Fortvilet Gangnes: – Hoppsporten er horribelt brutal når det ikke går veien

For fjerde gang har hopperen fra Kolbukameratene ødelagt kneet.

– Du blir skuffet og fortvilet. Jeg har vel ikke rukket å tenke så mye, men er mest lei meg, sier den sympatiske hopperen til NTB.

– Kneet bare slapp. Det var som en strikk som ryker i to, beskriver Gangnes om episoden i Midtstuen torsdag.

Fallet setter en stopper for hele OL-sesongen. 28-åringen var akkurat kommet tilbake fra det han selv omtalte som «en reise fra helvete».

– Jeg har vist at det er mulig å komme tilbake. Jeg har aldri vært bedre fysisk eller mer smidig. Pakka mi som idrettsutøver har aldri vært bedre, sukker den skadeutsatte totningen.

Tenker alt var forgjeves

OL-drømmen har gjort veien tilbake i hoppbakken noe lettere for Gangnes, men bare tre måneder før vinterlekene i Pyeongchang gikk den fullstendig i knas.

– Det er litt av en gulrot som forsvant, men det kommer andre mesterskap senere. Det er så kjipt når du legger ned så mange timer og innsats, og ofrer veldig mye for å komme tilbake og prege OL og skiflygings-VM, og så sitter du her og tenker at det var forgjeves. Det er en rar følelse, forteller Gangnes.

Han elsker hoppsporten, men innrømmer at den har straffet han nådeløst i form av fæle skader.

– Denne idretten er helt fantastisk nydelig når det går bra, men hoppsporten er horribelt brutal når det ikke går veien. Klarer du å se det perspektivet midt oppi dette, er det lettere å komme seg videre når det butter, sier Gangnes til NTB.

Burde kastet seg på magen

Allerede i slutten av neste uke legger han seg under kniven.

– Jeg må uansett ha friske knær til å leve med. Det går ikke utover helsa nå, men om det skjer enda en gang kan det faktisk påvirke livet etter hoppingen. Det er ikke noen store skader i kneet utover at korsbåndet røk. Det er en grei reparasjon, om vi kan kalle det en reparasjon, sier den 28 år gamle hopperen.

Han går inn i helgen med smerter i kneet.

– Jeg kjente med en gang at dette gjorde vondt. Kanskje var det ikke like vondt som sist, men jeg ble kald over ryggen og delvis kvalm. Smertene har avtatt noe, men det var fullstendig dritt i natt. Da måtte jeg ha i meg noen smertestillende. Jeg kjenner at det er noe som virkelig har fått juling, sier Gangnes.

– Problemet er at du alltid prøver å stå. Men når skien graver seg ned i plasten, får kroppen større fart enn skia. Hadde jeg bare kastet meg på magen, hadde nok dette gått helt fint, sier Gangnes om det skjebnesvangre fallet.

Rett inn i støtteapparatet

– Har vi sett deg som hopper for siste gang?

– Jeg håper ikke det. Jeg har fått spørsmålet mange ganger, men jeg tar ingen avgjørelse nå. Jeg har veldig lyst til å komme tilbake, for jeg føler jeg har mye å bevise i hoppbakken, men dersom helsen ikke tillater det, må jeg være klar til å akseptere det, men da skal jeg finne en annen vei for å bidra til norsk hoppsport.

Sportssjef Clas Brede Bråthen har allerede lovet Gangnes en plass i støtteapparatet i vinter.

– Vi har en plikt til å sørge for at Kenneth blir ivaretatt i Hopp-Norge. Han er en gave til hoppsporten. Jeg skal sørge for at Kenneth, om han selv ønsker det, blir en del av vinterens støtteapparat. Han har en kunnskap, dedikasjon og holdning som er uvurderlig. Når han ikke selv kan hoppe, håper jeg at han kan hjelpe andre til å bli bedre, sier han.

– Jeg er sykt takknemlig for det. Drømmen er å gjøre store ting i mesterskap. Med den greia Clas kommer med, gir han meg den muligheten gjennom de andre gutta. Det beste er å være utøver, det nest beste å være i støtteapparatet, sier Gangnes.

Målet er å kunne være på plass i hjelpeapparatet allerede under hoppuka.