(Denne saken ble sist oppdatert 10. mars 2025).

Da Thomas Alsgaard ga seg som skiløper i 2003 var spørsmålet hvem som skulle overta skikongetronen, slik han hadde overtatt den fra Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang. Det var ingen kronprinser, mente mange, men Alsgaard var uenig.

– Frode Estil, sa den abdiserte skikongen.

– Frode Estil er en skikonge. Han har to gullmedaljer og én sølvmedalje fra OL i Salt Lake. Frode er en av de største løperne noen gang i norsk langrenn.

Men er Frode Estil virkelig en skikonge? Og hvem andre fortjener en plass på lista?

Se listene over Norges skikonger og skidronninger lenger ned!

Forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas har skrevet en rekke bøker om norsk skisport, blant dem «Først i løypa: historien om langrenn i Norge» fra 2003, «Femmila. Skisportens manndomsprøve» fra 2013 og «Oddvar Brå. Et skiløperliv» fra 2018, og regnes bredt som den største autoriteten vi har på norsk skihistorie.

Forfatter og skiautoritet Thor Gotaas. Foto: NTB

Han mener at selv om skikonge-tittelen ikke har klare objektive kriterier, så er det noen ting som bør være på plass.

• For menn er det er vesentlig å ha internasjonale triumfer på den lengste normaldistansen, femmila.

• Det er en fordel å ha hatt en lang karriere, og ha vært i toppen lenge.

• Du skal helst ha internasjonale individuelle mesterskapsgull på distanse.

– Petter Northug var på mange måter en arketypisk skikonge. Han slo igjennom tidlig, og vant flere store femmiler. I tillegg hadde han en denne store personligheten, sier Thor Gotaas.

Ifølge Gotaas er det laget lister over norske skikonger før. Han viser blant annet til forfatteren og skihistorikeren Jakob Vaage (1905 – 1994), men det er en stund siden nå. Det har vært kåret NM-konger og femmilskonger, men skikonger og -dronninger er noe eget. Eksempelvis er en løper som Tor Håkon Holte (født i 1958) fra Hokksund, med femmilsgull fra både Holmenkommen og Lahti, samt hele fire NM-gull på distansen, fort en femmilskonge, men likevel ikke en skikonge.

Femmilskonge, men manglet internasjonalt indivuiduelt mesterskapsgull, og hevdet seg ikke like bra på kortere distanser. Tor Håkon Holte har fire NM-titler på 50-kilometeren. Bildet er fra femmila under NM på Vang i 1986. Der ble det «bare» sølv, bak Pål Gunnar Mikkelsplass. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

ABC Nyheter har fått hjelp av Gotaas til å komme frem til det vi mener kan være en uttømmende liste over norske skikonger og skidronninger i moderne, norsk langrenn. Vi har utelatt hopp, selv om det også finnes kvalifiserte skikonger fra den grenen, fra Birger Ruud og fremover.

Lista over skiløpere som tituleres som skikonger er ikke en liste over tidenes beste norske langrennsløpere. Den tar heller ikke med seg historiske skikkelser som Sondre Norheim, men forholder seg til moderne konkurranselangrenn fra tidlig i forrige århundre og frem til i dag.

Det er langt færre skidronninger enn skikonger. Det har å gjøre med at den norske langrennshistorien på kvinnesiden er mye kortere, og at det tok noe tid før de norske kvinnene hevdet seg ordentlig.

Listene er rangert kronologisk etter når den enkelte løperens karriere var over. Eldst først.

Skikonger

Lauritz Bergendahl (1887 – 1965)

Langrennsløper, kombinertløper og skihopper fra Sørkedalen, som vant femmila i Holmenkollen fem ganger i perioden 1910 til 1915. Han vant også kombinertrennet i Holmenkollen fem ganger, og dominerte norsk og internasjonalt langrenn fullstendig i denne perioden. Regnes som den første skikongen.

Thorleif Haug (1894 – 1934)

Regnet som verdens beste skiløper i 1920-årene. Vant tre gull under OL i Chamonix i 1924, deriblant på femmila. Konkurrerte for Lier og Drammen. Han er med seks seire den løperen som har vunnet femmila i Holmenkollen flest ganger.

Johan Grøttumsbråten ble regnet som Norges tredje store skikonge, etter Lauritz Bergendahl og Thorleif Haug. Her er han i langrennssporet i VM 1931 der han ble verdensmester både i kombinert og på 18-kilometer. Foto: NTB

Johan Grøttumsbråten (1899 – 1983)

Sørkedsalsgutt med tre OL-gull, fra henholdsvis St. Moritz i 1928 og Lake Placid i 1932, i langrenn og kombinert. I tillegg ble han verdensmester tre ganger. Grøttumsbråten vant aldri noen store femmilsløp, men har en bronse på øvelsen fra OL i Chamonix i 1924.

Harald Grønningen (1934 – 2016)

Deltok i samtlige OL og VM fra 1960 til 1970, og tok to olympiske gullmedaljer, begge fra Grenoble i 1968. Han ble også verdensmester i 1966. Tre år på rad fra 1961 ble han norgesmester på femmil.

Gjermund Eggen (1941 – 2019)

Løperen fra Engerdal i Østerdalen, med tilnavnet Engerdalsprinsen, ble VM-konge på hjemmebane i Oslo i 1966, med tre gull, deriblant på femmila. Han ble også norgesmester både på tremil og femmil. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Pål Tyldum (1942 –)

Tok tre medaljer under OL i Sapporo i 1972, deriblant gull på 50-kilometeren. Nordtrønderen var spesialist på de lengste distansene, og vant femmila i NM tre ganger, og femmila i Kollen i 1969 og 1972.

Oddvar Brå (1951 –)

Legendarisk for stavbrekket på sisteetappen i stafetten i VM i Oslo i 1982, og gullet (delt med Sovjet) han til slutt sikret. Brå vant verdenscupen i langrenn tre ganger, om vi tar med forløperen verdensrankingen. Han har mange internasjonale triumfer, men bare ett individuelt mesterskapsgull, fra 15-kilometeren i 1982. Har vunnet en rekke internasjonale femmilsløp, også Holmenkollen.

Vegard Ulvang (1963 –)

Finnmarking med tilnavnet «The Terminator» fra OL i Albertville i 1992, der han tok tre gull, deriblant Norges første på distansen 30 kilometer. Ulvang vant verdenscupen sammenlagt i 1989/90. Han vant femmila i Holmenkollen to ganger, og har seks NM-gull på distansen.

Bjørn Dæhlie (1967 –)

Nannestad-ekspressen har 17 mesterskapsgull. Regnes ofte som tidenes beste mannlige langrennsløper. Vant verdenscupen sammenlagt seks ganger. Olympisk mester på femmil både fra Nagano i 1998 og Albertville i 1992.

Trippelt norsk: Frode Estil går i mål på femmila under VM i Oberstdorf i 2005, foran Anders Aukland og Odd-Bjørn Hjelmeset. Foto: Jan Pitman / AP/NTB

Thomas Alsgaard (1972 –)

Sanket medaljer i samtlige internasjonale seniormesterskap han deltok i fra 1994 til 2003, og endte på til sammen elleve mesterskapsgull. Fast ankermann på stafettene. Vant verdenscupen sammenlagt i 1997/98, og kom først i mål på femmila i Holmenkollen i 2002.

Frode Estil (1972 –)

Trønderen hadde en imponerende karriere, med to OL-gull og fire verdensmestertitler. Høydepunktet var femmilsgullet fra VM i Oberstdorf i 2005. Estil var kjent for sitt raske taktomslag i bratte motbakker (såkalte «Estilbakker»).

Odd-Bjørn Hjelmeset (1971 –)

Humørsprederen fra Gloppen har fem VM-gull, med femmilstriumfen fra Sapporo i 2007 som den gjeveste. Han har også OL-sølv på distansen fra Salt Lake City i 2002. Vant femmila i Holmenkollen i 2007.

Her stuper Martin Johnsrud Sundby over målstreken etter 15 kilometer i VM i Seefeld i 2019, og har endelig vunnet sitt første individuelle mesterskapsgull, 34 år gammel. Foto: Tore Meek / NTB

Petter Northug (1986 –)

To OL-gull og hele 13 VM-titler. To sammenlagtseire i verdenscupen. Vant på alle distanser og behersket både fristil og klassisk. En gudbenådet avslutter. En av verdens største langrennsprofiler gjennom alle tider. Vant 50-kilometeren i Holmenkollen to ganger.

Martin Johnsrud Sundby (1984 –)

Stor og lang karriere, som ligner på Oddvar Brås: Tre sammenlagtseire i verdenscupen og stang ut i mesterskap etter mesterskap individuelt, ble endelig kronet med VM-gull på 15 kilometer. For oslomannens del skjedde det i Seefeld i 2019. Vant Kollen-femmila to år på rad, og Tour de Ski like mange ganger.

Johannes Høstflot Klæbo (1996 –)

Har 20 gullmedaljer fra OL og VM. Var lenge individuell gullgrossist på sprint, og manglet mesterskapsgull på distanse. Under VM i Trondheim i 2025 tok han sitt første distansegull, på 10 kilometer klassisk. Han avsluttet mesterskapet med seier på femmila. Med sine 15 VM-gull er Klæbo den mestvinnende mannlige langrennsløperen i VM-sammenheng, foran Petter Northung, som har 13. Klæbo har vunnet verdenscupen sammenlagt fire ganger. Han vant også femmila i Holmenkollen i 2024.

Utenfor lista/runners-up:

Elling Rønes (1882 – 1965)
Noen regner Rønes som den første moderne skikongen, før Lauritz Bergendahl. Han vant femmila i Holmenkollen hele fire ganger, men konkurransen var ikke den kvasseste.

Hallgeir Brenden (1929 – 2007)
Trysil-gårdbrukeren og -skogsarbeideren tok gull på 18-kilometeren i OL i Oslo i 1952 og gjentok bedriften på 15-kilometeren i OL i Cortina d'Ampezzo i Italia i 1956. Han vant sprinten i Holmenkollen tre ganger, men mangler meritter på den lengste distansen.

Ole Ellefsæter (1939 –)
OL-gull på femmila fra Grenoble 1968. Har vunnet femmila i Holmenkollen. Også norgesmester på distansen. Tituleres som femmilskonge, og er kanskje den utenfor skikonge-lista som er nærmest å skulle være på den.

Ikke skikonge, men legende likevel. Magne Myrmo hever treskiene etter VM-gullet på 15-kilometer i Falun i 1974. Foto: Erik Thorberg / NTB

Magne Myrmo (1943 –)
Han er kanskje mest kjent som «den siste verdensmester på treski». Det var under VM på ski 1974 i Falun at han tok gull på 15-kilomteren.

Ivar Formo (1951 – 2006)
Fire OL-medaljer, med femmilsseieren fra Innsbruck som høydepunkt. Vant den første uoffisielle verdenscupen i langrenn i 1974. Seks NM-titler, deriblant ett femmilsgull. Veldig nær å være på skikonge-lista.

Erling Jevne (1966 –)
Seier på femmila i Holmenkollen i 1996. VM-sølv på distansen fra 1997. OL-vinner og dobbelt verdensmester i stafett.

Sture Sivertsen (1966 –)
Fem mesterskapsgull, deriblant VM-gull på 10-kilometer fra Falun i 1993. Kunne vunnet mer, men konkurrerte i en periode med mye doping.

Terje Langli (1965 –)
Fire mesterskapsgull, deriblant VM-gull på 10-kilometer klassisk fra Val di Fiemme i 1991. Norgesmester på 50-kilometer fra 1989. Konkurrerte i en periode med mye doping.

Sjur Røthe
Tre VM-gull, blant dem fra 30-kilometeren i Seefeld i 2019. Vant femilla i Kollen i 2015.

Hans Christer Holund (1989 –)
Tre VM-gull, deriblant fra 50-kilometeren i Seefeld i 2019.

Skidronninger

Berit Mørdre (1940 – 2016)

En pionér som ble den første norske kvinnen til å bli tildelt Holmenkollmedaljen. Gull, sølv og bronse fra Grenoble-OL i 1968 og Sapporo i 1972. 13 individuelle NM-titler.

Berit Aunli (1956 –)

VM-dronning fra Oslo i 1982, der hun innkasserte tre gull og ett sølv. Gull, sølv og bronse fra OL. Vant også verdenscupen sammenlagt i 1982. Elleve individuelle NM-gull i perioden 1977–1982, deriblant to på den lengste distansen. Vant også tomila i Holmenkollen i 1981.

Anette Bøe (1957 –)

VM-dronning fra Seefeld i 1985 med to individuelle gull og en bronse, i tillegg til sølv på stafetten. Vant verdenscupen sammenlagt i 1985. Var i verdenstoppen gjennom nesten hele 80-tallet. Slo gjennom med NM-gull på 20-kilometeren, kvinnenes lengste distanse den gangen, i 1981. Har to seire på distansen fra Holmenkollen.

Ingen over, ingen ved siden: Her går Marit Bjørgen i mål som gullvinner på 30-kilometeren under OL i Pyeongchang i Sør-Korea i 2018. Foto: Lise Åserud / NTB

Bente Skari (1972 –)

Ble Norges første individuelle OL-vinner i damelangrenn, da hun slo alle på 10 kilometer klassisk i Salt Lake City i 2002. Fem VM-gull og fire sammenlagtseire i verdenscupen.

Marit Bjørgen (1980 –)

Tidenes mestvinnende kvinnelige langrennsløper, med 26 gull fra OL og VM. 84 enkeltseire og fire sammenlagtseire i verdenscupen.

Therese Johaug (1988 –)

14 VM-gull og 4 OL-gull. Var utestengt i to sesonger fra 2016 etter en leppesalve-tabbe, men har likevel tre sammenlagtseire i både verdenscupen og Tour de Ski. De to første sesongene etter utestengelsen dominerte hun langrenn på kvinnesiden fullstendig. La opp i 2022, men gjorde mesterskapscomeback under VM i Trondheim i 2025, og innkasserte tre sølv og en bronse.

Utenfor lista/runners-up:

Trude Dybendahl (1966 –)
Verdensmester på 5 kilometer fra Val di Fiemme i 1991. Var i verdenstoppen i ti år fra slutten av 80-tallet, og hadde sju enkeltseire i verdenscupen.

Maiken Caspersen Falla (1990 –)
Ett OL-gull og hele fem VM-gull. Manglende meritter på distanse gjør at hun ikke når helt opp.

Rettelse 30/12-21: Gjermund Eggen hadde ved en inkurie uteblitt fra lista over skikonger da denne saken først ble publisert 29/12-21. I tillegg ble Hallgeir Brenden lagt til på runners-up-listen.