Øyvind Alsaker: – Filming er en kreftsvulst i fotballen

– Beklager hvis hodet ikke henger helt med. Det ble null soving i natt.

Det går fint! Du kommer jo rett fra Russland. Hvordan var det å kommentere semifinalen mellom England og Kroatia?

– Det var på mange måter et av høydepunktene i VM. Det sto så mye på spill for begge nasjonene. Det var også første gang i historien semifinalen gikk uten en av de fire store. Det gjorde det spesielt. I tillegg hadde du et England som skulle bøte på «52 years of hurt». Kroatia er også et lag man kan identifisere seg med: De er en liten nasjon, med færre folk enn oss, så det er imponerende at de har nådd helt til en VM-finale. Det er en gigantisk pretasjon og en stor overraskelse.

Hordan har en liten nasjon med om lag fire millioner innbyggere greid å nå så langt?

– De har hatt litt flaks. De har vunnet kvartfinale og åttendelsfinale på straffekonkurranse. Så vant de semifinalen på ekstraomganger. Det forteller noe om marginer. Men de har også et godt lag, med noen av verdens beste spillere. Det var nødvendig at de var med og i form. Hadde de ikke vært det, hadde det vært håpløst. Det er også en prestasjon fordi det er mye uro i kroatisk fotball, så dette har skjedd litt mot alle odds. Og så har de hatt en jernvilje. De var fullstendig utslåtte etter kvartfinalen. At de greier å samle seg til en ny, heroisk innsats sier litt om mentaliteten.

Les også: Mani Hussaini: – På tide å slippe andre krefter til

Sett bort fra semifinalene: Hva kommer du til å huske best fra VM i Russland?

– Det er sånne ting som dukker best opp når man har fått det litt på avstand. Men det er nok de store kampene, med all dramatikken. England som ble kvitt straffespark-spøkelset, og Mexico som rystet regjerende verdensmestere Tyskland. Å danse med meksianske fans etterpå var gøy.

Noen andre øyeblikk som har festet seg?

– Russland mot Kroatia i kvartfinalen. Det var vertsnasjonen, det ble ekstraomganger – det var den ultimate dramaturgien. Det er nok det sterkeste øyeblikket, hvis jeg skal velge ett.

Hvilke spillere har overrasket deg?

– Det er alltid noen spillere som overrasker. Som Russlands Denis Tsjeryjev, som startet som reserve og endte opp med fire VM-mål. Og Englands Harry Maguire, som bare var tilskuer under EM for to år siden. I år var han kanskje Englands viktigste spiller.

Mange av de største favorittene røk ut tidlig. Har det vært underdogenes VM?

– At regjerende verdensmester går ut i gruppespillet har blitt en vane. Men det var et sjokk at Tyskland forsvant. Og mange store nasjoner ble skrelt bort tidligere enn ventet. Spania var tidlig ute. Og Brasil var ute allerede i kvartfinalen. Det er uvanlig for dem. Heller ikke Argentina med Messi eller Portugal med Ronaldo nådde særlig langt. Det har vært en Europa-dominans, og det har vi sett en tendens til i de siste mesterskapene. At Kroatia har kommet så langt som de gjorde, og at Sverige kom til kvartfinale, er en prestasjon.

Les også: VMs best likte programleder

Før VM var det flere som tok til orde for en boikott. La det en demper på VM-stemningen for din del at Russland var arrangør?

– Ja. Under EM i Frankrike for to år siden var vi i Marseille. Der så vi russiske hooligans gå løs på engelske supportere. Det var ubehagelig, og det gjorde tanken på et VM i Russland litt kjipere enn den ellers ville vært. Og så har det jo vært et politisk VM. Det med boikott er en diskusjon vi som reiser og dekker dette har. Vi snakker om det, men det er få som tyr til boikott. Det handler først og fremst om at det blir nesten umulig å sette en grense. Er det greit med all korrupsjonen i Brasil? Og ikke greit i Qatar? Hvor går grensen? Det må hver enkelt kjenne på selv. Når man ser på hva fotball-VM betyr for deltakerne og for fansen, og hvilke opplevelser en får på banen, er det unikt. Når man er der for å formidle dét, får man gjøre det. Jeg kan ikke spe ut den jobben med en politisk analyse. Det blir en naturlig del av min jobb å legge det ned. Så har vi dyktige nyhetsjournalister som gjør sin jobb, og som har det kritiske fokuset de må ha.

Hvordan har det vært å jobbe som journalist i Russland?

– Det har vært fint. Det er et av de beste mesterskapene jeg har vært på, arrangementsmessig. Det var bra logistikk, helt på høyde med Tyskland i 2006, og de har jo rykte på seg for å være gode på sånt. Det har vært gemyttelig stemning, og jeg har ikke observert noe stygt med aggressive supportere. Det har også vært dempet tilstedeværelse av politi, de har holdt lav profil, og det har vært lite våpen å se. Det var ikke som i Italia i 1990, da det rullet tanks utenfor stadig. Det var en helt annen opplevelse.

I år var første gang man tok i bruk VAR – videoassistert dømming – i et VM. Hvordan fungerte det?

– Det var første gang VAR ble brukt i et VM, så det var naturlig at det ble noen situasjoner. Men det var ikke for mange av dem, og mot slutten av VM forsvant de nesten helt. Det handler om å vurdere hvilke situasjoner VAR skal inn i. Jeg synes det har fungert fint. Det har vært en høyere andel korrekte avgjørelser, samtidig som diskusjonen om dommeravgjørelser har fått leve videre hos publikum. Det må kunne kalles en suksess.

Les også: Lars Gule: – Hent hjem norske IS-sympatisører fra Syria

Hva var din holdning til VAR før VM?

– Jeg har vært veldig kritisk til VAR. Men når de falt ned på den modellen som de gjorde, synes jeg det har fungert fint. De holdt seg til å kun bruke VAR i situasjoner med røde kort, scoringer og så videre – konkrete, objektive ting der du kan få en korrekt avgjørelse. I en del andre situasjoner må man bruke skjønn: De største problemene i mesterskapet har vært hands og holding. Et problem vi så var at spillerne tidvis brukte mye tid på protester, og dommerne lot det skje. Det ble parodisk i enkelte kamper, men det forsvant etter hvert. Det er utfordringer, men alt i alt synes jeg det ble håndtert bra.

Det er umulig å snakke årets VM uten å nevne Neymar og hans skuespill. Den sveitsiske TV-kanalen RTS Sport regnet ut at stjernespilleren i løpet av fire kampen lå på gresset i 14 minutter til sammen. Hva synes du om den slags oppførsel?

– Filming er en kreftsvulst i fotballen. Det kan fort spre seg og bli ødeleggende. Neymar blir utsatt for mye stygt, men jeg skulle ønske han var en sånn en som spratt opp igjen og tok alt som kom. At han overdriver når han blir felt er forresten én sak, men at han filmer når han ikke blir tatt, er noe annet. For meg blir Neymar en mindre spiller med den oppførselen. Jeg mister respekt for ham. Men han er ikke alene om å filme. Derfor er det et problem. Det er små marginer som avgjør kampene, og det er mye som står på spill, så da er det fort gjort å ty til ulovligheter. Men det er viktig å få bukt med den. Den jevne supporter skaper fortsatt rammene rundt kampene, og skaper den festen det er. Dette er nok noe som sårer fans mer enn noe annet. Det er noe med den kontrakten du har med fansen. Den må du prøve å ikke bryte.

Les også: «Frp er en ukultur fra land vi ikke vil sammenligne oss med»

NRK og TV2 har delt på rettighetene til VM. Finalen var det NRK som fikk. Er det surt å ikke få kommentere den?

– Et eller annet sted i egoet samler man jo på finaler. Samtidig har vi hatt en bra avtale de siste mesterskapene. Og vi fikk begge semifinalene, som er veldig stas. Jeg lever godt med den modellen.

Hvordan er arbeidshverdagen som kommentator under fotball-VM?

– Man står opp klokken seks eller syv, sitter en time i kø i en taxi til flyplassen, reiser noen timer, ny taxi, ny kø, og så har man alt fra to til fire timer til man skal av gårde til en kamp. De timene må man bruke så man er best mulig forberedt. Det er mulig man må lese seg opp, sove en time, eller trene eller spise litt for å vekke overskuddet. Så er det kamp klokken ni lokal tid, den varer til tolv, så er du tilbake på hotellet klokken ett og håper du har et senere fly neste dag. Det er lange dager, og intens virksomhet. Det er befriende når kampen begynner.

Artikkelen ble først publisert i Dagsavisen 13. juli.