Frikjenner medisinbruken i norsk langrenn

Et utvalg med norske og utenlandske eksperter fikk i september jobben med å granske medisinbruken i norsk langrenn etter at diskusjonen skjøt fart da Martin Johnsrud Sundby ble dømt for feil bruk av astmamedisin.

Torsdag presenterte utvalgets leder Katharina Rise rapporten som slår fast at det ikke er grunn til å tro at landslagene har drevet "uforsvarlig diagnostisering og/eller behandling av utøvere uten påvist astma eller lignende luftveislidelser."

– Praksisen i landslaget for langrenn ved Norges Skiforbund er i all hovedsak i samsvar med nordisk og internasjonalt praksis. Det er vårt hovedbudskap, sier Rise til NTB.

Utvalget fortsetter med å si at det ikke er grunn til å forandre praksis i norske helseteam når det kommer til diagnostisering og undersøkelse av astma og andre luftveislidelser. De påpeker imidlertid at forsøksvis behandling med astmalegemidler skal være kortvarig.

De viser videre til at norske langrennsutøvere ikke synes å ha blitt tilbudt astmabehandling som egentlig er ment for personer med tyngre astma.

Les også: Påtalenemnda anker ikke Johaug-dom

Forstøver-apparat

Utvalget ser heller ikke at legene har diagnostisert og/eller behandlet astma eller lignende luftveissykdommer kun basert på symptomer. De har med andre ord gått nøyere til verks for å undersøke om det faktisk dreier seg om en luftveissykdom.

Etter Sundby-saken kom opp i sommer har det også blitt satt spørsmålstegn rundt bruken av de mye omtalte forstøver-apparatene.

Et av strakstiltakene etter at det ble klart at astmautvalget skulle se på rutinene i norsk langrenn var at forstøver-appartene skulle bruke unntaksvis med saltvann.

Dette ser ikke utvalget noen grunn til å forby fra et helsefaglig ståsted.

"Mange utøvere har symptomer i forbindelse med skiløp, spesielt ved lave temperaturer, og muligheten for å gi symptomlindring med en tillatt metode i form av saltvannsinhalasjon bør kanskje ikke fratas utøvere som opplever at dette gir symptomlindring.", skriver utvalget.

Les også: Lereim: – Svenskene er forbausende hatske mot Norge

Johaug-saken

"Utvalget vil imidlertid vise til at slik bruk av medisinteknisk avansert utstyr blant friske utøvere kan innebære en form for medikalisering av idretten som har en negativ signaleffekt ut mot yngre utøvere, og at det derfor kan oppfattes som etisk problematisk.", skriver de videre.

– Det kan gi et uheldig signal ved at unge føler at de må bruke dette for å bli gode idrettsutøvere, sier Rise.

Professor Kjell Larsson mente imidlertid at unge bør opplyses om at dette ikke har noen dokumentert forebyggende effekt av astma.

Therese Johaug-saken rullet opp i oktober etter at hun testet positivt for det ulovlige stoffet clostebol, som hun fikk hun i seg ved bruk av kremen Trofodermin på en solbrent leppe under et høydeopphold i Livigno.

Utvalget er fornøyd med at Skiforbundet har innført nye rutiner knyttet til uttak av medisiner til utøverne etter at det har vært uklare rutiner for dette tidligere

– Vi mener at Skiforbundet må kritisk gjennomgå de rutinene de har, og se om dette kan gjøres på en bedre måte, forklarer Rise.

De peker samtidig på at et stort støtteapparat kan ha uheldige konsekvenser da det kan innebære en risiko for en "umyndiggjøring" av utøverne.

– Lager man et stort apparat, både innenfor helse og på en andre måter så er det en fare for at de blir "umyndiggjort" ved at andre gjør en jobb for dem, sier Rise.

Les også:

Bjørgen skjønner lite av Johaug-dommen