Falla etter sølvet: – Svenskene har vært ampre og høye på seg selv

Maiken Caspersen Falla var overlegen i sin kvartfinal. Foto: Terje Pedersen / NTB
Maiken Caspersen Falla var overlegen i sin kvartfinal. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB

Maiken Caspersen Falla (30) trodde nesten ikke det hun så da hun knep sølvet på VM-sprinten i Oberstdorf.

Sølvet kom som en overraskelse på henne bak Sveriges Jonna Sundling. I tillegg var det to norske til i finalen, samtidig som Sveriges gullfavoritt Linn Svahn mislyktes. Maja Dahlqvist skuffet også.

Norge hevet seg etter en variabel sesong.

For Falla var sølvet godt som gull denne gangen. Og det gjorde ikke noe at svenskene ikke dominerte så mye som de har pleid å gjøre hittil i sesongen.

– De har vært veldig ampre og høye på seg selv. Da er det ekstra morsomt. Ja, Jonna vant, men hun er kanskje ikke den som har gått ut hardest. Da er det gøy at vi som lag klarer å slå tilbake. Selvfølgelig er det deilig. Det tror jeg alle kjenner på i dag, sa en strålende opplagt Falla i pressesonen.

Presterer alltid

30-åringen fra Fetsund har tatt medalje i mesterskap hvert eneste år siden 2011. Det står det respekt av.

– Ja, hva skal si? Jeg er kjempestolt og kjempefornøyd. Det var et veldig rart renn, det var ikke noe publikum og det var helt stille på stadion da de ropte opp navnet mitt. Det føles ikke helt som et VM egentlig. Men de sier at jeg har fått sølvmedalje, så jeg er fornøyd jeg.

– Sølv med en centimeters margin på Slovenias Lampic?

– Altså, jeg pleier alltid å tape når det er fotofinish på oppløpet. At jeg klarte å sette fram foten der kan du sette på gammel rutine. Det var litt flaks. Det var hell i hvert fall.

Falla er av det seige slaget når hun lukter edelt metall.

– Jeg tittet bort på henne. Jeg trodde hele tiden på oppløpet at det ville bli bronse, men så så jeg målstreken nærme seg, og da måtte jeg bare prøve. Dette var gøy.

Trøbbel

– Hva har dette å si etter den trøblete høsten og tidligvinteren du hadde?

– Jeg var i tvil om jeg i det hele tatt ville komme meg hit. Jeg tenkte at det kanskje ikke var så lurt å dra selv om jeg hadde denne friplassen. Men nå har jeg snudd det.

Falla forteller at det begynte å fungere ganske bra etter NM i Trondheim i januar, men at motgangen hadde satt seg i kroppen og litt i hodet.

– Det er litt uvant for meg som har bra selvtillit og troen på det jeg gjør. Men det fungerte så dårlig så lenge, så hodet trodde ikke på at det var over. Hodet hang ikke helt med da kroppen begynte å fungere igjen. Det var en overraskelse, men jeg har fått hodet på plass igjen takket være mye god hjelp.

Plutselig var hun tilbake der hun har pleid å være, og det er på pallen.

– I dag var jeg på plass igjen. Jeg klarte å tenke på det jeg var god for. Jeg kjørte mitt eget løp, og det har jeg øvd på lenge. I dag klarte jeg å fullføre. Jeg fikk en liten aha-opplevelse for to-tre uker siden. Da var jeg ute på ski, og tenkte at dette var gøy. Jeg hadde lyst til å gå mer etter to timer. Det er slik det har pleid å være. Jeg fant igjen skigleden, og da fikk jeg troen igjen.

Det var akkurat i tide til en ny medalje.

Personvernpolicy