Astrid har funnet ut av hvilken trening hun ikke tåler

30-åringen fra Oslo har ofte gått på en smell om høsten og tidlig vinter. Det ville hun forsøke på unngå denne sesongen.

– I fjor på denne tiden var jeg helt ute å kjøre. Jeg trente ti timer i uka og var ikke spesielt i slag. Derfor gikk det egentlig overraskende bra på Beitostølen målt opp mot forventningene. Jeg var egentlig ikke i balanse før etter jul, sa Jacobsen da NTB traff henne i starten på høydesamlingen i Val Senales for et par uker tilbake.

Hun kunne fortelle at hun var i Val Senales for 12. året på rad, og sjelden har hun hatt mer kontroll enn denne gangen om vi skal ta henne på ordet.

– Det har gått veldig bra og etter planen. Ingen skader og nesten ingen sykdom. Det er ingenting. Det er uvant og spennende å se hvordan det fungerer. Jeg føler meg veldig solid, men jeg er ikke i form ennå, og det har jeg heller ikke prøvd å være. Jeg er egentlig mest spent på utviklingen fra første skirenn og fram til jul. Hva skjer da?

Rolig start

– Jeg klarer nok ikke å være i form fra start, men kanskje jeg kan bruke tiden fram til jul på å gå meg i form. Realistisk sett må jeg nok gå Tour de Ski, men hadde jeg gått så bra før jul at jeg hadde sluppet det, så hadde det vært det aller beste. Men der er det flere planer og alternativer. Etter en eventuell Tour gjelder det å få en god treningsperiode og toppform i OL. Dette høres jo veldig lett ut da.

Heming-utøveren sier at årets endring i treningsprogrammet skyldes flere årsaker. Hun sier at hun er blitt mer voksen og kanskje har hun også fått mer selvinnsikt.

– I de siste årene har jeg trent veldig mye fra starten på sesongen, og mange tåler det. Men nå har jeg funnet ut at jeg sannsynligvis ikke tåler det. I år har jeg trent utrolig mye mindre i mai, juni og juli, slik at jeg skulle ha et annet utgangspunkt når høsten kom og de månedene som vi anser som de viktigste. Jeg skulle klare de månedene uten å gå i veggen, sa Jacobsen.

Forskyvning

Hun forklarer det hele med en slags forskyving av energibruk. Hun sier at hun ikke følte seg som en toppidrettsutøver i det hele tatt i mai.

– Jeg trente 60 timer, og det er to timer i snitt om dagen. I fjor hadde jeg 85 timer, og det er en markant forskjell. Jeg tror at jeg har hatt 100 timer mindre fra mai til juli i år sammenlignet med sist år. Det er ganske mye. I august, september og oktober er det blitt som planlagt. I de siste årene har jeg kommet til september og så har jeg måttet starte med brannslukking. Nå tror jeg at jeg er igjennom det om jeg ikke gjør noe dust.

Denne høsten er det ikke blitt noe medisinstudering på henne, kun oppgaveskriving. Og så skriver hun på en bok som tar utgangspunkt i hennes eget liv. Fritidsproblemer har hun ikke.