Hoppforskning: – Hadde vi visst dette, hadde vi vunnet alle OL siden 1976

Brevig har fått rollen som forskningssjef, og er svært ivrig der han viser fram sine grafer og diagrammer over hva Hopp-Norge har funnet ut i vindtunnel sammen med Nammo.

– Jeg er mest overrasket over hva forskjellen i luftmotstand og bæreevne har å si. At vi skulle få funn fra rakettforskere på at en liten endring kan bety tosifret antall meter, hadde vi ikke forestilt oss. Det er fra 40.- til førsteplass. Da blir det litt forskjell på hverdagen din, sier Brevig.

Han er streng samtidig som han forteller og viser hva forsøkene i vindtunnelen viser. Vi får ikke lov til å ta bilder av PC-en, og kun B-dressene er hentet ned for at vi skal få kjenne på de ulike mønstrene og stoffretningene.

– Alle kan kopiere det. Det handler om tid og penger. Og dette koster mye penger. I Norge er dette unikt. Dette passer vi på. Ingen skal få tak i dette. Marerittet er om filene mine kommer på avveie, sier Brevig.

Vilberg ble stoppet

Hans lille foredrag, det tar 45 minutter, åpner en ny verden av hoppforståelse. Hoppsjef Clas Brede Bråthen, som er mannen som sa «ja» til Brevigs prosjekter, kommer nysgjerrig til.

– Titalls norske hoppere er fratatt gode plasseringer. Alt på grunn av en kultursvakhet der vi har vært for lite ydmyke. Det har vært manglende kunnskap, sukker Bråthen.

– Når du vet hva hopperne har hoppet med, og vet hva de kan teknisk og vinner ut at de kan øke lengden med tosifret antall meter, er det bare å se hva brukere hoppere hadde hatt av edelt metall. Selv en middels hopper ville vært helt der oppe, sier Brevig.

– Om vi ser på OL siden Innsbruck i 1976, hadde vi vunnet alle OL-gull om vi kunne lagt på tosifret antall meter, bemerker Bråthen.

Duoen trekker fram Alexander Stöckls assistent, Andreas Vilberg, som et eksempel på hvordan Norge har sovet og feilet på utstyrsfronten.

– Da han var aktiv, tilpasset han dressen på en måte som skaffet han fordeler. Det var ikke ulovlig, men den daværende hoppledelsen lot ham ikke få lov til det siden de mente det var uetisk. Da stopper du en utøver som er kreativ.

Kan kjøpe katta i sekken

Under hoppuka setter de norske hopperne utfor i svarte dresser.

– Det er litt uenighet om farge har noe å si eller ikke. Aerodynamikerne mener farge betyr lite og at materialet på hoppdressen betyr mer. Det er ikke fargen i seg selv som avgjør hoppuka, men materialet vi bruker. Det er noen farger som går igjen, men det handler mer om at stoffet kommer i akkurat den fargen.

– I fremtiden håper vi å kunne lage vårt eget materiale gjennom samarbeidet vi har med Kina. Nå vet vi aldri helt hva vi får. Vi kan kjøpe katta i sekken, men begynner å få mer kunnskap om hvordan ulike materialer er satt sammen.

– Hvor mye kan fremgang forklares i utstyr kontra teknikk/fysikk?

– Se bare på antall verdenscuppoeng vi har tatt denne sesongen. Vi har omtrent 100 prosent framgang. Og det kan vi ikke forklare med treningslære. Du kan klare fem, ti prosent med teknisk og fysisk løft.

Tidligere storhopper Johan Remen Evensen er nysgjerrig og kommer bortom.

– Hadde jeg hatt feil dress da jeg satte verdensrekord, hadde jeg landet på kulen, beskriver NRK-eksperten forskjellen i utstyr på.