Skigymnaset i Stams har produsent talenter siden 60-tallet. Foto: Stein Erik Kirkebøen
Skigymnaset i StamsVerdensmesterskolen
– Det var en fantastisk tid med mye læring både på skolen og i idretten i et svært godt miljø. Jeg trivdes veldig godt, og fikk venner jeg har fremdeles, sier hopptrener Alexander Stöckl om tiden på skigymnaset.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
STAMS, ØSTERRIKE (ABC NYHETER): På 1970- og -80-tallet var det noe nesten mytisk over skigymnaset i Stams. Etter at østerrikerne hadde vært borte fra hopptoppen i årevis, kom de tilbake. De kom tilbake med den ene topphopperen etter den andre. Og alle hadde gått på skigymnaset i Stams.
Til sammen har Stams-elever vunnet 28 OL-gull, 72 VM-gull og 3 gull i Paralympics, det aller meste i hopp og alpint. Til sammen har de vunnet 330 medaljer i OL, Paralympics og VM.
Drømmer om å bli «en ny Hirscher»
Og flere skal det bli. Paul Vonier håper å bidra til det der han står i servicerommet og filer enda litt på stålkantene på ett av sine skipar.
– Jeg liker å preppe skiene mine selv. Det er jeg som vet best hvordan jeg vil ha dem, sier 18-åringen som er i gang med sitt 5. år som elev på verdensmesterfabrikken i Stams. Han går der ikke for å bli smører eller servicemann.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Paul Voniers forbilde er den østerrikske stjernen Marcel Hirscher. Foto: Stein Erik Kirkebøen
– Nei, det er sånt du lærer hjemme. Marcel Hirscher er forbildet mitt, og jeg drømmer om å bli som ham, toppalpinist. For å realisere den drømmen går jeg her, dette er det beste tilbudet. Når jeg ikke målet, kan servicemann være et alternativ, sier Vonier til ABC Nyheter.
Det er bare en time hjem til alpinbakkene i Montafon i Vorarlberg hvor han vokste opp, men Paul innrømmer at det var tøft å flytte fra venner og familie og inn på et firemanns rom i Stams.
– På en måte var det brutalt, samtidig ble det litt lettere nettopp fordi vi var fire på rommet, det var alltid noen der og det var flere kompiser å forholde seg til og velge mellom. Det var rett og slett kult.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkoletilbudet
Skigymnaset i Stams har to skolelinjer som begge går over fire år, ett år lenger enn i vanlige skoler: almen linje (gymnas) og en handelsskole som kan utvides med et ekstraår til også å gi studiekompetanse.
Følgende skigrener står på timeplanen
Alpint (50 prosent av elevene)
Hopp (20 prosent)
Langrenn (10 prosent)
Kombinert (10 prosent)
Snowboard (freestyle) (10 prosent)
Skolen er også kul. Men arbeidslivet er tøft.
– Alle som går her, og på de andre skigymnasene, kan ikke komme på landslaget. Mange går inn i trenerjobb på ett eller annet nivå. Det viser seg at elevene her fra klarer seg godt i livet etterpå, sier Frederic Kohl, internatleder og fransklærer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Begynnelsen var en nedtur
Suksesshistorien i Stams begynte med en skikkelig fadese i Chile. Fra alpin-VM i august 1966 reiste den østerrikske troppen hjem med to bronse– og en sølvmedalje i bagasjen. Alt for lite for den store alpinnasjonen.
– Det var så dårlig at man ikke bare begynte å lure på hva som hadde gått galt. Man skjelte til og med til hva de gjorde i andre land, forteller direktør Arno Staudacher ved skigymnaset.
Skoledagen
06.30-07: Frokost, smøre matpakke
07-08 : Studietid
08.15-13: Skole
13-14 : Lunsj
15-18 : Trening
18.30-19.30: Middag
- 21.30: Studietid
22.00: Ro
– Da fant de ut at franskmennene hadde skoler hvor talentfulle ungdommer fikk tilrettelagt undervisningen slik at de også kunne satse for fullt på idrett.
Direktør Arno Staudacher ved skigymnaset. Foto: Stein Erik Kirkebøen
Og så gikk det fort. Året etter, i 1967, sto Østerrikes første skigymnas klart i Stams, et lite skolested langs jernbanen fire, fem mil vest for Innsbruck mest kjent for sitt gedigne kloster. Ni år senere fikk skolen sin første olympiske mester da Karl Schnabl gikk til topps på hjemmebane, i storbakken i Innsbruck i 1976.
Artikkelen fortsetter under annonsenSiden har alle de beste østerrikske hopperne gått ved skolen, med ett unntak; Georg Morgenstern. Også en rekke gode alpinister, med Benjamin Raich som det aller største navnet, har fått sin utdannelse her.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har også eksportert en rekke trenere. Akkurat nå har Norge, Tyskland, Polen, og Kina hopptrenere med bakgrunn fra skolen, sier direktør Staudacher.
– Trygt og godt
Alexander Stöckl, den norske landslagstreneren i hopp, gikk selv på gymnaset.
– Jeg bodde på firemannsrom, gikk på skolen i fem år og tok toget to timer hjem hver fredag og tilbake mandag morgen. Fem fantastiske år som jeg bare har gode minner fra. Etterpå jobbet jeg der i elleve år, sier han til ABC Nyheter.
Landslagstrener Alexander Stöckl gikk selv på skigymnaset i Stams. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– For en nordmann høres det spesielt ut at ungdommer reiser hjemmefra i 14-års alderen for å bo på treningsleir og fokusere på idrett og skole 24 timer i døgnet i årevis.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er nok ikke så spesielt for østerrikere. Og elevene blir tatt godt vare på 24 timer i døgnet av lærere og trenere som er dyktige pedagoger, foreldrene kan stole på at de har det trygt og godt, og de reiser hjem hver helg, sier Stöckl.
Utdannelsen er like viktig som idretten
– Men dette er ikke en treningsleir, understreker internatleder Kohl.
– Det er en skole med et sportstilbud. Elever som ønsker å satse i en av idretten vi har på programmet, får alle muligheter til å kombinere idrett og utdannelse her. Men utdannelsen er like viktig som idretten. Det hjelper ikke hvor god en elev er til å hoppe, henger han eller hun ikke med på skolen, så får de ikke være her.
Åpent for nordmenn
Foruten østerrikere har skolen i år noen få elever fra Tyskland, Sveits Tsjekkia og Russland.
Ingen norske elever har gått ved skigymnaset i Stams, men de er hjertelig velkomne. For at de skal komme inn, må de bestå opptaksprøven og de må beherske tysk så godt at de kan følge undervisningen.
Skolen har rundt 180 elever (110 gutter og 70 jenter) som betaler 5800 euro i året for skole, trening og internat. Hvert eneste år kommer 40-50 elever som har bestått opptaksprøvene som strekker seg over to dager, inn på skolen. Det er populært å gå på skolen; bare halvparten av søkerne får plass.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Psykologer
– Elevene kommer fra hele Østerrike, men også de som kommer fra nabolaget og egentlig kan rusle hjem, må bo på skolen. Det er en viktig del av konseptet. Dette handler om mer enn å utdanne seg og å bli idrettsutøver, det handler også om å bygge holdninger og kultur. Elevene får alt her, mat, skole og veldig gode treningsfasiliteter av alle slag. I tillegg kommer hver eneste ettermiddag både tre fysioterapeuter og to idrettspsykologer for de elevene som har bruke for slike tjenester, sier Kohl.
Internatleder Frederic Kohl ved skigymnaset i Stams. Foto: Stein Erik Kirkebøen
– Psykologer?
– Ja, det psykiske er viktig for idretten - og for skoleinnsatsen, og psykologtilbudet er populært. Mange ønsker å snakke med fagfolk med taushetsplikt om mye forskjellig, alt fra hjemlengsel til mestring av konkurransenerver.
Og kanskje er det psykologer de østerrikske hopperne trenger? I hoppmiljøet er det snev av krise, det har gått mer enn 30 verdenscuprenn siden sist en østerriker vant.
Direktør Staudacher tror det ordner seg.
– Vi har flere store talenter på gang.
