Stöckl utfordret hopperne: – Mange var ganske lange i ansiktet

Hopplandslagssjef Alexander Stöckl ville vite om spillerne har tenkt på hva de skal gjøre den dagen karrieren er over. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Hopplandslagssjef Alexander Stöckl ville vite om spillerne har tenkt på hva de skal gjøre den dagen karrieren er over. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hopptrener Alexander Stöckl er glødende opptatt av at elevene hans ikke skal være likegyldige til livet etter karrieren. Nå får han drahjelp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Østerrikeren har sett skihoppere stå på bar bakke etter endt karriere, enten den har vært lang og innholdsrik eller langt kortere enn utøveren selv hadde sett for seg. Østerrikeren brenner for at ikke flere skal havne i samme situasjon.

– Skihopping er ikke som enkelte andre idretter der du tjener så mye mens du holder på at du ikke trenger å jobbe etterpå, sier han til NTB.

Daniel-André Tande og de øvrige landslagshopperne er pålagt å ta noe trenerutdanning gjennom Norges Skiforbund, men Stöckl legger ikke skjul på at han gjerne skulle sett flere kombinere idrettssatsingen med andre former for studier også.

Mangel på tid er ingen unnskyldning.

– Skihopping er en idrett med høy intensitet på trening, men over en veldig kort periode sammenlignet med utholdenhetsidrett der mengde er helt avgjørende. Skihoppere har god tid, altså. De har god tid mellom øktene, fra konkurranse til konkurranse eller på reise, til å ta en bok og lese, sier østerrikeren engasjert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Øyeåpner

Daniel-André Tande. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Daniel-André Tande. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Nå får hoppmiljøet bistand utenfra til å rette oppmerksomheten mot utøvernes framtidsutsikter etter at karrieren er over. Nylig ble det inngått en sponsoravtale med bemanningsselskapet Eterni, som blant annet skal bistå Daniel-André Tande og de øvrige profilene med karriereveiledning.

Tande innrømmer at han i større grad enn tidligere retter blikket framover mot tiden som «hopp-pensjonist».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg begynner å nærme meg et stadium der jeg er mer og mer klar for å tenke på livet etter idretten. Det har vært mange år der jeg ikke har tenkt på det i det hele tatt, og hver tanke på det har vært demotiverende, men det siste året har jeg tenkt på hva jeg kunne gjort, og om jeg skulle tatt noen studier ved siden av, sier han til NTB.

Kongsberg-gutten har flere sesonger preget av skader bak seg. I fjor ble han i tillegg alvorlig syk. Det var en øyeåpner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke nødvendigvis sikkert at alt blir helt bra etter en sånn sjau. Først da begynte jeg å tenke litt på det, sier han.

På spørsmål om hva som kunne vært interessant å gjøre etter karrieren, svarer lysluggen:

– Ingeniør. Det eller håndverker av noe slag. Gjøre noe fysisk.

Lange i ansiktet

Tandes tanker rundt egen jobbframtid er musikk i landslagssjef Stöckls ører. En landslagssamling i Spania for noen år siden avdekket at fokuset på den slags ikke var det største blant elevene.

– Jeg tok en runde med gutta og spurte «hva gjør du hvis du skader deg nå og fra i morgen ikke kan fortsette karrieren din?». Da var det mange som var ganske lange i ansiktet, sier østerrikeren.

– De hadde ikke tenkt på det?

– Nei. Du tenker ikke på det mens du holder på. Du er kanskje i form og gleder deg til sesongen. Men de må faktisk begynne å tenke at det kan skje. Kanskje kommer det en korsbåndskade, eller kanskje er de ikke gode nok. Så er det slutt. Det kan skje neste uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Veteranen Anders Fannemel mister hele kommende sesong nettopp som følge av en korsbåndskade.

– Jeg tror situasjoner som oppstår, som den med Fannemel, gjør noe med utøverne. De begynner å tenke. Det er en positiv ting ut av det negative som har skjedd, sier Stöckl.

Mer enn bare skihopper

Anders Bardal i samtale med hopptrener Alexander Stöckl. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Anders Bardal i samtale med hopptrener Alexander Stöckl. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Eksempler på utøvere som har kombinert toppidrettssatsingen med skolegang er det selvsagt flere av. Verdens beste kvinnelige skihopper, Maren Lundby, er ett. Tidligere storhopper Anders Bardal byttet ut lange svev i hoppbakken med bankjobb.

– Bardal tok utdanning mens han holdt på. Det er det beste eksempelet. Se på ham. Alt er i orden. Helt perfekt. Han vant verdenscupen sammenlagt, så det er fullt mulig. Ferdig snakket, sier Stöckl om trønderen.

Han er samtidig opptatt av at utøverne ikke kan pålegges studier.

– Vi kan ikke tvinge noen til å ta utdanning, men vi kan i hvert fall si det ofte nok, smiler landslagssjefen, som vil at utøverne hans skal definere seg mot mer enn bare en skihopper.

– «Hva hadde jeg vært uten skihopping?». Er det noen som sier det, har vi som system gjort noe feil, sier han.

Hoppsesongen innledes med NM liten bakke i Midtstuen kommende helg.

VIDEO: Stöckl om Norge: – Hjemme er her