Professor ved Idrettshøgskolen mener dopingreglene bør endres

Torsdag for snart to uker siden ble det klart at Therese Johaug har testet positivt på en dopingprøve for det anabole steroidet clostebol. (Arkivfoto)
Torsdag for snart to uker siden ble det klart at Therese Johaug har testet positivt på en dopingprøve for det anabole steroidet clostebol. (Arkivfoto) Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når utøvere kan bli tatt for doping uten å ha dopet seg, må regelverket tenkes gjennom, mener professor Jostein Hallén.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I rettssystemet utenfor idretten, ville man ikke akseptere et regelverk som er utformet slik at også uskyldige løper en stor risiko for å dømmes. Det bør man heller ikke akseptere i dopingsaker, skriver professor i idrettsfysiologi Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole (NIH) i et innlegg på NIH-bloggen.

– Når utøvere kan bli tatt for doping uten å ha dopet seg, må regelverket tenkes gjennom. I flere kjente dopingsaker skyldes regelbruddet behandling. Trolig er det mange slike saker vi ikke kjenner. Må regelverket være slik for å ta dem som doper seg? skriver Hallén i innlegget.

Torsdag for snart to uker siden ble det klart at Therese Johaug har testet positivt på en dopingprøve for det anabole steroidet clostebol, etter bruk av salven Trofodermin på solforbrente lepper. Salven ble gitt til henne av landslagslege Fredrik Bendiksen, som trakk seg som landslagslege etter å ha tatt på seg all skyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Moralsk: ikke doping

Professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole mener dopingregelverket bør endres slik at sjansen for at uskyldige utøvere blir tatt, reduseres. Foto: NIH
Professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole mener dopingregelverket bør endres slik at sjansen for at uskyldige utøvere blir tatt, reduseres. Foto: NIH

Ifølge dagens regelverk er tilstedeværelse av et forbudt stoff, altså et stoff som står på dopinglista, i en utøvers dopingprøve regelbrudd.

Men om stoffet stammer fra behandling av en lidelse og gir så lave konsentrasjoner at det ikke har noen effekt på prestasjonen, da er det ikke doping etter alminnelig definisjon, skriver Hallén i blogginnlegget.

– Medikamentet er ikke tatt med den hensikt å bedre prestasjonen, og det har heller ingen prestasjonsfremmende effekt. Men det er et brudd på dopingreglene, skriver NIH-professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det juridiske standpunktet blir dermed at det er doping. Men det moralske standpunktet blir at utøveren ikke har jukset, ikke har fått noen effekt på prestasjonen, og at det dermed ikke er doping, mener Hallén.

Les også: Professor: – Forbudet mot doping bør fjernes

– Bør tillate lave konsentrasjoner

Fordi dagens analysemetoder kan måle ekstremt lave konsentrasjoner av et stoff i urinen, kan doping avsløres lenge etter at dopingen er avsluttet, men man risikerer samtidig å ta utøvere som ikke har dopet seg, men for eksempel brukt en salve mot eksem, forklarer han videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dilemmaet er løst i regelverket ved at alt ansvar legges på utøveren. Utøverne har ansvar for å ha rutiner som hindrer at de får i seg forbudte stoffer. Og det går stort sett greit. Men ingen systemer er komplette og det kan skje en glipp, skriver Hallén.

En tube med kremen Trofodermin som inneholder costebol står på dopinglisten. Trofodermin er identisk med den kremen Therese Johaug skal ha brukt mot såre lepper som resulterte i at hun testet positivt på det anabole steroidet clostebol. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
En tube med kremen Trofodermin som inneholder costebol står på dopinglisten. Trofodermin er identisk med den kremen Therese Johaug skal ha brukt mot såre lepper som resulterte i at hun testet positivt på det anabole steroidet clostebol. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Han skisserer en mulig løsning der man endrer regelverket til å tillate at en dopingprøve inneholder lave konsentrasjoner av forbudte stoffer, som er forenelig med behandling og ikke høyere enn at det er rimelig sikkert at det ikke gir effekt på utøverens prestasjon.

Les også: Idrettspsykolog: – Johaug befinner seg i en ekstrem psykologisk

– Flytt bevisbyrden til myndighetene

Professoren mener at utøveren i slike tilfeller ikke må anklages for doping, med mindre myndighetene kan bevise at funnet skyldes forsøk på prestasjonsforbedring. Hallén mener bevisførselen vil være vanskelig både med dagens regler og med en eventuell endring av regleverket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg mener det er rimelig og mest riktig å la myndighetene ha bevisbyrden når det er en sannsynlig alternativ forklaring til at utøveren har tatt ulovlige stoffer for å heve prestasjonsevnen. Dopingjegerne har anledning å ta nye og hyppigere prøver ved mistanke, skriver NHI-professoren i blogginnlegget.

Les også: Sundby: – Det jukses ikke i norsk langrenn