Sundby åpner for OL-sesong utenfor landslaget

Langrennsveteranen fra Røa realiserte et stort karrieremål da han fikk sitt etterlengtede individuelle mesterskapsgull i Seefeld-VM sist vinter. Nå er blikket rettet framover. I første rekke mot den kommende sesongen, deretter Oberstdorf-VM neste vinter.

Mesterskapet i Tyskland kan bli Sundbys karrierepunktum, men 34-åringen innrømmer at 15-kilometeren i klassisk stil under Beijing-OL året etter frister. Spørsmålet er bare om 35-åringen får livet som familiefar til å gå i hop med satsing mot Kina-mesterskapet.

Med kone i full jobb og to aktive sønner krever det sitt å få hjulene til å gå rundt på hjemmebane. Det gjør at Sundby tenker i nye baner for egen del rundt en eventuell OL-sesong i 2022.

– Jeg tror Oberstdorf-VM muligens er det siste året jeg går på ski i tradisjonelle rammer, sier han til NTB – og røper så at det kan være et alternativ å la yngre krefter slippe til på landslaget.

– Jeg ser at jeg er mindre på samling, jeg ser at jeg i gruppa ikke kan bidra så mye som jeg gjorde, så på et eller annet tidspunkt blir det en avveining om jeg skal gi plassen til en ung fyr framfor at jeg opptar den, sier 35-åringen.

Høyde

Sundby har i liten grad vært med på landslagssamling i sommer og høst. Hensynet til familien har gått foran. Slik blir det også i årene som kommer.

– Så lenge vi finner en god løsning på det med skiforbundet, vil jeg kanskje tenke at det på sikt, etter Oberstdorf, er smart å putte inn noen annen enn meg i landslaget, sier veteranen ærlig.

– Betyr det at du da er ferdig som skiløper?

– Nei, og det har jeg heller ikke sagt, smiler Sundby, før han så kommer inn på det som er stikkordet med hensyn til Beijing-OL i 2022: Høyde.

Konkurransene under vinterlekene om tre år går på 1850 meter. Det vil føre til at mange kjører et til dels omfattende høyderegime i forkant. Det passer dårlig med Sundbys familiesituasjon.

– Jeg kan ikke reise 120 døgn i høyden. Det går ikke, sier 35-åringen – og fortsetter:

– Hvis folk da sier at du ikke blir tatt ut til OL uten å forberede deg slik vi mener er best, må jeg si «OK, men det går ikke for meg». Men jeg kan ikke sitte her og si at 15 kilometer klassisk i Beijing ikke frister, sier han.

Mye å gi

Landslagstrener Eirik Myhr Nossum sier han hele tiden har vært opptatt av å prøve å tilrettelegge for alle på laget. Det har han ingen planer om å endre på. Han er samtidig klar på at høydetrening i forkant av Beijing-OL er noe nær et «must».

– Jeg tror jo at hvis du skal lykkes i det mesterskapet, må du være noe i høyden. 120 dager tror jeg ingen kommer til å være, men en del i høyden kommer vi til å være. Det har til nå vært vanskelig å få til for Martin, sier Nossum.

Han forstår godt Sundbys situasjon og er forsiktig med å mene noe om hvilke muligheter langrennsveteranen har dersom han eventuelt overlater landslagsplassen til andre foran OL-sesongen.

– Jeg skal ikke begynne med noen «landslag eller ikke landslag»-argumentasjon, men jeg ser at det er tøft å skulle kombinere det å være verdens beste langrennsløper med det å være verdens beste pappa. Han er heldig å ha ei fantastisk kone som tar og har tatt mye på hjemmebane mens han har kunnet reise rundt på guttetur i verden, men det går ikke i all evighet, sier Nossum.

Suksesstreneren er samtidig tydelig på at han mener Sundby fortsatt har mye å gi.

– Han har fortsatt mye å bidra med. En ting er det resultatmessig, men også inn i laget. Jeg håper å beholde de beste skiløperne på landslag, og så skal jeg forsøke å tilrettelegge så lenge det er mulig, lengst mulig, sier Nossum.

Motivasjon nok

Hovedpersonen ser at det å skulle tilrettelegge for utøvere med familie ikke er hverdagskost for skiforbundet.

– Det har ikke vært så mange situasjoner som dette. Jeg er den eneste her, bort sett fra Pål (Golberg), med full familie og fullt opplegg med skitrening på torsdager og turn på mandager. Det er ikke mange som har de samme erfaringene, så vi får prøve å lære litt underveis, sier 35-åringen.

Tvil imidlertid ikke på at lysten til å gå ytterligere et OL for Norge er til stede.

– Jeg ser at mine rammer endrer seg for hvert år, og det er i hvert fall ingen levelig situasjon at jeg tvinges inn i rammer jeg ikke lenger passer i. Så må man sammen bestemme seg for hva man kan tillate eller ikke, men motivasjonen strekker seg nok gjennom en 15-kilometer i Beijing, sier han.