Therese Johaugs dopingsak– Jeg forstår ikke at ledelsen i skiforbundet blir sittende

Therese Johaug-saken kostet Norges Skiforbund i underkant av 3,5 millioner kroner. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Therese Johaug-saken kostet Norges Skiforbund i underkant av 3,5 millioner kroner. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges Skiforbund erkjenner at summen for Johaug-saken ble høy.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke til å komme unna at summen i Johaug-saken er meget høy. Det hevdes fra skiforbundets side at når det ble en anke for Idrettens voldgiftsrett (CAS), måtte saken forberedes helt på nytt. Jeg kan vanskelig skjønne at det stemmer, sier jurist og CAS-ekspert, Robin Mackenzie-Robinson, til ABC Nyheter.

– Tilnærmet like anførsler

Han viser til at det er mange av anførslene fra Johaug sitt advokat-team som er tilnærmet like anførslene som ble fremmet for domsutvalget i Norges idrettsforbund (NIF).

– Det er selvfølgelig helt naturlig ettersom det er snakk om samme sak og de samme rettslige problemstillingene, påpeker han.

Skiforbundets kostnader for Johaug-saken endte på i underkant av 3,5 millioner. Det skrev VG fredag.

Administrasjons- og markedssjefen i langrennsdelen av Norges Skiforbund, Espen Bjervig, sier til avisen at kostnadene gjelder for juridisk bistand og saksomkostninger i forbindelse med høringen i NIFs domsutvalg, samt ankesaken i CAS.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er mye penger

Bjervig forteller videre at det aldri var aktuelt å ikke støtte Johaug, så lenge det ikke var tilsiktet doping.

Men han erkjenner at beløpet ble høyt.

– Det er mye penger, sier Bjervig.

Martin Johnsrud Sundbys dopingsak kostet 3,3 millioner. Et millionbeløp i tapte premiepenger er blant utgiftene. Norges Skiforbund dekket også alle kostnadene i Sundbys sak.

– Espen Bjervig hevder at advokatutgifter på nesten syv millioner kroner ikke vil gå utover verken sportslig budsjett, barn og rekruttering eller idrettsanlegg. Midlene skal tas fra skiforbundets egenkapital, sier han, ifølge CAS-ekspert, Robin Mackenzie-Robinson.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dekker advokatutgifter til mangemillionærer

Han illustrerer skjevheten på denne måten:

– En kan snu rundt på det; jeg antar at et potensielt tilskudd på nesten syv millioner kroner til enten det sportslige budsjettet, barn og rekruttering eller idrettsanlegg ikke ville vært ubetydelig. I stedet velger Norges Skiforbund, med støtte i langrennskomiteen, å bruke pengene på å dekke advokatutgifter (og premiepenger for Sundby) til to dopingtatte utøvere som er mangemillionærer. Forstå det den som kan, sier Mackenzie-Robinson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forenklet, tabloid og populistisk

Han sier at utøvere har et personlig ansvar for å tilegne seg kunnskap om antidopingreglene. Det burde ikke være for mye å forvente av Norges Skiforbund at de sørger for at utøverne deres får opplæring slik at de har elementær kunnskap om reglene, mener juristen.

– Sakene er etter min mening et resultat av manglende kunnskap hos utøverne, men også systemsvikt hos skiforbundet. Resultat: To utøvere som må leve med «dopingstemplet» resten av karrieren, massivt omdømmetap og nesten syv millioner kroner mindre i egenkapital for skiforbundet. Ledelsen i forbundet - den blir selvfølgelig sittende. Igjen, forstå det den som kan.

Kommunikasjonssjef i Norges Skiforbund, Espen Graff, sier til ABC Nyheter at forbundet har stor forståelse for at det er mange meninger om disse vanskelige sakene.

– Skiforbundet har behandlet dem grundig og hele tiden vært helt åpne om hvilke vurderinger som er gjort. Mackenzie-Robinson har en forenklet, tabloid og populistisk tilnærming til dette og vi deler ikke hans syn, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidslinje for Therese Johaugs dopingsak

* 1. september 2016: Landslagslege Fredrik S. Bendiksen ankom like før midnatt Livigno, der Therese Johaug og resten av kvinnelandslaget var på høydesamling.

* 2. september: Bendiksen møtte Johaug til frokost. Sammen fant de ut at leppene til Johaug måtte behandles på grunn av solforbrenning.

* 3. september: Bendiksen dro på et lokalt apotek der han kjøpte kremen Trofodermin og en annen krem grunnet at stoffet landslaget normalt sett brukte ikke var i den medbrakte legekofferten.

* 4. september: Bendiksen ga kremen Trofodermin til Therese Johaug på kvelden i Livigno og forsikret at den ikke var på WADAs forbudsliste.

* 4.- 15. september: Kremen ble brukt av Therese Johaug som anvist av landslagslege Bendiksen.

* 16. september: Johaug ble dopingtestet hjemme i Oslo. Der oppga hun at hun hadde brukt kremen.

* 4. oktober: Johaug ble informert av Antidoping Norge om funn av det ulovlige stoffet clostebol i urinprøven.

* 13. oktober: Johaug og skiforbundet offentliggjorde saken og avholdt pressekonferanse i Oslo.

* 19. oktober: Påtalenemnda i Antidoping Norge suspenderte Johaug i to måneder som følge av den positive dopingprøven. Det åpnes dessuten egen sak mot Bendiksen.

* 27. oktober: Therese Johaug møtte pressen for første gang etter pressekonferansen 13. oktober.

* 29. november: Vedtaket som påtalenemnda i Antidoping Norge gjorde 22. november om innstilling på 14 måneder utelukkelse med virkning fra 18. oktober 2016, ble gjort kjent.

* 14. desember: Muntlig høring i dopingsaken hos domsutvalget i NIF satt til 25.–26. januar.

* 16. desember: Påtalenemnda i Antidoping Norge forlenget suspensjonen med ytterligere to måneder til 19. februar 2017.

* 25. januar 2017: Dopinghøringen mot Johaug startet på Ullevaal stadion.

* 26. januar: Dopinghøringen avsluttet. Domsutvalget leder Ivar Sølberg varslet at dom i saken ville falle i god tid innen en måned.

* 10. februar: Domsutvalget kom med sin dom. Johaug ble utestengt i 13 måneder.

* 15. februar: Johaug meddelte i en pressemelding at hun ikke ville anke domsutvalgets avgjørelse.

* 16. februar: Antidoping Norge anker heller ikke Johaug-dommen.

* 6. mars: Den internasjonale olympiske komité (IOC) anker ikke dommen.

* 7. mars: Det internasjonale skiforbundet (FIS) anker dommen inn for Idrettens voldgiftsrett (CAS). Johaug bestemmer seg senere for å levere en motanke til CAS.

* 29. mars: Påtalenemnda i Antidoping Norge henlegger saken mot Fredrik Bendiksen.

* 6. juni: Lukket høring i Johaugs dopingsak hos Idrettens voldgiftsrett (CAS) i Lausanne.

* 22. august: Therese Johaug har fått dommen fra CAS. Hun er utestengt i 18 måneder.

(Kilde: NTB)

Les også: Johaug er fortsatt avbildet på Skiforbundets smøretrailer

– Sundby og Johaug burde dekket utgiftene

Han påpeker at begrunnelsen til skiforbundet for den økonomiske støtten tidligere har vært at det var deres leger som påtok seg all skyld i sakene og at det derfor var naturlig for forbundet å dekke advokatutgiftene.

– CAS konkluderte imidlertid i begge sakene med at utøverne hadde skyld, ikke bare legene. Dette er etter min mening et ytterligere argument for at utøverne burde ha dekket utgiftene selv, mener juristen.

Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson mener skiforbundet ikke burde ta regningen i Johaug-saken. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson mener skiforbundet ikke burde ta regningen i Johaug-saken. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Videre sier Mackenzie-Robinson at det hevdes fra Norges Skiforbund at det er prinsipielt viktig å bistå og sørge for at hvilken som helst utøver, også Johaug, får en best mulig saksgang og får saken belyst så godt som mulig.

– Skal ikke bety noe om du er fattig eller rik

– At alle skal ha rett til et forsvar er en god tanke, at det ikke skal bety noe om du er fattig eller rik. Etter min mening vil en imidlertid vanskelig kunne si at utøverens rettssikkerhet svekkes hvis man tar i betraktning utøverens faktiske betalingsevne og innfører en form for behovsprøving, sier Mackenzie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viser til at en slik behovsprøving også er noe NIF har uttalt at de vurderer å innføre for deres økonomiske støtte i dopingsaker.

– For er det rimelig at utøvere som er mangemillionærer skal få dekket utgifter de åpenbart har anledning til å dekke selv? I den forbindelse kan det nevnes at Johaugs manager, Jørn Ernst, uttalte til NTB 9. mars at de uansett hadde videreført prosessen for CAS uavhengig av den økonomiske støtten fra skiforbundet, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jørn Ernst opplyser overfor ABC Nyheter at han ikke ønsker å kommentere saken.

Stiller spørsmål ved rettssikkerheten

CAS-eksperten poengterer også at verken Sundby eller Johaug er pålagt å motta økonomisk støtte fra Norges Skiforbund.

– De kunne selvfølgelig valgt å ta regningen selv, og latt forbundet bruke millionene på noen eller noe i Ski-Norge som faktisk trenger pengene. Særlig når store deler av Ski-Norges aktiviteter er basert på frivillig arbeid, understreker Mackenzie-Robinson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at det hevdes fra skiforbundet at verken Sundby eller Johaug ikke drev med bevisst doping, og at det i seg selv er grunn til at forbundet bør dekke utgiftene.

– Sakene er imidlertid ikke unike. For Ruth Kasirye og Vegard Robinson Bugge var det heller ikke snakk om bevisst doping. Disse fikk imidlertid ingen økonomisk støtte fra sin respektive særforbund. Vil det si at utøvere i Norge er prisgitt å være underlagt et særforbund med god økonomi og en noe spesiell holdning til dopingsaker? Hva sier det om rettssikkerheten til våre idrettsutøvere? spør Mackenzie-Robinson.

(Se video: Slik er Johaugs forhold til landslagslegen nå)

Les også: Therese Johaug: – Idrettsgleden er nok ikke det den en gang var

– Ingen unik dopingsak

Han forteller videre at han har registrert at Norges Skiforbund sier at de vil gi samme mulighet som de har gitt Johaug og Sundby også til andre utøvere i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan fort bli dyrt, og jeg undrer meg over hvordan forbundets sponsorer stiller seg til å sponse advokatregninger til dopingtatte utøvere, spesielt hvis det ikke er snakk om en av Norges mest populære idrettsutøvere, sier han.

Juristen påpeker overfor ABC Nyheter at Johaug-saken ikke er spesielt kompleks slik NSF hevder.

– Både i domsutvalget og CAS var man enige om hendelsesforløpet og tvisten dreide seg om tre ting: Om utøveren hadde skyld i saken, grad av skyld og lengden på en eventuell utestengelse. Med andre ord en ikke spesielt unik dopingsak. Man har altså valgt å dekke utgifter på ca. 3,5 millioner kroner på en ikke nevneverdig komplisert sak hvor man tapte på tilnærmet alle punkter i CAS, mener Mackenzie-Robinson.