Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det vekket stor glede i Russland og ditto forargelse i andre land da Verdens antidopingbyrå (WADA) i september opphevet utelukkelsen av RUSADA. Da hadde den russiske antidopingorganisasjonen stått utenfor i tre år etter avsløringer om omfattende dopingjuks i russisk idrett.
Det fulgte med flere krav for å ta russerne inn i varmen. Blant annet skulle WADA få full tilgang til tidligere data og prøver fra det skandalebefengte antidopinglaboratoriet i Moskva. Det skulle skje innen nyttår, men like før jul måtte fem WADA-eksperter reise hjem fra den russiske hovedstaden med uforrettet sak.
Russiske myndigheter sa at ekspertenes utstyr til å hente ut data ikke var godkjent av landets lover. Dersom ikke WADAs krav blir oppfylt innen fristen, frykter RUSADA-direktør Jurij Ganus konsekvensene.
– Vi står på kanten av avgrunnen. Jeg ber deg om å beskytte nåtiden og framtiden for en rettferdig idrett samt dagens og framtidige generasjoner av idrettsutøvere, sier Ganus i en direkte bønn til Russlands president Vladimir Putin, ifølge BBC.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGanus mener det trengs en løsning umiddelbart. Tiden er knapp.
– Det er vanskelig å gjenvinne tillit når fortidens spøkelser forhindrer oss i å bevege oss framover. Spørsmålet er ikke hvor mange positive prøver det vil bli funnet i laboratoriet i Moskva, men hva vi vil gjøre med det, sier Ganus.
– Enhver obstruksjon i undersøkelsen av laboratoriet i Moskvas database, om vi liker det eller ikke, tyder på at noen har interesse av å hemme undersøkelsen og overførselen av data og prøver, sier han videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenWADA utestengte RUSADA i november 2015 etter at McLaren-rapporten dokumenterte omfattende og myndighetsassistert dopingjuks i årene 2011 til 2015. Sentralt i dette sto antidopinglaboratoriet i Moskva.
Mangelen på adgang til data fra Moskva-laboratoriet har vært en hemsko i forsøket på å stille de skyldige til ansvar for dopingjukset. I februar omgjorde Idrettens voldgiftsrett (CAS) straffene mot 28 av de 43 russiske idrettsfolkene som av IOC var diskvalifisert og utestengt for å ha bidratt til og profittert på dopingjukset.
Så langt har bare to internasjonale særforbund, friidrett (IAAF) og skiskyting (IBU), innledet disiplinærsaker basert på opplysningene i McLaren-rapporten. IAAF har siden november 2015 nektet russere deltakelse i internasjonale konkurranser, unntatt håndplukkede idrettsfolk som må konkurrere som nøytrale utøvere.
