– Volvo Ocean Race er større enn fotball-VM

Sophie Ciszek har rollen som baugkvinne, som innebærer tunge tak og ekstreme påkjenninger nå forholdene er tøffe. Foto: Volvo Ocean Race
Sophie Ciszek har rollen som baugkvinne, som innebærer tunge tak og ekstreme påkjenninger nå forholdene er tøffe. Foto: Volvo Ocean Race

Målt i forretningsverdi er Volvo Ocean Race på størrelse med fotball-VM, ifølge Knut Frostad. Etter omleggingen til én felles båt har racet aldri vært villere, våtere eller jevnere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En sommerdag i 1995 ringer Knut Frostad til Kjell Inge Røkkes Kværner angående et vanvittig prosjekt i norsk målestokk. Frostad, en av Norges mest meritterte seilere, er på jakt etter 80 millioner. Målet er å delta i et av de gjeveste racene en seiler kan delta i: Whitbread – Around the world, i dag kalt Volvo Ocean Race.

51-åringen får napp. Sponsingen skjer mot at båten, kalt Innovation Kværner, bygges ved det norske verftet i Mandal. Industrikonsernet har planer om å gjøre butikk globalt og anser seilasen som god eksponering.

Knut Frostad. Foto: Heiko Junge / Scanpix
Knut Frostad. Foto: Heiko Junge / Scanpix

Med Frostad som skipper seiler fire av Norges beste seilere samt et øvrig internasjonalt mannskap ut fra Southampton og ender til slutt på en fjerdeplass sammenlagt. Fra tidligere hadde han vært med en svensk båt i 1993, og deltar på nytt med båten Djuice Dragons i 2001-02 og Brasil 1 i 2005-06. Han er den største norske profilen innen racet og har på mange måter definert norsk seilsport internasjonalt.

Men det er som adm. direktør for Volvo Ocean Race han har har markert seg mest. 20 år etter at Innovation Kværner gikk i mål står Frostad bak omleggingen som har gitt den mest nervepirrende avslutningen i racets 45 år lange historie.

– Ser du på forretningsverdien er seilasen større enn fotball-VM. Sist jeg var sjef hadde vi 72.000 business-gjester i havnene. Vi holdt på i halvannet år med å hente inn sponsorer, og hadde litt flaks med timingen. Kværner hadde internasjonale ambisjoner og vi kunne tilby dem tilgang, sier Frostad.

– Håpet det skulle bli jevnt

Juni 2018: Regnet høljer ned over Gøteborg og Sophie Ciszek har søkt ly under tak utenfor paviljongen der det serveres småretter og burgere til mannskapet i land. Like bortenfor ligger «kontoret» hennes gjennom de siste ni månedene, den knallrøde 65 fots racingbåten Mapfre. 14 tonn karbon og aluminium med en prislapp på 185 millioner kroner.

Volvo Ocean Race

  • Startet i 1973 under navnet Whitbread - Around the World før det skiftet navn til Volvo Ocean Race.
  • Årets utgave er 38.739 nautiske mil fordelt på 11 etapper, med stopp på alle kontinenter.
  • Lagene som deltar er Mapfre, AkzoNobel, Vestas 11th hour racing, Dongfeng, Sun Hung Kai Scallywag, Brunei og Turn the tide on plastic
  • Racet startet i oktober 2017 og avsluttes etter ni måneder på sjøen i Haag, Nederland

– Jeg mener vi har det som skal til for å vinne. Vi har snakket gjennom alt, vi er godt forberedt og vi gjør alt vi kan, sier Ciszek.

Spenningen er til å ta og føle på i de ombygde containerne der mannskapet gjør siste finpuss før den avgjørende etappen. Væransvarlig om bord på båten har fått fire timer søvn i gjennomsnitt de siste fire ukene. Et skilt med elektronisk poengoversikt på land med rangering av de ulike båtene viser hvorfor:

  • Team Mapfre - 65 poeng
  • Team Brunel - 65 poeng
  • Dongfeng - 64 poeng

Kun ett poeng skiller de tre øverste båtene, men siden den kinesiske båten har holdt høyeste gjennomsnittshastighet gjennom hele racet, har de ett ekstra poeng til gode.

38.200 nautiske mil etter at båtene startet fra Alicante, med stopp i blant annet Sør-Afrika, New Zealand, Kina, USA, Wales og Sverige, er det helt likt mellom de tre beste. Det er dødt løp. Alt å vinne. Alt å tape.

For skipperne Xabi Fernandes i Mapfre og Bouwe Bekking i Team Brunel har hele karrieren bygget opp til det som skal skje de neste fire dagene. De må ta i bruk hele registeret fra et langt liv på sjøen for å heve den gjeve vandrepokalen i verdens tøffeste offshore-race.

Les også: Rush for ladbare SUV-er før prishopp

(Saken fortsetter under)

Antonio Piris, sjef for mannskapet, og Eduardo Valderas, elektronikkansvarlig, gjør siste finpuss på 185-millionersbåten før Mapfre legger ut på siste etappe. Foto: Torgeir Kveim Sti
Antonio Piris, sjef for mannskapet, og Eduardo Valderas, elektronikkansvarlig, gjør siste finpuss på 185-millionersbåten før Mapfre legger ut på siste etappe. Foto: Torgeir Kveim Sti

Spenningen kan seilinteresserte takke Frostad for. Det var han som lanserte ideen «One Design», som innebærer at alle lag som deltar må stille med akkurat samme båt. Kun avvik på 1 millimeter og mindre endringer med arrangørens velsignelse er tillatt. Like konkurransebetingelser uavhengig av budsjett.

– Etter finanskrisen måtte vi i likhet med mange andre sporter ta store rev i seilene. One Design handlet i utgangspunktet ikke om at båtene skulle seile likest mulig, men om å kutte kostnader. Alle har felles utstyr, serviceteam og prisen for å delta ble dermed drastisk redusert. Tidligere var som oftest de som hadde mest penger som bygde den beste båten, og ofte så man i løpet av en etappe eller to om du hadde skutt gullfulgen eller ikke, for så å leve med det de neste ni månedene, sier Frostad.

– Jeg håpet det skulle bli jevnt, og du ser i dag at mange av båtene med lavest budsjett kommer seg raskt opp og kan konkurrere med de største. Det er veldig moro.

Les også: Her er nye Opel Combo

Seks mistet livet

I racets tidligere dager under hovedsponsor Whitbread, ett av Englands eldste bryggerier, var livet om bord langt mer komfortabelt. Alkoholen fløt, båtene hadde egen kokk og biff til middag. Bilder og historier fra 1970 og 80-tallet viser at det ble arrangert hedonistiske fester med flatfyll på sponsorbrygg. Hendelser som i 1973 da en privatfest for seilerne endte med at opprørspoliti utstyrt med tåregass måtte bryte opp festeligheten og frakte et busslass prostituerte bort fra den private eiendommen.

Seilerne med mer eller mindre grønne fingre fikk det for seg at potteplanter hørte hjemme om bord, deriblant båten Lion New Zealand som løftet nivået ett hakk og tok med seg en palme de hadde revet opp med roten og slept ned til marinaen etter en Volkswagen Transporter. Dette var libertinernes tid, fjernt fra dagens klamme PR-politi som holder lagene i tømmene.

Dødsfall var heller ikke et unntak.

Allerede i det første racet forsvant tre mann over bord, som regel forårsaket av uerfarne seileres møte med Sørishavet. Totalt har seks seilere mistet livet.

Les også: Verdens største Ford-samling solgt i helgen

(Saken fortsetter under)

Aldri har det vært tettere mellom de beste i racets 45 år lange historie. Når det gjenstår én etappe, er det dødt løp mellom de tre øverste båtene. Foto: AFP
Aldri har det vært tettere mellom de beste i racets 45 år lange historie. Når det gjenstår én etappe, er det dødt løp mellom de tre øverste båtene. Foto: AFP

– Sporten har endret seg veldig

I dag er Volvo Ocean 65 en renspikket racingbåt bygget av produsenten Farr. Seilerne er gjennomtrente toppidrettsutøvere og sjefen for Mapfre forteller at alt er skrapet ned til et absolutt minimum. Vekt er blant de viktigste faktorene for gode resultater og jo letter båt, jo raskere seiler de. Seilerne får kun ha to sett klær. To kopper og to sett bestikk og fem soveposer fordelt på ti mann. De må velge mellom støvler og sko. Ingen får ta med begge deler. Og båten er ikke engang malt på innsiden for å spare de ekstra grammene som kan bety viktige poeng sammenlagt.

Det høres kanskje spesielt ut når båtene er ute til havs i opp til 20 dager av gangen. I vindkast opp mot 100 kilometer i timen og båtene surfer nedover bølger i medvind i toppfarter på 32 knop (60 km/t) blant isfjell og temperaturer ned mot frysepunktet. I denne utgaven ble det slått to fartsrekorder.

Den siste av den nederlandske båten AkzoNobel med 575,8 nautiske mil over 24 timer i Sørishavet. 44 km pr. time i et helt døgn i ett av verdens minst gjestmilde havområder, betimelig kalt «The Roaring Fourties» og «Furious Fifties» etter områdets breddegrader.

– Sporten har i likhet med samfunnet endret seg veldig. En av de største forskjellene er hvordan du følger det. Da jeg var med for første gang i 1993 var det bare så vidt vi hadde satelittkontakt. Folk ville heller ha med seg bly enn å ta med et kamera. I dag er det kontinuerlig livesendinger fra båtene i HD, egne droner og egne reportere om bord hvis eneste jobb er å ta bilder, sier Frostad.

Les også: Fire av ti brukte redningsvesten feil

– Hold deg fast og håp du overlever

Ciszek står i sterk kontrast til det hun gjør. Hun har blant racets mildeste, feminine stemmer, men samtidig en av de tøffeste rollene. Hun står foran på baugen og heiser seil der bølgene treffer båten først. Utallige ganger er hun blitt kastet rundt på dekk av så store vannmengder at hun ikke får luft før vannet har passert over båten.

– I slike situasjoner kan du ikke gjøre annet enn å holde deg fast og håpe du overlever, sier hun.

Norske Innovation Kværner kstet 80 millioner og endte til slutt på fjerde plass. Foto: Sissel Tove Åsberg / NTB
Norske Innovation Kværner kstet 80 millioner og endte til slutt på fjerde plass. Foto: Sissel Tove Åsberg / NTB

Overlevelsesinstinktet er ikke blitt mindre reelt etter en ulykke om bord på konkurrenten Sun Hung Kai Scallywag. I 40 knops vind og flere meter høye bølger fikk den rutinerte seileren John Fisher bommen i hodet og ble kastet til sjøs. Til tross for at båten snudde, det ble kastet ut nødbøye og flere båter deltok i leteaksjonen, fant de ham aldri igjen. Fischer ble erklært «tapt på sjøen» to dager senere.

– Selv om jeg ikke var på båten tenker du konstant på den hendelsen. Du blir vant med risikoen og den overhengende faren blir til en viss grad normalisert, men slike situasjoner gir sterke inntrykk og henter opp igjen en del av frykten du jobber med å holde i sjakk.

Hvorfor velger mennesker å utsett seg for ni måneder med endeløst slit og seks timer søvn fordelt på bolker av to timer? Et race som er så utmattende at seilerne taper opp til 30 kilo i vekt og går ned to klesstørrelser, nærmest komplett mangel på hygiene og der det fornødne gjøres over ripa bak på båten.

– Konkurranse. Hver eneste dag, time og minutt handler om hvordan vi kan seile bedre. Raskere. Når moralen faller lener du deg på de andre slik at vi kommer oss gjennom. Alle har dårlige dager.

– Er du gæren?

– Kanskje litt. Det tror jeg du må være, ler hun.

Les også: Line har bodd i båt siden hun var 19: – Som å være på ferie hver dag

Seilingens Formel 1

Seilasen er også en langt mer kommersialisert i dag enn tidligere, mye takket være teknologiske fremskritt som tillater en helt annen dekning. Flere hundre millioner legges i markedsføring, kundetreff, egne reportere om bord og bilder som deles i sosiale medier.

Det ryktes på brygga at det spanske forsikringsselskapet Mapfre lyktes å få eieren av et amerikansk selskap til å tilbringe to timer med navigatøren nede i båten. 185 millioner kroner er mye penger, men angivelig skal avtalen de landet med nevnte selskap ha vært verdt hele budsjettet selskapet har spyttet inn og litt til. Også for utstyrsleverandørene er båtene en viktig del å være med på. I Team Mapfres tilfelle er det Helly Hansen.

– Racet er i praksis seilingens Formel 1. Du får testet produkter og utstyr på et helt annet nivå. Vi har prøvd fem forskjellige teknologier på de ulike etappene og landet på to som er veldig bra, sier Øyvind Vedvik, kategorisjef i Helly Hansen:

– Det vi har utviklet under racet er én til én det vi putter i butikkene.

Sjefen for Mapfre sier de har kommet langt på utstyrssiden, og misunner dagens seilere. På 1970 og 80-tallet hadde flere av båtene store problemer med nedkjølte kropper. Svetten frøs i de kaldere strøkene og førte til sykdom og infeksjoner som rammet hele mannskapet. Med dagens membraner og fuktighetstransporterende lag er seilerne stort sett ganske tørre.

Les også: Alle dødsulykker i båt skal undersøkes i år

Fokus på miljø og teknologi

Men kommersialisering har også sin pris. Flere personer murrer i det stille om at de kommersielle interessene tar for stor plass og viser ikke hensyn til de reelle utfordringene seilerne står overfor. Antall stopp, møter og seiling med kunder på slep er noe de gjerne ville være foruten. Frostad har i dag gitt stafettpinnen som sjef for sirkuset videre. I mange år har han jobbet med å hente sponsorer til ulike lag, men i dag jobber som konsulent i et investeringsselskap og sitter i VOR-styret.

Det ble kjent i fjor at også Volvo Ocean Race har planer om å følge teknologikappløpet man ser i Americas Cup. Det ble vedtatt å investere 462 millioner i foiler – kjøler som får båtene til å løfte seg fra vannet og dermed seilere enda raskere. Frostad håper imidlertid at utviklingen går i retning vanlige folk og mer anvendelig utstyr.

– Etter min mening spiller det nesten ingen rolle om vi seiler 24,8 knop eller 26,2. Sponsorene bryr seg ikke, og det vil medføre et nytt pengekappløp. Jeg håper heller man fokuserer på miljø og reell teknologi som er anvendelig i fritidsbåtmarkedet. Der har Volvo vært langt fremme tidligere, og jeg håper det er veien det går.

På brygga svirrer Ciszeks tanker nå kun rundt én ting. Når startskuddet for den siste etappen med anslått målgang i Haag søndag ettermiddag er ni måneders utmattelse glemt. Kun første plass er godt nok og kanskje blir drømmen om å heve trofeet som vinner av Volvo Ocean Race 2017-18 realisert. Kampen er beinhard, men Ciszek tror de har vinneroppskriften.

– Det aller meste handler om forberedelser og erfaring. Det vi trenger nå er litt flaks.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 23. juni

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden