Det historiske kaosdøgnet Lundby aldri glemmer

3. mars 2021. Tidenes første storbakkerenn for kvinner i et ski-VM. En milepæl Maren Lundby hadde stått i bresjen for at skulle bli en realitet. Til slutt gikk hun selv til topps i det historiske rennet.

Sølvvinner Sara Takanashi var slått med relativt komfortable 8,7 poeng i Schattenbergbakken i Oberstdorf. Lundby-seieren var på ingen måte knepen. Langt mer dramatisk hadde imidlertid opptakten til rennet vært for verdensmesteren.

– De dagene husker jeg ganske godt, smiler Lundby når NTB inviterer henne til å mimre tilbake til et av karrierens aller største øyeblikk.

28-åringen setter seg godt til rette på stolen ved spisebordet på utøverhotellet Miklic i Kranjska Gora. Like avslappet var ikke stemningen for to år siden. På langt nær.

– Halvor (Egner Granerud) fikk jo korona, så det var ganske mye som skjedde, smiler Lundby.

Smittesporer-trøbbel

Graneruds positive koronatest ble kjent i den norske leiren dagen før kvinnenes VM-renn. Da skulle Lundby og rivalene hoppe kvalifisering. Det satte i gang et voldsomt oppstyr.

– Vi dro i bakken og fikk beskjed om å holde oss på avstand fra resten av folket der. I tillegg var det ganske mye styr rundt smittesporing og sånt. Vi var egentlig ganske usikre på om vi skulle få hoppe, sier Lundby.

Hadde smittesporerne satt ned foten, ville VM-gulldrømmen vært knust der og da.

– Jeg husker vi dro opp i bakken og snakket med smittesporerne på telefonen. Vi insisterte på at vi ikke hadde vært i nærheten av Halvor. Det hadde vi for så vidt ikke heller, men vi hadde jo vært på premieseremoni sammen med ham dagen før, så det var mye usikkerhet, minnes Lundby.

Dagen etter, da VM-rennet skulle holdes, ble Graneruds sykdomssituasjonen bekreftet.

– Det ble på en måte ingen normale forberedelser den dagen. Alt ble skjøvet på. Vi gjorde kanskje noen forberedelser utpå dagen, men det var en kaosdag, egentlig, forteller Lundby.

Mest kaotiske

Koronasituasjonen var heller ikke det eneste som bidro til stresset.

– I tillegg var det noe annet jeg også drev med da med tanke på dehydrering, som har vært omtalt tidligere. Det var mye som skjedde, ja, smiler Lundby.

– Er det de mest kaotiske forberedelsene du har hatt til et renn?

– Ja. Jeg tror ikke det er så langt unna. Det var i tillegg helt på tampen av mesterskapet, og man kjente at man var sliten, sier hoppveteranen.

Tross koronakaos og spesielle timer i forkant tok Lundby gullet hun hadde et så brennende ønske om å ta. Etterpå kom følelsen av glede.

– Den var fin, den, smiler Lundby.

– Den var sikkert mer enn bare fin?

– Ja, hehe. Jeg husker det var veldig godt å komme tilbake til hotellet utpå kvelden og senke skuldrene. Vi feiret litt med pizza i toppetasjen og spilte musikk. Det er sånne øyeblikk man husker, sier hoppdronningen fra Bøverbru.

OL-gullet rager høyest

På spørsmål om hvordan hun rangerer det historiske VM-gullet opp mot alt det andre som står på merittlista, trekker 28-åringen litt på det.

– Det er noe av det største jeg har opplevd, med tanke på at det var første gang vi hoppet storbakke, og at vi hadde kjempet så lenge for det.

– Ikke det største?

– Jeg rangerer nok fortsatt OL-gullet som det største. I hvert fall følelsesmessig. Men VM-gullet er en god nummer to, smiler Lundby.

Onsdag hopper hun igjen storbakkerenn i VM. Denne gangen er hun på ingen måte favoritt. Den sterke sjuendeplassen i normalbakkerennet i Planica viste imidlertid at den gamle mesteren er på rett vei.

Hvem vet hva hun kan finne på i onsdagens renn.