Sportssjef Clas Brede Bråthen under hopp lag menn i stor bakke under VM på ski i Oberstdorf, Tyskland. Foto: Terje Pedersen / NTB
To stridstemaer i skikonflikten: Er Bråthen en varsler?
Det er to spørsmål retten kan måtte ta stilling til hvis konflikten mellom Clas Brede Bråthen og Skiforbundet ikke lar seg løse: Varsling og fast ansettelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hoppernes sportssjef har engasjert advokat etter at han fikk beskjed om at kontrakten hans ikke ville bli forlenget. Etter 17 år i stillingen vil han kreve fast jobb.
Idretten har unntak fra kravet om fast jobb etter en viss tid. Det gjelder blant annet spillere og trenere, og det som er definert som «andre ledere».
Et annet spørsmål er om Bråthens utspill som han ble advart mot i et skriftlig varsel i vinter, var en varsling. Da trer mekanismer som skal beskytte varsleren, i kraft, blant annet et forbud mot gjengjeldelse.
At kontrakten ikke forlenges kan bli sett på som en slik gjengjeldelse.
Bråthen fikk i vinter en skriftlig advarsel fra Skiforbundet. Den kom etter at han uttalte seg kritisk til at verdenscuprenn i hopp for kvinner ble avlyst i vinter. Da ble han advart mot at «lignende eller andre kritikkverdige forhold» ville kunne føre til oppsigelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Varsling er å melde fra om kritikkverdige forhold, og det mener jeg det har vært når skijentene blir kraftig forskjellsbehandlet. At han skriker ut om det, kan ses på som varsling, sier BI-professor Stig Berge Matthiesen ved institutt for ledelse og organisasjon.
To stridsspørsmål
En arbeidsgiver kan bare nekte arbeidstakeren å ytre seg hvis ytringen er egnet til å skade virksomhetens interesser, sier partner Maria Elena Kvalen i advokatfirmaet SANDS.
– Så har du i tillegg varslingsinstituttet. Det er også en del av ytringsfriheten, for en ansatt vil alltid ha lov til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, sier hun til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKvalen sier at det slik hun gjennom mediene forstår konflikten mellom Bråthen og Skiforbundet, er to stridsspørsmål som kan bli tatt til retten: Har Bråthen krav på fast jobb etter 17 år som midlertidig ansatt, og er han utsatt for en ulovlig gjengjeldelse mot varsling?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Har du gått fram på riktig måte når du varsler, så får du vern mot gjengjeldelse. Det dekker enhver ugunstig handling eller negativ reaksjon på at du har varslet. De tydeligste reaksjonene fra arbeidsgiver er typisk oppsigelse eller advarsler, men det kan også være omplassering, endring av oppgaver eller at en kontrakt ikke forlenges, sier hun.
Må varsle internt først
Kvalen påpeker at det er krav til at varslingen har skjedd på en forsvarlig måte for at et slikt vern skal utløses.
Mediene og offentligheten kan varsles hvis det er kritikkverdige forhold av allmenn interesse, arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet og hvis det er varslet internt først.
– Man må først ha varslet internt eller ha grunn til å tro at en intern varsling ikke vil føre fram eller være hensiktsmessig, sier advokaten.
Hun sier at slike offentlige konflikter ofte ender i en minnelig løsning gjennom et forlik fordi det er ønskelig å få til en rask avklaring.
Clas Brede Bråthens advokat Marit Håvemoen har ikke svart på om hun anser sin klients uttalelser kan oppfattes som varsling.
Skiforbundet har ikke kommentert spørsmålet om hvorvidt Bråthen-saken er vurdert som en mulig varslersak.
