Endelig litt glede i krigsherjede Ukraina

Laget har nådd finalen i Europaligaen etter å ha spilt alle sine europeiske kamper i hovedstaden Kiev. Årsaken er at det ikke er trygt å spille på hjemmebanen øst i landet, for i nærheten herjer kamper mellom ukrainske regjeringsstyrker og prorussiske tropper.

Men til tross for krigshandlingene og en tropp som er preget av mange skader, har laget, som vant den sovjetiske ligaen to ganger, nådd finalen i Europaligaen for aller første gang.

Spiller for Ukraina

– Vi spiller ikke bare for oss selv, men for hele Ukraina, sier manager Myron Markevitsj. Han fikk fotballtilhengerne i landet til å juble etter at Napoli ble slått i semifinalen og Dnipro ble klar for finalen 27. mai.

– Vi tilegner triumfen vår særlig til alle dem som befinner seg i krigssonen øst i Ukraina, legger manageren til.

Tidligere har ikke det ukrainske laget nådd lenger enn til kvartfinalene i Europa, men nå står det foran finale i Warszawa mot spanske Sevilla, som er regjerende mester i Europaligaen. Det blir en tøff oppgave.

Laget ble slått ut av mesterligaen i tredje kvalifiserende runde, og Markevitsj sier at mangel på støtte fra hjemmepublikummet til tider har vært vanskelig å takle, men etter en fryktelig start på gruppespillet i Europaligaen, har laget samlet seg mesterlig. Det ble annenplass i gruppen, og i utslagningsrundene har det meste gått Dnipros vei.

Slo storlag

Etter vinterpausen kom det ukrainske laget tilbake i Europaligaen på en imponerende måte. Flere storlag ble satt utenfor. Verken Olympiakos, Ajax, Brugge eller Napoli hadde krefter eller evne til å stoppe ukrainerne.

– Nå er vi virkelig på hogget, og jeg skal ikke legge skjul på at vi er villig til å ofre det meste for å vinne klubbens første trofé siden 1989, sier landslagsspiller Jevhen Seleznjov. Han legger til at lagkameratene hans er desperate etter å sikre seieren mot Sevilla onsdag.

– Det er klart at en seier betyr alt. Det vil øke prestisjen til hele laget, sier Seleznjov, som vant UEFA-cupen med Sjakhtar Donetsk i 2009.

– Vi har nådd til denne finalen som et lag. Det er ingen overdrivelse å si at lagånden er fantastisk, og nå vet de fleste spillerne at de står foran den eneste sjansen de kommer til å få til å vinne et trofé på dette nivået. Det er bare noe som skjer en gang i en spillers karriere, i alle fall på vårt lag, sier Seleznjov.