under OL var jeg delvis på Sjusjøen og gikk ned til Lillehammer på ski for å se på noen øvelser, og så gikk jeg opp igjen. Jeg dro sammen med bror og far min fra Brumunddal for å se femmila.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sture Sivertsen i tet for Norge på første etappe av OL-stafetten i langrenn. Foto: Pål Hansen / NTB

Før internett

– Hva kan du si om hvilken betydning OL fikk for Norge?

– OL i 1994 var rett før internett og epost begynte å slå igjennom. Dette var noe av det siste som skjedde før internett overtok verden. Norge var blitt en oljenasjon, og vi hadde fortsatt en homogen befolkning. Det har vi ikke i like stor grad i dag. Den kalde krigen var oppløst, og det var en spesiell situasjon i Europa. Idretten var også i en litt spesiell situasjon, og østeuropeerne satset ikke noe særlig på idrett, forteller Gotaas

Sprintdronning legger opp etter Paris-OL: – Sønnen min trenger meg

LES SAKEN

Han sier at Norge hadde høy selvtillit som oljenasjon, og at statsminister Gro Harlem Brundtland hadde kommet med «at det er typisk norsk å være god».

– Norges selvtillit nådde en slags topp i 1994 på grunn av idretten og på grunn av at det gikk godt i Norge. Men i ettertid kan det virke annerledes, for dette var før internett. Jeg tror ikke at noe slikt kunne ha skjedd i dag. I dag er det mye mer spaltende krefter i Norge, mener Gotaas.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kronprins Haakon tenner OL-ilden. Foto: Lise Åserud / NTB

Han tar oss med tilbake til 1974:

– Da var alt vi gjorde i samhold. Alt fra at vi sang sammen før matfriminuttet på skolen til at vi så detektimen, komikveld og Fleksnes på TV. Samfunnet var mer samlende. I dag er det annerledes. Samfunnet har endret seg totalt på noen år. Internett og digitale medier har gjort at verden har endret seg slik at den nesten ikke er til å forstå.

Samlende

Skihistorikeren tror at Lillehammer-OL ble viktig for idretten.

– Det var sammensveisende og bidro til at Norge fikk vist seg fram i vinteridrettene. Det var en bunn som ble oppnådd i Calgary-OL i 1988 uten norsk gull, og så kom Olympiatoppen. Da reiste Idretts-Norge seg. Det hadde vært noen år da det var dødt.

– Bør Norge arrangere et nytt OL eller ikke?

– Jeg vet ikke engang om OL vil overleve dette århundret. Men jeg vil hevde at om det er noen som kan arrangere vinter-OL, så er det Norge. Nå har det vært mange tullete mesterskap borte i Asia og Russland. Norge er en selvsagt kandidat, men dette er politikk mer enn idrett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bjørn Dæhlie foran Italias Silvio Fauner på siste runde av herrestafetten i Lillehammer-OL. Foto: Jan Greve / NTB

Gotaas sier at han ikke har noen sterke meninger rundt OL-debatten.

– Men om OL skal eksistere, og det er enighet om at vi skal ha vinter-OL, så burde Norge ha hatt det en gang til. Pengene finnes. Du kaster ikke bare penger ut av vinduet, det vil gi et løft for befolkningen. Et OL er bra for nasjonal identitet og samhold, og i en slik sammenheng er idrett viktig. Et OL er bedre enn krig.

Hoppstjernen Peter Prevc legger opp etter sesongen

LES SAKEN