Sirkus Aunli for 34 år siden

Dramaet handlet om hvilken teknikk løperne skulle bruke. Mesterskapet i Tirol for 34 år siden ble det siste der øvelsene ikke var delt opp i rene klassisk- og skøytedistanser.

I stedet endte VM-dagene fra 16. til 27. januar opp i et salig kaos der få visste hva som ville skje.

– Det var et sirkus uten like, og det startet under verdenscuprennene i Davos en måneds tid før mesterskapet i Seefeld. Der hadde de ordnet soner der vi var nødt til å gå klassisk, men det var to stykker som gikk skøyting der, og det var Andi Grünenfelder og jeg. Vi pigget gjennom de sonene, og den tremila vant jeg med 1.30 minutter foran Pål Gunnar Mikkelsplass, som gikk klassisk, forteller Ove Aunli til NTB.

Vi møtte ham under NM i Meråker, der Aunli var sent og tidlig i Strindheims smørebod sammen med Norges mest kjente skipappa, John Northug.

Slik de gjør stort sett hver helg vinteren igjennom.

Leven

Erfaringene fra Davos gjorde at det var helt åpent hvordan det ville bli i Seefeld. Motstanden mot skøyting var heftig.

– Etter Davos ble det et underlig leven før vi dro til Seefeld, og det var ingen som visste hva som skulle gjøres for å få en slutt på dette. Men de klarte ikke å stoppe det, og jeg var nok litt forut for min tid når det gjaldt denne skøytingen, og jeg hadde nok en liten fordel der, sier Aunli.

Mannen fra Kyrksæterøra sier at han hadde trent litt skøyting selv om det var vanskelig. De oppkjørte sporene var ikke akkurat som i dag.

– Jeg fikk ordentlig dreisen med venstrefoten før jeg dro nedover. Høyrefoten var ikke like bra. Det var nok litt tilfeldig at det ble venstrefoten. Jeg husker ikke alt som skjedde, men det var i hvert fall store krefter i sving for å få det stoppet, og spesielt Norge var hissige, sier Aunli.

Irriterende

Rett før mesterskapet kom i gang ble det vedtatt at det kunne skøytes, og det visste Aunli å utnytte. Han tok sølv på tremila, distansen som innledet mesterskapet.

– Det endte opp med å bli mitt beste mesterskap noen gang. Det ble sølv på tremila, så trynet jeg på 15 kilometer, det ble gull på stafetten og bronse på femmila.

Kanskje kunne det ha blitt nok en medalje uten det fallet på 15-kilometeren.

– Jeg testet sporet i forkant og fant ut det gikk an å kjøre innersving et sted det gikk fort. Så gikk det ikke likevel, og jeg havnet i en kvistdunge. Det gikk i hvert fall 45 sekunder før jeg kom meg opp igjen. Det var 15 kilometer jeg var best på, og jeg gikk nok glipp av en topplassering etter det fallet.

Snedig

Ove Aunli var en av dem som adopterte skøyteteknikken fortest, men TV-bildene fra den gangen viser at det ikke var alle som behersket å gå på ski uten smurning.

– Det var en snedig tid når du ser tilbake på bilder og slikt. Vi hadde en skoleklasse på besøk nylig, og de spurte meg om «kunne de ikke å gå på ski eller?", sier Aunli med en latter.

– Det var rare greier. Legene mente det var skadelig, og noen mente at du kunne få vondt i ryggen og hofter og alt mulig, men det viser seg at skøytingen er mindre skadelig en klassisk. De som mente at det var skadelig, tok nok feil, smiler Aunli.

– Det er en helt annet idrett det de driver med nå, sammenlignet med det vi holdt på med. Det ser jo helt forferdelig ut det vi holdt på med. Vi brukte lange staver og ski som var 2,10 meter. Det var ikke noe skøyteski den gangen.