Skråblikk på fotball-EM

YMSE: Fotball-EM 2016 bød på overraskelser, ulike varianter av supportere og en tidvis dørgende kjedelig finale.
YMSE: Fotball-EM 2016 bød på overraskelser, ulike varianter av supportere og en tidvis dørgende kjedelig finale. Foto: Philippe Wojazer / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

EM 2016 ble mesterskapet der ingenting ble som forventet og en oppvisning i defensiv struktur trumfet fart og spenning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs berg-og-dalbane

Større følelsessvingninger har Cristiano Ronaldo neppe opplevd. Skadd etter sju minutter og båret ut etter 24 gråt han sine bitre tårer i EM-finalen han hadde ventet på i 12 år. Alt virket tapt, men drøyt to timer senere gråt han av glede etter at lagkameratene hadde ordnet 1-0-seier over Frankrike.

EMs tristeste vinner

Antoine Griezmann har overgått de store i fotball-EM, der han scoret dobbelt så mange mål (6) som Cristiano Ronaldo. Da han etter Frankrikes finaletap ble hedret som toppscorer, overgikk han også Lionel Messi. Argentineren så nesten like lite glad ut da han etter finaletapet i forrige VM ble kåret til beste spiller, men bare nesten.

EMs eventyr

Portugals landslagssjef Fernando Santos kalte laget sitt mesterskapets stygge andunge. Hva var da mer naturlig enn at ikke Cristiano Ronaldo, men Swansea-floppen Éder skulle avgjøre finalen? Med 15 spilte minutter før finalen kom Édercito António Macedo Lopes, som er hans fulle navn, inn og forvandlet seg til svane i annen ekstraomgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs hjemmeseier

Raphaël Guerreiro ble født og vokste opp i Paris-forstaden Le Blanc-Mesnil, noen kilometer og fire lokaltogstasjoner fra Stade de France. Han nølte lenge med hvilket land han ville spille for, men fulgte til sist rådet fra sin portugisiske far. Dermed ble en portugiser europamester på hjemmebane.

EMs dominoeffekt

Tyskland hadde aldri slått Italia i et sluttspill, men slo ut italienerne på straffespark. Frankrike hadde aldri slått Tyskland i en utslagskamp i EM eller VM, men vant 2-0 i semifinalen. Portugal hadde tapt for Frankrike 10 ganger på rad over 40 år, men vant 1-0 i EM-finalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs brannslukker

Nord-Irland kom til EM med et nederlagstippet lag og tidenes mest smittende supportersang, «Will Grigg's on fire». Om ikke annet ville landslagssjef Michael O'Neill ha satt tribunene i fyr og flamme ved å sette inn Grigg, men spissen ble sittende på benken i alle fire kamper. Likevel ble det sunget mer om ham i EM enn om noen annen spiller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs konsentrat

Et halvt århundre etter VM-triumfen på hjemmebane skulle England gjøre slutt på «50 years of hurt», men presterte i stedet å konsentrere alle tiårene med lidelse i en kveld i Nice, da et tidlig ledermål ble til et veldig fortjent 1-2-tap mot Island i åttedelsfinalen.

EMs euroskeptiker

Thomas Müller har scoret ti mål på to VM-turneringer, men venter etter to turneringer fortsatt på sitt første EM-mål. Hans måltørke ble skjebnesvanger for verdensmester Tyskland i semifinalen mot Frankrike.

EMs innertier

«En nasjon på størrelse med Leicester», skrev en engelsk avis foraktelig om Island før åttedelsfinalen. Den sammenligningen virket veldig treffende da Island ydmyket storfavoritten i åttedelsfinalen.

EMs blodigste

Italienerne mener alvor, enten de synger nasjonalsangen eller presser motstanderne. Da laget feiret ledermålet i sin åpningskamp mot Belgia, gikk det så voldsomt for seg at landslagssjef Antonio Conte ble slått til blods.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs fistel

Islands kommentator mistet stemmen allerede tidlig i gruppespillet, men hans fistelformidling av islandske scoringer gikk sin seiersgang verden rundt etter seirene mot Østerrike og England.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs heltemottakelse

Albanias landslagsspillere fikk en varm velkomst da de vendte hjem etter å ha blitt slått ut i gruppespillet. De ble hyllet med en parade i åpen buss, og alle spillernes navn vil bli gravert ved inngangen til den nye nasjonalarenaen i Tirana. Hadde bare lista ligget der, ville selv Englands spillere fått en god sommer.

EMs bomtur

Den franske sportsavisen L'Equipe sendte før kvartfinalen en reporter til Island for å måle fotballfeberen på øya da KR Reykjavik spilte europacupkvalifisering, men kom til en nesten tom stadion. – Alle som bryr seg er i Frankrike, var forklaringen.

EMs hørte jeg rett?

Bastian Schweinsteiger vant myntkastet foran straffesparkkonkurransen mot Italia og valgte å gjennomføre den foran Italias fans. Forbløffet spurte dommer Viktor Kassai om han hadde hørt rett. Men Schweinsteiger visste åpenbart hva han gjorde, for Tyskland vant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs ertne

En engelsk trener ble fotografert med en notatblokk der taktisk informasjon var leselig, og avisen The Sun slo det stort opp. Dagen etter kom grupperival Wales' landslagssjef Chris Coleman med en blokk der det tydelig sto en formasjon. Da fotografene forstørret sine bilder, så de navn som Pelé, Socrates og Diego Maradona.

EMs dypeste spor

Islands EM-debutanter markerte seg ikke bare med vikingfotball med hår på brystet som førte dem helt til kvartfinale, deres tilhengere tilførte supporterkulturen en ny slager med «vulkan»-klappingen som både Frankrike og andre lag begjærlig kopierte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EMs lekse

Det var kanskje ikke det mest underholdende eller målrike EM (snitt 2,11), men skeptikerne som fryktet store nivåforskjeller med utvidelsen til 24 lag tok feil. Island, Wales og Portugal overpresterte hver på sitt vis og viste at Europa har nok sterke landslag til en slik turnering. Nederland, som har sølv og bronse i de to siste VM, greide ikke engang å kvalifisere seg.

EMs lønn som fortjent

Michel Platini var en vidunderlig fotballspiller, men en skurk av en fotballeder. Før han ble utestengt og sparket som UEFA-president hjalp han Frankrike å få EM. Etter finalen lyste ansiktet hans på storskjermen med teksten «takk for alt, Michel», til buing fra hele stadion.