NRK - Olympiatoppens hakkekylling

Olympiatoppen hevder i sin kronikk «OL-fjæra som ble til fem astmatiske høns», at NRKs artikler om astmamedisin under OL var spekulativ og skadet norsk idretts omdømme nasjonalt og internasjonalt. NRK har fremhevet total mengde med astmamedisin Norge tok med til OL. Olympiatoppen mener at det blir misvisende, og at NRK heller burde fokusert på astmamedisin med virkestoffet salbutamol når man sammenligner med andre nasjoner. Det er liten tvil om at overskrifter som «Olympiatoppen har sendt over 6000 doser astmamedisin til OL», er egnet til å skape negative reaksjoner. Da er det kanskje på sin plass med kritikk og nyttige presiseringer slik Olympiatoppen gjør rede for i sin kronikk. Problemet er bare at Olympiatoppen både misforstår pressens rolle, samt drar kritikken for langt.

Å ivareta idrettens omdømme er ikke pressen sin jobb. Det må idretten sørge for selv. Og når det gjelder omdømmesvikten norsk vinteridrett har opplevd blir det feil å kun legge ansvaret for dette på NRK.

Reseptbelagte medisiner har vært lett tilgjengelig for utøverne i smørebussen.

Pressen er ikke noe talerør for Olympiatoppen eller norsk idrett generelt. De skal være kritiske. Er det noe som har preget store deler av norsk sportspresse i for mange år er det nettopp mangelen på kritisk vinkling. Det er selvfølgelig en forutsetning at pressen treffer når det gjelder fakta. I dette tilfelle arresteres ikke NRK for direkte faktafeil, men kritiseres av Olympiatoppen for hvordan de velger å vinkle fakta. NRKs vinkling kan sikkert sies å være både spekulativ og tabloid, men på et overordnet plan tar artiklene opp et veldig viktig tema; medikalisering av idretten. Det er et tema som i større grad bør debatteres. Honnør til NRK som for en gang skyld skriver om noe annet enn skismøring, medaljer og kakespising under OL.

En annen ting som nevnes av Olympiatoppen, og i nesten enhver astmadebatt, er den såkalte «Rise-rapporten».

Den frikjente på et generelt grunnlag Norges Skiforbund for måten de medisinerte utøverne sine på. Den har senere blitt en tilnærmet «hellig ku» for Skiforbundet og deres støttespillere. Rapporten brukes for å forsøke å etterlate et inntrykk av at alt er i skjønneste orden når det kommer til medisinbruk generelt og astmamedisinering spesielt. Det som imidlertid sjeldent nevnes er at rapporten også avdekket en del problematiske forhold. Blant annet fremheves det at reseptbelagte medisiner har vært lett tilgjengelig for utøverne i smørebussen. Denne praksisen skal det imidlertid angivelig være slutt på. I tillegg ble det avdekket en uheldig journalbruk blant legene.

Dopingekspert: – Norge tøyer antidopingregelverket

LES SAKEN

De brukte papirbaserte journaler, og utvalget mente det var en stor fare for at helseopplysninger kunne bli glemt eller komme på avveie. Når det gjelder journalsystemet ble utvalget lovet at et elektronisk pasientjournalsystem skulle tas i bruk i løpet av 2017. Før dette var altså et slikt system ikke på plass. Uten sammenligning for øvrig er «Wiggins-saken» et godt eksempel på hvor galt det kan gå når det ikke foreligger et tilfredsstillende journalsystem som gjør at medisinbruk ikke er dokumenterbart i etterkant. Syklisten Bradley Wiggins og Team Sky har ikke hatt noen mulighet til å dokumentere hva som eventuelt ble tatt ut av medisiner til Wiggins, og fraktet til han i Frankrike grunnet manglende medisinske journaler. Denne informasjonen kunne eventuelt ha bidratt til å oppklare hele saken som verserer rundt syklisten.

Olympiatoppen sender uheldige signaler

LES SAKEN

Det også verdt å nevne at «Rise-rapporten» ikke omhandlet to forskningsprosjekter om astma som har vært etterforsket av Helsetilsynet. Sistnevnte konkluderte med at prosjektene måtte trekkes fordi de brøt med helseforskningsloven. Prosjektansvarlig fikk flengende kritikk for blant annet å teste astmamedisin på utøvere som ikke hadde astma og ble pålagt å destruere materialet, samt trekke tilbake publiserte artikler om prosjektene. I tillegg har Norge med Sundby-saken en relativt fersk dopingdom hvor Sundby ble dømt for bruk av ulovlig høye doser med astmamedisin. Idrettens voldgiftsrett (CAS) fremhever i dommens pkt. 106 at man ikke kan utelukke at så store doser med astmamedisin som Sundby tok kan gi en urettmessig prestasjonsfremmende effekt.

Hvis Olympiatoppen tror at mistenkeliggjøringen mot fremtidige norske idrettsprestasjoner blir noe mindre ved å ikke vise åpenhet er jeg redd de tar grundig feil.

Med dette bakteppet er det kanskje ikke så rart at folk i Norge og i utlandet blir skeptiske når de hører ordene astmamedisin og norske vinteridrettsutøvere. Ovennevnte hendelser har nok også gjort betraktelig mer for å skade norsk vinteridretts omdømme nasjonalt og internasjonalt enn noen «spekulative» NRK-artikler. Følgelig bør nok Olympiatoppens sinne i større grad rettes mot «egne rekker» innenfor norsk idrett enn mot NRK.

– Jeg forstår ikke at ledelsen i skiforbundet blir sittende

LES SAKEN

Avslutningsvis er det viktig å gi Olympiatoppen honnør for den åpenheten de har vist til nå vedrørende informasjon om medisinlager og medisinbruk under OL. Nå skal det imidlertid være slutt på denne åpenheten grunnet NRK.

En løsning som skissert av Olympiatoppen at innsyn i medisinlister kun skal gis via IOC er i teorien god, men nok vanskelig gjennomførbar i praksis. Olympiatoppen bør heller fortsette med den forbilledlige åpenheten de har vist til nå, og heller møte kritikk fra NRK og andre med motargumenter og kunnskap, ikke med trusler om å stenge åpenhetsdøren.

Robin Mackenzie-Robinson er jurist og CAS-ekspert. Han har skrevet masteroppgave om dopingreglementet, hvor han blant annet har vurdert flere avgjørelser fra Idrettens voldgiftsrett (CAS).