– Simen var ingen barnestjerne. Og det var en fordel

Simen sammen md kjæresten Kristine Ringsjø Tufte etter fredagens 15 kilometer.
Simen sammen md kjæresten Kristine Ringsjø Tufte etter fredagens 15 kilometer. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Simen Hegstad Krüger gråt ikke da han tapte skirenn som barn. Han gledet seg til neste tur. Faren Lars Krüger var glad han ikke hadde en barnestjerne i huset.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

PYEONGCHANG: Lyns plutselig svært profilerte 24-årige langrennstalent står med uvirkelige gull og sølv etter to OL-løp. Faren Lars og familien var ringside. De måtte se at dette var sant. Søndag kan det bli ny medalje på stafett.

Fredag møttes de endelig noen korte minutter i det mørket senket seg over langrennssstadion.

Lars og familien kom kvelden før og drar hjem igjen etter stafetten. Den aktive familien har ikke tid til å være på ett skirenn for lenge.

Også kjæresten Kristine Ringsjø Tufte var med i reisefølget. Etter rennet reiste de ned til medaljeseremonien i Alpensia Sportspark.

Les også: Johnsrud Sundby - Nå har jeg det ganske vondt

Tålte å tape

Faren Lars forteller om en gutt som aldri har forhastet seg, han har rett og slett opplevd skiglede uten å ha lagt altfor mye alvor i resultatene. Han gikk på Tåsen barneskole og Berg ungdomsskole.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter fredagens renn ble det tid til en kort prat med pappa Lars (t.h.) Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
Etter fredagens renn ble det tid til en kort prat med pappa Lars (t.h.) Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

– Han tålte å tape, han var ingen barnestjerne, og det får han kanskje betalt for nå, sier Lars Krüger til Dagsavisen.

Som for de aller fleste andre norske guttebarn startert det med fotball. De fleste som begynner på skolen i dag følger jo gjerne kameratene sine på trening.

Les også: Weng ute av stafettlaget

Fikk hurtighet

– Og jeg tror det var smart. Han fikk opp litt hurtighet tidlig. Fotball gir også smidighet og raske vendinger. Men han var liten av vekst og prøvde både løping og orientering. Framgangen på ski kom først da han var 15-16 år, sier Lars Krüger, som tilhører en svært aktiv familie på ski.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kona Inger er landets beste langrennskvinne over 50 år. Hun har vunnet Birkebeinern i sin klasse de tre siste årene. Og har NM-tittel i stafett med blant andre Anne Jahren fra sin tid i Bærum Skiklubb.

Da Simen vant OL-gull på tremila søndag var mor støtteapparat for datteren Solveig (22) som skulle ut på Norgescuprenn. Også lillebror Espen (18) satser på langrenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Simen var tålmodig og opplevde litt framgang år for år. Jeg tror det er mye bedre enn å bli en barnestjerne som raskt får store forventninger fra omgivelsene. Nå har han fått en jevn progresjon, sier faren. Og mener det er et viktig signal å få ut. Det er ikke som 15-åring du får definert hvordan idrettskarrieren din blir.

– Kan han gå femmila?

– Nei, det tror jeg ikke. Det har i hvert fall ikke ligget i kortene, sier han.

Les også: Nominert til årets stadion i verden

Dario Cologna fra Sveits med gullmedaljen, Simen Hegstad Krüger (t.v) med sølvmedaljen og overraskelsen Denis Spitsov fra Russland med bronsjemedaljen. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix
Dario Cologna fra Sveits med gullmedaljen, Simen Hegstad Krüger (t.v) med sølvmedaljen og overraskelsen Denis Spitsov fra Russland med bronsjemedaljen. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Mye kan gjenstå

Men nå er det ganske mye som ikke har ligget i kortene for Simen, som sammen med klubbkamerat Hans Christer Holund har satt Ski- og fotballklubben Lyn på kartet igjen.

Simen er stort sett enig i det faren har sagt. Han berømmer miljøet i Lyn for at han har hatt det så mye moro der på skitreningene ved Sognsvann.

Men resten av OL er helt åpent. Søndag går han sannsynligvis nest siste etappe på stafetten og i går ble det også et tema om han skal gå sprintstafetten sammen med Johannes Høsflot Klæbo. For sprintløypa her er som mellomdistanse å regne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var ikke i mine tanker før jeg dro hit. Men jeg har gått sprintstafetter før ja, med godt utfall, sier han.

For Simen Hegstad Krüger hander det nå om å holde beina på jorda og legge medaljene i skuffen. Etter rennet fikk han også besøk av kjæresten Kristine Ringsjø Tufte.

Les også: Valgte businessclass, måtte betale sjøl

Nå har han gull og sølv i OL. Og han er ikke ferdig ennå. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix
Nå har han gull og sølv i OL. Og han er ikke ferdig ennå. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Kan kalkulere

Alle fikk se han avslutte fredagens 15km sterkest av alle.

Også sterkere enn gullvinner Dario Cologna, som ble langrennshistoriens første til å vinne samme distanse i tre OL på rad.

– Jeg er ganske god til å beregne løp og ha noe å gå med på slutten, sier Hegstad Krüger.

Først halvannen kilometer før mål var han oppe på sølvplass. Da hadde han passert alle sine norske lagkamerater. For de som var i tvil. Det var ikke uten grunn at han rykket på tremila.

Les også: Uhrenholdt Jacobsen mot Kalla på andre etappe

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppmerksomheten

Simen sitter på den internasjonale pressekonferansen og kan snakke nesten uavbrutt. Han avbryter seg sjøl litt med en litt kneggende latter.

Når Dario Cologna også får slippe til, må Simen hjelpe ham med å slå på mikrofonen.

– Ah, experienced guy, utbryter gullvinneren. Og Simen ler.

Da han kom til Sør-Korea var han for folk flest i Norge ganske ukjent. Han hadde vunnet ett verdenscuprenn.

– Den største forskjellen nå er all oppmerksomheten jeg får. Det ble ganske voldsomt og jeg var ikke forberedt på det etter OL-gullet. Så jeg ble ganske utslitt mentalt. Men vi er heldigvis ganske skjermet inne i OL-landsbyen. Der kan jeg spille playstation og koble av mellom treningsøktene, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trivselen i Lyn

Det blir mye oppmerksomhet når man tar OL-medaljer. Det innebar også en prat med statsminister Erna Solberg. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix
Det blir mye oppmerksomhet når man tar OL-medaljer. Det innebar også en prat med statsminister Erna Solberg. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Vi vender litt tilbake til oppveksten i Lyn. Hans Kristian Stadheim er den treneren han hadde lengst, han er nå landslagstrener for Storbritannia (!). Også han er i Pyeongchang og har gratulert Simen og hele Lyn-miljøet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har alt å takke Lyn for. Det var skiglede i fokus, det viktigste er at du trives med å trene, å være en del av et miljø. Jeg begynte der egentlig ikke for å gå på ski, men for å være sammen med kameratene. Men så utviklet det seg. Jeg prøvde både fotball, løping og orientering, men det var ski jeg syntes var morsomst. Det varmer å høre at de arrangerte klubbfrokost fredag for å følge denne 15 kilometeren, sier han.

Du har vært i stabil form fra Beitostølen i november til nå. Hvordan får du til det?

– Det har i grunnen alltid vært slik. Jeg har stort sett hatt jevne sesonger. Nå har jeg hevet grunnivået mitt og har kunnet trene i lange perioder. For meg var det riktig å stå over Tour de Ski, men jeg vet jo at gullvinneren her også vant den. Dario er nok i en egen divisjon, sier Simen Hegstad Krüger, som er beskjeden nok til å si at han tror han har gått seg inn på stafettlaget.

Det tror vi også. Og den går søndag morgen, norsk tid. En stafett Norge ikke har vunnet i OL siden 2002.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no