Hopptalentets glutenfrie råd

Halvor Egner Granerud valgte biff da hopperne samlet seg til pizzafest etter hoppuka. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Halvor Egner Granerud valgte biff da hopperne samlet seg til pizzafest etter hoppuka. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvor Egner Granerud lever et hektisk liv som toppidrettsutøver. Da er det ikke alltid like lett å ha cøliaki.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

21-åringen har lært seg noen knep for å sikre nok matinntak før han skal konkurrere i hoppbakken.

– Jeg har med meg en egen matboks med knekkebrød. Jeg spiser mye yoghurt og supplerer mye med frukt. Er du lenge på tur, er det begrenset hvor lenge brød holder. For brødene du får kjøpt er som regel fryst. De må ha en tur i brødristeren for å smake godt, sier Asker-hopperen.

– Det går stort sett greit, men det er noen land som er verre enn andre. I Tyskland og Østerrike, hvor vi hopper ofte, opplever jeg knapt at glutenfrie alternativer finnes, fortsetter hopptalentet.

Ingenting å være flau over

Granerud velger å fortelle om sin erfaring for å hjelpe andre med glutenintoleranse. Han har følgende tips, særlig til barn og unge:

– Det er ingenting å være flau over. Du må gjøre noe positivt ut av det. Jeg spiser alltid varmt brød, og det er jo digg. Det skal også være sunnere å spise glutenfri mat. Jeg tenker at jeg leverer et sunnere liv enn mange, sier Granerud.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han fikk påvist cøliaki i sine første barneår. Han har vært til grundige undersøkelser på Rikshospitalet. Nå leverer han hoppdrømmen, selv om OL-billetten glapp.

– Det er kjedelig å måtte være så nøye med hva jeg spiser. Jeg kan ikke spise god mat som pizza og pasta med mindre det er spesiallaget. Det kjipeste er at du må spesialmat, og det ligger hele tiden i bakhodet, forteller Raw Air-hopperen.

Biff på pizzakveld

Da landslagssjef Alexander Stöckl og sportssjef Clas Brede Bråthen inviterte hopperne på pizzarestaurant etter hoppuka, måtte Granerud velge noe annet. Valget falt på en saftig biff.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du får litt dårlig samvittighet, for en biff koster gjerne det dobbelt av en pizza. Det er ikke alltid du har lyst til det. Jeg har heldigvis en mild form for cøliaki. Jeg kan ta en pizza en sjelden gang, særlig etter en dårlig helg. Da gir jeg litt faen og tar en pizza når de andre gjør det. Jeg prøver å la være, for det gir bare ubehag. Jeg blir ikke sett rart på, men gutta tøyser litt med det innimellom. Det er helt greit. Det er ingenting å skamme seg over, sier 21-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mel til besvær

– Hva savner du aller mest?

– Det er nok pizza. Jeg er veldig glad i det. En restaurantpizza er det jeg savner aller mest å kunne kose meg med. Nå blir det liksom en pizza én gang i året.

Han er alltid føre var på restauranter i Mellom-Europa.

– I Tyskland og Østerrike er det vanskeligst. Der bruker de mel på alt. Skal du ha en god biff, har de gjerne smurt den inn med brødsmuler eller schnitzlet det. Det er i de landene jeg må tenke aller mest, sier hopptalentet.