Emil Iversen om VM-nedturen: – Det ble stygt

Langrennsprofilen hadde kurs mot karrierens første VM-gull som ankermann på lagsprinten i Finland i februar, men på oppløpet endte opplevelsen i knall og fall. Det ble det siste Meråker-gutten gjorde i mesterskapet.

Sju måneder er gått siden nedturen i Finland, men opplevelsene er naturlig nok ikke glemt. Iversen har imidlertid fått et litt annet perspektiv på dem.

– Det er oppturer og nedturer i toppidretten, og det er gjerne marginer som spiller inn. De gikk ikke min vei i Lahti, og da ble det stygt. Livet går likevel videre, sier han til NTB – og tilføyer:

– Det jeg er mest lei meg for i ettertid, er at jeg har flyttet inn i et nytt hus og hadde veldig lyst til å henge en gullmedalje på veggen. Jeg har kjempet med nebb og klør siden jeg var ett år, og har tidvis vært ekstremt dårlig, og da var det veldig spesielt at jeg bare var et oppløp unna å bli verdensmester.

Rett i dass

Nå klarer han å se at det fantes positive sider ved det som der og da framsto som det reneste marerittet.

– Jeg tar med meg og er veldig stolt over at jeg fikk gå på sprintlaget som én av to norske løpere og fikk sjansen på ankeretappen. Det er ikke alle forunt, og jeg var veldig nær noe stort. Jeg gjorde mye riktig, men det var noen små sekunder der det skar seg, sier Iversen.

– Blir du innbitt av å tenke på det som skjedde?

– Ja, det gjør jeg. Jeg tror nok jeg og Johannes hadde vunnet den lagsprinten ganske mange dager i løpet av året, men akkurat den dagen i Lahti gikk det ikke. Det er kjedelig å tenke på, men sånt skjer. Mesterskap er mesterskap, og for min del gikk det rett i dass, men det var ikke langt unna at jeg lyktes og fikk et skikkelig bra mesterskap også, sier 26-åringen.

Én ting har han tenkt på og ergret seg over i ettertid.

– Jeg vet nesten ikke sist jeg ramlet i et skirenn. Det må kanskje ha vært i hovedlandsrennet i 2007. Under lagsprinten i Lahti ramlet jeg tre ganger, sier Iversen.

Aktuelt: Northug: Treer på terningen, «overvåkes» etter Norge-retur

Vil gå alt

Nå er blikket rettet mot vinterlekene i Pyeongchang kommende vinter. Der er målet å revansjere det som skjedde i karrierens første internasjonale seniormesterskap.

– Holder jeg meg på beina, skal det være en god start, smiler langrennsprofilen, som ikke ser noen grunn til å være defensiv noen uker før sesongen innledes på Beitostølen.

Meråker-gutten drømmer om et OL-råkjør i Pyeongchang i februar.

– Jeg kunne tenkt meg å gå alt, men skal jeg begynne på toppen av lista, er tremila hovedprioritet og deretter klassisksprinten, stafetten og lagsprinten. Jeg vil gjerne gå begge stafettene, men får jeg gå én av dem, skal jeg være fornøyd. Individuell medalje og stafettgull er det jeg ønsker meg, sier 26-åringen.

Aktuelt: Forfatter stiller spørsmål ved om langrennssporten har solgt sjelen sin

Tøft uttak

– Hvor lett eller vanskelig blir det å kvalifisere seg for det norske laget?

– Det blir knallhardt. Å være med i troppen skal være innenfor rekkevidde, men å få gå alle skirennene jeg ønsker blir utrolig hardt. Da skal jeg være bedre enn noen gang og ha marginene med meg tidlig i sesongen, sier Iversen.

Plusset i så måte er at trønderen har for vane å være i form tidlig. Det tar han gjerne reprise av denne gangen også.

– Det hadde vært greit å starte sesongen med verdenscupseier på sprinten i Kuusamo, for å si det sånn. Håpet mitt er å være kvalifisert til OL allerede etter Tour de Ski. I så fall kan jeg trene og fokusere på finjusteringer inn mot lekene. Det er plan A, smiler Iversen.

Hoveduttaket til OL i Pyeongchang er varslet nettopp i etterkant av Tour de Ski.