Hynne etter supersesongen: Tror på ny fireårssyklus

Hedda Hynne jubler ved målgang på 800 m kvinner på siste dag av NM i friidrett på Fana stadion 20 september. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.
Hedda Hynne jubler ved målgang på 800 m kvinner på siste dag av NM i friidrett på Fana stadion 20 september. Foto: Ørn E. Borgen / NTB. Foto: NTB scanpix

800-meterløperen Hedda Hynne fikk sitt store gjennombrudd som 30-åring og mener bestemt at kroppen tåler minst fire år til med tøff trening.

Hynne og trener og samboer Erik Sakshaug tenker i bolker på fire år. Den siste ble avsluttet i år. Den neste syklusen starter nå.

30-åringen fra Telemark bor i Trondheim. I år senket hun norgesrekorden på 800 meter flere ganger, og merkedagen kom 15. september da hun klokket inn til 1.58,10 i Sveits. Det ble verdens nest beste tid i 2020. Kun kenyanske Faith Kipyegon var bedre med 1.57,68.

Plutselig er Hedda Hynne medaljekandidat om det blir noe OL i Tokyo i 2021. Hun sier at det ikke er aktuelt å satse på 1500 meter eller andre øvelser enn 800 meter.

– Det er stor forskjell på 800 meter og 1500 meter når det gjelder det aerobe innslaget, og da har vi startet litt for sent til å bli bra på 1500 meter. Derfor satser vi alt inn på 800 meter som spesialøvelse. Jeg tror at jeg holde på lenge med den motivasjonen jeg har nå og ha den samme gleden og energien. Hvis jeg fortsatt skal ha framgang, er det dét det står på. Du skal tåle treningen, men jeg tror at kroppen min kan holde på i en del år til. Det er ikke mange som har gått denne veien før meg, men jeg er overbevist om at jeg kan tåle en fireårssyklus til. Det er ikke noe problem. Vi har utfordret det faste mønsteret, og det har fungert, sier Hynne til NTB.

Det er mange som har latt seg imponere over det hun oppnådde i sommer.

– Det er flere folk som har fått med seg hvilket nivå vi driver på. Det er flere som følger med. Jeg startet sent og har følt meg fersk lenge, men jeg begynner å få mer erfaring nå. Det er mange som synes det er kult å se at jeg fikk et gjennombrudd som 30-åring. De ser at de fortsatt er mulig å prestere på et høyt nivå selv om du er 30 år og kvinne.

Plan

Hynnes motivasjon er naturlig nok på sitt aller beste der det meste gikk på skinner etter hvert.

– Vi la en plan i 2016 og tenkte fire år fram i tid mot OL i Tokyo. De neste årene kan vi «fintune». Det handler om å holde nivået. Det blir ikke snakk om å ta det samme jafset som jeg gjorde i sommer. Vi må være konkurransedyktige i mesterskap. Det er mye finjustering som skal til, og det gjelder å holde seg i ro i båten og vite hva som har gitt suksess hittil.

Hun sier at hun og samboeren har hatt litt tid til å tenke på hvordan usikkerheten har påvirket dem. Hun føler at de har taklet det ganske bra og at de kan fortsette i den stimen en stund til uten at ting er klarere enn det de er.

Hun skryter av jobben som samboeren har lagt ned.

– Han er en sindig trønder, men det er også trykk i ham skal jeg si deg. Han er god til å ta kloke beslutninger og beholde roen, og han er god til å ta imot innspill og vurdere dem og ta det seriøst. Det er lett for meg å la ham ta beslutninger, for jeg vet at de blir ekstremt nøye vurdert. Jeg stoler 100 prosent på ham. Og det er viktig, for jeg er en person som liker å ha kontroll og system på ting. Han har vist seg den tilliten verdig.

Anelse

– Når skjønte du at noe var på gang? At du kunne løpe mye fortere enn du noen gang har gjort?

– Jeg tror egentlig at jeg visste allerede i fjor at jeg hadde mer å komme med. Jeg hadde litt stang ut med heatene jeg kom i da. Det er 800-meterens natur. Du er nødt til å være tålmodig med hensyn til heatene.

I vinter ble følelsen bare forsterket.

– Jeg kjente godt i vinter at det var et uforløst potensial, og jeg tenkte at det kom til å bli bra. Så ble det en veldig usikker periode i mars-april der vi lurte på om det ble noen løp i det hele tatt. Da forsøkte å gjøre noen justeringer og skyve på formutviklingen.

Hun sier at duoen var på nippet til å starte OL-forberedelsene da samfunnet ble stengt ned og OL utsatt.

– Men så snudde vi på flisa og utsatte det hele. Det betyr kanskje at jeg var senere i form enn jeg har vært i de siste sesongene. Da jeg likevel fikk muligheten til å løpe, så valgte jeg å gjøre det. Jeg var bare glad for å få sjansen til å konkurrere. Jeg har snakket om bedre tider til mine nærmeste, og for meg føles det jeg har klart som en naturlig del av progresjonen. Jeg er komfortabel med måten jeg har gjort det på. Jeg løp 1.59 tidlig i sesongen med negativ splitt. Det er ikke min måte å løpe sistedelen fortere enn førstedelen. Da skjønte jeg at det var potensial.

Noen uker senere beviste hun at det ikke bare handlet om potensial, men at det var høyst reelt.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden