Sundby: – Det er en helvetes jobb som skal gjøres

Ryggproblemer kombinert med ikke altfor god form har gjort at sesongen til veteranen på langt nær er blitt som Røa-løperen hadde sett for seg.

Det var ikke slik det skulle bli etter at han tok sitt første etterlengtede VM-gull på 15-kilometeren i Seefeld sist vinter. Gullet skulle gjøre ham enda sterkere. I stedet endte det med en sesong helt uten pallplasser i verdenscupen.

Sesongen er allerede over. Sundby hadde bestemt seg for å stille i Birkebeinerrittet neste helg, men det ble avlyst på grunn av koronasituasjonen tirsdag kveld.

Det er usikkert om NM del to blir gjennomført i Lillehammer under NM-uka i slutten av mars.

– Hele sesongen har vært et rot. Det har handlet om å komme seg fra renn til renn, og det nytter ikke når du skal slåss med gutta som er i toppen, fastslår løperen som blir 36 år innen neste sesong er i gang.

Forklaring

Sundby har ingen god forklaring på hvorfor det ble sånn. Det hjalp selvsagt ikke at han fikk problemer med ryggen i oktober, bare noen uker før den nasjonale sesongstarten på Beitostølen.

– Jeg vet ikke hva dette er et resultat av. Jeg får bare anta at det er et resultat av ett år sløvhet etter VM i Seefeld.

– Ble du sløv? Det høres rart ut for en som ikke er kjent for å trene akkurat lite?

– Jeg må konkludere med at jeg ble sløv etter Seefeld for å kunne stille meg inn på jobben som skal gjøres. Nå skal det i hvert fall ikke handle om sløvhet, sa Sundby etter femmila i Holmenkollen sist søndag.

Der endte han på 12.-plass, 1.08 minutter bak vinneren Aleksandr Bolsjunov.

– Ryggen fungerte. Der var formen som ødela. Det er dette jeg har å gå på med om dagen. Det er bare å erkjenne at det blir en helvetes jobb som må gjøres inn mot neste sesong.

– Du startet opp sesongen tidlig og var mye på Olympiatoppen allerede i april når flere andre ikke hadde startet opptreningen til en ny sesong. Det ble lagt ned litt innsats sist vår også?

– Innsats og sløvhet er to forskjellige ting. Det er vanskelig å måle hvor mentalt til stede man er til enhver tid, hvor mye man pirker på detaljer. Jeg var mye mer rolig og avslappet sist vår, og det kan hende at det ikke var bra for meg. Det kan hende at jeg har godt av å være dritstresset, urolig og ikke trives med situasjonen, bare forstå at jeg må jobbe for å bli bedre hver eneste dag.

Trebarnspappa

Sundby, som blir trebarnspappa i løpet av våren, sier at han må legge alt annet til side i 365 dager og håpe at det hjelper til å snu det hele til positivt.

– Jeg må også sørge for å bli endelig kvitt ryggproblemene. Slik vinteren har vært i år har jeg hoppet fra skanse til skanse hele veien. Plutselig var det to uker på sofaen, og så visste jeg ikke om det var en prolaps eller hva det var. Disse ryggproblemene har stukket kjepper i hjulene for meg.

– Russlands Aleksandr Bolsjunov har satt standarden og er blitt verdens soleklart beste på distanse. Hva må gjøres for å ta igjen ham?

– Det handler ikke om ham i det hele tatt. For meg handler det kun om meg selv. Jeg kan ikke gjøre noe med ham. Om jeg er på mitt beste, får vi se hva det holder til. Men jeg har ikke vært i nærheten denne sesongen, og det er «dritfrustrerende».

Det at det har vært et såkalt mellomår, et år uten mesterskap, har gjort at det ikke er verdens undergang at det ikke har gått helt perfekt for Sundby.

– Men neste år er det dét. Da er det mitt siste VM, og da er det krise om det ikke er bra. Derfor har jeg ikke noe annet å gjøre enn å ta meg sammen.