Meny

Antidoping Norge gir innsyn i medisinske fritak

Norske utøvere fikk lov til å bruke omstridt «vidunderdop»

Antidoping Norge har i sin årsrapport gitt innsyn i medisinske fritak. Foto: NTB scanpix
Antidoping Norge har i sin årsrapport gitt innsyn i medisinske fritak. Foto: NTB scanpix
Antidoping Norge tar nå grep for å stramme inn på fritakene.

I 2017 fikk Antidoping Norge 182 søknader om medisinsk fritak. Det ble gitt fritak i 84 av tilfellene. Seks av søknadene ble avslått, mens 92 av søknadene ikke ble behandlet på grunn av mangelfull søknad, for dårlig dokumentasjon eller at utøverne ikke var søknadsberettiget.

Et medisinsk fritak er en tillatelse gitt på grunn av skade/sykdom til å bruke et ellers forbudt stoff i konkurranse.

32 prosent av de innvilgede fritakene faller inn under dopingruppe S9 Glukokortikoider. Denne skiller seg klart ut med flest innvilgende fritak.

Innvilgede medisinske fritak fordelt på dopinggruppe

S1 Anabole stoffer - 14 prosent

S2 Peptidhormoner, vekstfaktorer - 14 prosent

S3 Beta- 2-agonister - 13 prosent

S4 Hormon- og metabolske modulatorer - 4 prosent

S5 Diuretika og maskeringsmidler - 3 prosent

S6 Stimulerende midler - 15 prosent

S9 Glukokortikoider - 32 prosent

P2 Betablokkere - 5 prosent

– Inn under denne stoffgruppen hører blant annet den kontroversielle medisinen triamcinolon (Kenacort-T) – omtalt i vinter som « vidunderdopet». Det er en allergimedisin som krever medisinsk fritak når den settes med sprøyte, sier jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson til ABC Nyheter.

Misbrukt av utøvere?

På spørsmål om Antidoping Norge har fryktet misbruk av Kenacort-T blant utøvere, svarer leder av medisinsk fagkomité i Antidoping Norge, Per Medbøe Thorsby, følgende:

– Antidoping Norge har ikke noe belegg for å si at dette preparatet har blitt misbrukt av norske utøvere. Årsaken til at vi har strammet inn på å gi fritak for dette er at medisinsk fagkomite er opptatt av å følge både nasjonale og internasjonale retningslinjer for god behandling, forklarer han overfor ABC Nyheter.

I egen artikkel på sin egen hjemmeside skriver Antidoping Norge at de jobber med å få ned bruken av Kenacort-T da behandlingen ikke lengre er i tråd med internasjonale allergibehandlinger.

Dette er veldig bra. En kan imidlertid spørre seg om noe av motivasjonen for å begrense bruken er informasjon som har fremkommet i media om misbruk av medisinen blant toppidrettsutøvere grunnet dens prestasjonsfremmende effekt, sier Mackenzie-Robinson.

Les også: Helleland om antidopingsystemet: – Situasjonen er uholdbar

Mener åpenheten kan virke skjerpende

Han synes det er bra at Antidoping Norge har publisert informasjon om medisinske fritak fordelt på stoffgrupper i sin årsrapport.

Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson er fornøyd med åpenheten som Antidoping Norge viser ved å gi innsyn i medisinske fritak. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson er fornøyd med åpenheten som Antidoping Norge viser ved å gi innsyn i medisinske fritak. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Dette varslet de om i februar at de kom til å forsøke å gjøre. Slik åpenhet er et viktig bidrag i debatten om medisinbruk i idretten generelt, sier han.

CAS-eksperten mener åpenheten vil også kunne virke skjerpende, og ha en selvoppdragende effekt på medisinsk fagkomite som behandler søknader om medisinske fritak

– De vet at tallene vil bli tilgjengelig for allmennheten, og at deres arbeid nå i større grad vil kunne kontrolleres enn det som var tilfellet tidligere, poengterer Mackenzie-Robinson.

– Statistikken gir ikke et totalt bilde

Medbøe Thorsby sier at de så ikke noe i veien for å dele noe mer informasjon om søknader om medisinsk fritak enn det de tidligere har gjort.

Leder av medisinsk fagkomité i Antidoping Norge, Per Medbøe Thorsby (Arkivfoto). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Leder av medisinsk fagkomité i Antidoping Norge, Per Medbøe Thorsby (Arkivfoto). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– All den tid dette også er et tema som har blitt mer aktualisert den siste tiden. Det er imidlertid viktig å påpeke at statistikken kun gir et bilde av søknadene vi har behandlet i Antidoping Norge, og ikke et totalt bilde av norske utøvere.

Det er viktig å være klar over at utøvere som konkurrerer internasjonalt skal som regel søke til sitt internasjonale særforbund, og vi har derfor ikke noen totaloversikt over norske utøvere, påpeker han.

Det er medisinsk fagkomité som behandler og avgjør om medisinske fritak skal gis til utøvere eller ikke.

Medbøe Thorsby legger til at Antidoping Norge ser fordeler ved at det er større åpenhet når det kommer til medisinbruk i idretten.

– Gir en kraftig prestasjonsforbedring

Mackenzie-Robinson mener Norge bør få ned bruken av Kenacort-T, og viser til at bruken av medisinen i andre nordiske land nærmest er ikke-eksisterende.

Innvilgede medisinske fritak fordelt på idrett

Fotball - 17 fritak

Sykling - ni fritak

Håndball - syv fritak

Ski - syv fritak

Skyting - seks fritak

I oversikten er det kun tatt med særforbund som har fått fem eller flere innvilgede fritak.

– Selv om Antidoping Norge hevder at det er en pågående debatt om medisinens prestasjonsfremmende effekt, virker de fleste andre fagmiljøer, samt idrettsutøvere som har misbrukt medisinen, å være klare på at den gir en kraftig prestasjonsforbedring langt utover normaltilstand. Til sammenligning er bruken av slik medisin tilnærmet ikke forekommende i Sverige, Danmark og Finland. Følgelig bør absolutt Norge forsøke å få ned bruken, og medisinsk fagkomite har et viktig arbeid foran seg, understreker han.

Den tidligere danske syklisten Michael Rasmussen har tidligere beskrevet Kenacort-T som et «vidunderdop med tanke på prestasjonsforbedring».

Les også:  – Johaug kommer til å dominere totalt

Antidoping Norge ikke først ute

Antidoping Norge er ikke den første organisasjonen av sitt slag som gir innsyn i medisinske fritak. ABC Nyheter får opplyst at i Sverige publiseres det kun totalt antall innvilgede fritak. I Danmark publiseres det antall innvilgede fritak og antall fordelt på legemiddel. Dette begynte danskene med etter OL i Rio de Janeiro i 2016.

På Island mottas det få søknader vært år (mellom 7 og 15), og disse skal publiseres fra nå av.

I Finland publiseres totalt antall søknader som blir behandlet, i tillegg til prosentfordelingen på dopinggruppene.

Mente Olympiatoppen tøyde regelverket

Under vinterens OL i Pyeongchang, gikk debatten om medisinske fritak friskt. Olympiatoppen gikk ut med hele medisinlisten som var med i kofferten til lekene i Sør-Korea, og der var blant annet Kenacort-T å finne.

Lenge ville ikke Olympiatoppen gå ut med om det hadde blitt gitt et medisinsk fritak til noen i den norske OL-troppen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Lenge ville ikke Olympiatoppen gå ut med om det hadde blitt gitt et medisinsk fritak til noen i den norske OL-troppen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Robin Mackenzie-Robinson mente Olympiatoppen tøyde antidopingregelverket ved å ikke fortelle om det hadde blitt gitt medisinsk fritak til noen i den norske OL-troppen. Olympiatoppen valgte lenge å ikke si noe om saken og henviste til taushetsplikten.

Mens denne debatten gikk, sa daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, at organisasjonen åpnet for å kunne gi innsyn i medisinske fritak. Dette har de nå altså gjort.

Til slutt valgte Olympiatoppen å gå ut med at ingen i den norske troppen hadde blitt gitt et medisinsk fritak.

Populært