Meny

Sølv-Mowinckel: – Skjedde det der?

Ragnhild Mowinckel var hoppende glad etter OL-sølvet. Foto: Jae C. Hong / AP / NTB scanpix
Ragnhild Mowinckel måtte nærmest ha noen til å klype seg i armen etter å ha tatt Norges første olympiske alpinmedalje for kvinner på 82 år.

25-åringen suste inn til sølvmedalje i storslalåmkonkurransen i Pyeongchang og ble den første norske kvinnelige medaljevinneren siden Laila Schou Nilsen tok bronse i kombinasjonen i 1936.

– Helt uvirkelig! Skjedde det der? Det er vanskelig å skjønne dette, samtidig som det er så utrolig deilig og toppen av mestringsfølelse og lykke. Alt du kan tenke deg på en gang, gliste Mowinckel til NTB på karrierens største dag.

I målområdet rant tårene både hos Molde-jenta og lagvenninnene. Kun den amerikanske superstjernen Mikaela Shiffrin klarte til slutt å straffe Mowinckel, som kom til OL med kun to pallplasseringer fra verdenscupen.

Det siste av dem var riktignok av det ferske slaget.

Kaos i hodet

I karrierens annet OL grep Mowinckel sjansen og realiserte en idrettsutøvers store drøm. Ikke rart om følelsene ble mange da sølvmedaljen var et faktum.

– Det er fullt kaos i hodet. Jeg vet ikke helt hva jeg føler, om jeg skal le eller gråte. Det går nesten om hverandre. Tårene er i hvert fall gledestårer, smilte Molde-jenta.

Hun var nummer fire etter første omgang, og kjørte strålende også da det gjaldt som mest. I mål fikk hun opp grønne tall på resultattavla og kunne slippe jubelen løs.

Allerede da hadde 25-åringen en tåre i øyekroken.

– Jeg var bare så fornøyd da jeg kom i mål. Hadde jeg blitt nummer fire i OL, ville jeg nok grått da også. Det å vite at du har prestert og fått til det beste du kan, er en utrolig mestringsfølelse. Da var det nesten ett fett hvordan det endte, sa Mowinckel.

Lang vei

Det at hun fulgte i Laila Schou Nilsens fotspor har hun et avslappet forhold til.

– Det er ikke historiebøkene vi kjører for, men for vår egen del. Samtidig er det selvfølgelig fint å være med å skrive ny historie, smilte sølvjenta.

– Hva betyr denne medaljen for deg personlig?

– Dette er noe jeg har jobbet for i alle år. Jeg sto som liten snørrunge og sa jeg hadde lyst til å delta i OL og ta medalje. Så går det fra drøm, til mulighet og til realitet. Det er en prosess som var har vart siden jeg var liten, og at drømmen nå går i oppfyllelse er ubeskrivelig, sa Mowinckel.

Veien til sølvmedaljen har vært lang.

– Jeg føler jeg står her i dag etter å ha jobbet mange år for å komme hit. Jeg har ikke skutt i været og plutselig blitt god, men har brukt tid. Jeg har tatt stegene hele veien, og nå er jeg på et nivå som gir meg muligheten til å gjøre det jeg gjorde i dag, sa Molde-jenta.

Takket familien

Støttespillerne har vært mange på veien mot karrierens største dag, noen viktigere enn andre.

– Det første som faller inn i hodet er familien min. Mamma, pappa og familien. Det er de som har betydd mest og som har «backa» meg. Jeg vet ikke hvor mange mil pappa har kjørt meg, smilte sølvjenta og la til:

– De har lagt mulighetene åpne for meg, og så var det opp til meg å gripe den. Det er jeg veldig takknemlig for.

Torsdag grep hun så definitivt muligheten som lå foran henne med begge hender. Belønningen ble en olympisk sølvmedalje.

Populært