Ingvild Flugstad Østberg om at OL gikk i vasken: – Det gjorde vondt

Nordmenn begynner å finne tilbake til grensehandelen igjen etter koronapandemien. Foto: Geir Olsen / NTB
Nordmenn begynner å finne tilbake til grensehandelen igjen etter koronapandemien. Foto: Geir Olsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da OL måtte gå uten henne i vinter, skjønte Ingvild Flugstad Østberg (31) mer og mer at hun ikke var ferdig med langrenn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

31-åringen er ute av landslaget, men fortalte tidligere i mai at hun forsøker å komme seg tilbake på startstrek på egen hånd.

Gjøvik-løperen har mer eller mindre mistet to sesonger på grunn av helseproblemer, og hun synes det var helt forferdelig da det gikk opp for henne at hun ikke fikk muligheten til å være med i OL i Beijing i vinter.

Det er ingenting hun ønsker mer enn å kunne konkurrere på ski. Hun vet også at hun er god nok når helsen spiller på lag.

Da er det ikke lett å innse at mesterskapet etter mesterskap må følges fra egen stue og foran egen TV-skjerm.

– Det er nesten vanskelig å forklare. Det var ingen god følelse. Det ble slik i fjor også, men det var faktisk verre i år. Kanskje var det fordi jeg så muligheten rundt juletider, at nå var progresjonen god og jeg kjente hva jeg hadde å gå på. Da ble det reelt å kunne prestere bra i et OL. Jeg var trygg på hva jeg skulle gjøre fram til OL. Jeg hadde en tro på det, sa hun til NTB under sitt eget pressetreff på Holmenkollen Restaurant.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nektet start

Troen varte ikke lenge. 2. juledag kom beskjeden om at hun igjen var parkert. Landslagslegen mente at hun ikke var skikket til å konkurrere i Tour de Ski. I samme øyeblikk forsvant også OL-sjansen.

Jeg er sportsidiot og satt og så på nesten hvert eneste minutt fra mesterskapet. Det var nesten en slags selvpining. Jeg kjente da at jeg ikke hadde følelsen av at det var like greit at jeg ikke var der. Jeg tenkte at jeg skulle ha vært der. Det var godt å kjenne på, men samtidig vondt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hjalp også at venninnen Therese Johaug presterte så til de grader og tok sine første OL-gull i karrieren i en alder av 33 år.

– Jeg ble veldig glad for at Therese gjorde det så bra. Hun fortjente det så veldig. Det reddet det hele litt. Jeg ønsket bare jentene det beste.

Motivert

Skigleden og konkurranseiveren har gjort at hun ennå ikke har vurdert å gi seg til tross for en lang periode med saftig motstand

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har fortsatt kjent på gleden og motivasjonen selv om jeg har fått fryktelig harde slag i magen. Det har også gjort det enda vondere, fordi jeg har hatt så lyst til å være med gjengen og gå skirenn, være i miljøet og til og med møte journalister. Det kan fortsatt ende med at dette ikke kan gå, men jeg skal i hvert fall prøve. Førsteprioritet blir å komme seg på startstrek, sier hun.

Opplegget hennes er ikke endelig spikret. Personlige sponsorer er ikke på plass. Det er derimot treneren. Østberg overtar Therese Johaugs personlige trener Pål Gunnar Mikkelsplass.

– Jeg går inn i det her fordi det er en reell mulighet for at jeg skal kunne klare å være på startstrek i november, men jeg kan ikke love noe som helst.