Stöckl lar seg påvirke av omgivelsene: – Hadde jeg bare kunnet stole på meg selv

Alexander Stöckl innrømmer at han enkelte ganger har begynt å la omgivelsene bestemme beslutningene han tar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Alexander Stöckl innrømmer at han enkelte ganger har begynt å la omgivelsene bestemme beslutningene han tar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alexander Stöckl innrømmer at han har begynt å slite med beslutningsvegring.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Åpenhjertig forteller hoppernes landslagssjef om hvordan oppmerksomheten har begynt å forstyrre ham i trenergjerningen.

– Det har vært flere ganger hvor jeg faktisk skulle vært meg selv og ikke latt meg påvirke av at jeg er landslagstrener og i en jobb nesten alle har en formening om, sier Stöckl til NTB.

– Jeg bryr meg om omdømmet mitt, og det påvirker mine handlinger. Det har vært situasjoner der jeg har følt at jeg har tatt et valg som jeg ikke ville tatt for to år siden, fordi jeg blir påvirket av hva folk mener om meg, innrømmer østerrikeren.

Nylig fortalte han til NTB at han «til tider» sliter med å finne den rette motivasjonen til å bli med som norsk landslagssjef i hopp etter vinter-OL i Sør-Korea.

– La meg bruke et eksempel, som når jeg skal vurdere å gå ned på en utøvers fart. Da skal jeg trykke på en knapp. I vinter var det noen situasjoner der jeg følte at jeg hadde tatt utøveren ned en bom for to år siden, men nå gjør jeg det plutselig ikke. Hvorfor gjør jeg det ikke nå, under Stöckl.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Svaret er at jeg blir påvirket av omgivelsene framfor å stole på meg selv. Kunne jeg bare stole på meg selv og det jeg har gjort, sukker landslagssjefen.

Lar seg påvirke

Han har ledet de norske hopperne siden 2011. Det er blitt en rekke triumfer i hoppbakken under suksesstreneren.

– Du kan kalle det beslutningsvegring. Normalt ville jeg gjort det sånn, men så lar jeg meg påvirke, sier Stöckl.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Østerrikeren omtaler episodene der han lar seg styre av omdømmet som sine største «tabber».

Beslutningsvegringen kan minne en del om det den tidligere Liverpool-manageren Kenny Dalglish uttalte om sin avgang i den engelske fotballklubben. I sine memoarer skriver Dalglish at han forsto at han hadde mistet evnen til å ta beslutninger da han ønsket å flytte ned midtbanespilleren Jan Mølby som en femte i forsvaret i en cupkamp mot Everton, men lot være da assistenten mente de kunne avvente litt. Like etter scoret Everton 4–4.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kort tid etter trakk Dalglish seg sensasjonelt fra datidens storlag i England.

Beholdt roen i Kuusamo

Tilbake til Stöckl. Han nøler når vi spør om hva som har vært hans største genistrek som hopptrener i Norge.

– Jeg tror ikke jeg har stått for noen genistrek, men …

Stöckl trenger tid. Han må tenke seg godt om. Østerrikeren liker ikke å snakke opp seg selv.

– Du, jeg tror faktisk min største genistrek var da jeg gikk inn til gutta etter det første rennet i Kuusamo i mitt første år som landslagssjef etter at vi ikke kom til finalen i lagkonkurransen. Jeg tok det helt med ro og kom verken skuffet eller forbannet inn til dem. Jeg kunne ropt «hva i all verden gjør dere nå», men jeg gjorde ikke det, sier Stöckl om åttendeplassen som Tom Hilde i sin tid omtalte som «et slag i trynet».

– Potensialet i gruppa var mye høyere, men de var nervøse. Det var min første A-landslagsjobb. Det var nok den største genistreken. Jeg gikk inn og tok tak i det som var og så ting objektivt. Jeg sa «vi har en ny konkurranse i morgen, ferdig snakket». Det løsnet mye av stemningen. Det var utrolig viktig. En slik nedtur er egentlig ikke så spesielt i drett. Det var ikke spesielt for meg, for jeg hadde vært med på slike situasjoner før, om ikke på det øverste nivået, mimrer landslagssjefen.