Olympiatoppen sender uheldige signaler

Olympiatoppen-lege Mona Kjeldsberg.
Olympiatoppen-lege Mona Kjeldsberg. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet ved å ikke kunne bekrefte eller avkrefte at disse legemidlene har vært tatt i bruk, er at skepsisen mot norske utøvere forblir, skriver dopingekspert Robin Mackenzie-Robinson.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Robin Mackenzie-Robinson
Jurist og CAS-ekspert.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olympiatoppen skal ha honnør for åpenheten da de valgte å gi NRK listen over medisiner de tar med seg til OL. Det er imidlertid spesielt to medisiner som har fått flere til å rynke på nesen. Kenacort og Celeston omtales som ekstremt prestasjonsfremmende midler av flere tidligere dopingtatte idrettsstjerner som har misbrukt stoffene. Det er også stoffer World Anti-Doping Agency (WADA) har uttalt at de vurderer å totalforby. Stoffene er i dag forbudt å bruke i konkurranser hvis man ikke har fått innvilget et medisinsk fritak.

Ved å ta med disse to medisinene med såpass dårlig rykte til OL, sender Olympiatoppen etter min mening uheldige signaler. Har slike medisiner noe i en idrettskonkurranse å gjøre, og bør utøvere som faktisk trenger denne typen medisin i det hele tatt få stille til start? Disse spørsmålene kan ikke jeg nødvendigvis svare på ettersom jeg ikke har medisinsk kunnskap, men spørsmålene er likevel etter min mening meget relevante.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det siste døgnet har blant annet den anerkjente tyske gravejournalisten Hajo Seppelt kommentert temaet. Han mener at medisinvalget er sjokkerende, og stiller spørsmål ved at Norge tilsynelatende er ute etter å tøye grensene for hva som er lovlig. I den sammenheng hadde det vært interessant å høre hva Linda Hofstad Helleland, visepresident i WADA, og ikke minst Antidoping Norge har å si om saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Olympiatoppen forsvarer tallet på astmadoser i OL

Hvis medisinene faktisk blir brukt kan det likevel være akseptabelt hvis det foreligger et reelt medisinsk behov. Merk, kan være greit.

Problemet med regelen om medisinsk fritak er at den ofte har blitt misbrukt. Metoden er enkel: late som man har en betennelse et sted, få et medisinsk fritak, for så å bruke medisinen under konkurranse.

På spørsmål fra TV 2 om norske utøvere har fått fritak for å bruke Kenacort eller Celeston i konkurranser de siste årene, har Olympiatoppens lege Mona Kjeldsberg vist til taushetsplikten. Vi får likevel håpe at Kjeldsberg etter OL kan bekrefte eller avkrefte om medisinene har vært tatt i bruk under lekene. Dette mener jeg hun trygt kan gjøre ved å informere generelt om medisinene har vært brukt eller ikke, uten å bryte taushetsplikten. Hun vil først bryte taushetsplikten hvis hun avslører identiteten til de eventuelle utøverne som har brukt dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ettersom utøvertroppen er på 109 personer vil det være tilnærmet umulig å knytte slik informasjon direkte til en eller flere utøvere. Utøverne har også anledning til å frita legen fra taushetsplikten, slik at informasjon om utøverne har brukt de omtalte medisinene kan frigis. For eksempel informerte Norges Skiforbunds landslagslege, Petter Olberg, om at Martin Johsnrud Sundby ikke hadde søkt om medisinsk fritak for bruk av større astmadoser eller bruk av forstøver når han tidligere i vinter slet med luftveiene i forkant av årets Tour de Ski.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utøverne har selvfølgelig også anledning til å svare direkte på spørsmål fra journalister om de har brukt noen av disse medisinene.

Les også: Dansk professor om astmamedisin: – Sundby visste hva som skjedde

Problemet ved å ikke kunne bekrefte eller avkrefte at disse legemidlene har vært tatt i bruk, er at skepsisen mot norske utøvere forblir. Dette spesielt med tanke på at Norge har opparbeidet seg et frynsete antidopingrykte etter to profilerte dopingsaker, astmamedisinering som flere spesialister har reagert på, samt to forskningsprosjekter om astma som måtte trekkes blant annet fordi de brøt med helseforskningsloven. Tilliten til at norske utøvere ikke jukser er ikke lenger på topp. Derfor er det helt nødvendig at informasjon om de omtalte medisinene er tatt i bruk eller ikke deles med det norske folk. Hvis ikke vil flere kunne være mistroiske mot norske prestasjoner under OL, og det fortjener vel ikke utøverne våre.

Robin Mackenzie-Robinson er jurist og CAS-ekspert. Han har skrevet masteroppgave om dopingreglementet, hvor han blant annet har vurdert flere avgjørelser fra Idrettens voldgiftsrett (CAS).

Oversikt: Her er OL-programmet i Pyeongchang, Sør-Korea dag for dag