Meny

Gransking av internasjonale spilleroverganger 2007-2011 - «1192-rapporten»:

Granskerne fikk ikke det de ville ha av Fotballforbundet

MANGELFULL PRESENTASJON: Her presenterer prosjektleder Roar Østby og fotballpresident Yngve Hallén resultatene etter forbundets egen granskning av internasjonale spilleroverganger i perioden 2007-2011. Men rapporten avdekker blant annet at NFF ikke vile gi ut informasjon granskerne så på som viktig for saken. (Foto: NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Juristene som gransket spilleroverganger for Norges fotballforbund, fikk ikke informasjon fra forbundet, som de selv mente var viktig for jobben. Det viser granskingsrapporten.
Fakta rundt 1192 rapporten

* I desember 2011 bestemte NFF seg for å granske internasjonale spilleroverganger i perioden 2007-2011 hvor norsk klubber var involvert.

* Bakgrunnen for granskningen var avsløringene rundt skattesaken i Fredrikstad og overgangssaken mellom Stabæk og Vålerenga. Sammen med Skattedirektoratet ønsket NFF en nærmere gjennomgang av internasjonale spilleroverganger.

* Granskningen hadde i starten tre hovedfokus. De med høyest overgangssummer, de overgangene som er varslet som mistenkelige samt tilfeldige stikkprøver.

* Granskerne startet med 1192 saker og hadde en silingsprosess. Til slutt gikk man nøye gjennom 22 saker.

* Granskningen ble utført av advokatfirmaet Lynx og avsluttet desember 2012 og overlevert Norges fotballforbund.

* 28. februar i år avholdt NFF en pressekonferanse hvor de overordede funnene ble presentert.

* Resultatet viser blant annet at norske klubber kan være involvert i grov økonomisk kriminalitet.

Norges fotballforbund (NFF) sin gransking av spilleroverganger i perioden 2007-2011 avdekket en rekke forhold som forbundet anså som alvorlige og grunnlag for videre undersøkelser.

ABC Nyheter har fått delvis innsyn i den endelige granskningsrapporten. Her kommer det frem at granskerne i advokatfirmaet Lynx ba forbundet oversende en samlet oversikt over indikasjoner NFF-ansatte hadde om mulige regelbrudd innen norsk fotball.

Det fikk de aldri.

«Vi har bedt om at NFF oversender oss en samlet oversikt over såkalte "subjektive forhold", altså forhold der ansatt og ledelse i NFF hadde indikasjoner på regelbrudd mv - gjennom sitt arbeid med spilleroverganger. Dette har vi ikke fått til tross for en rekke gjentatt forespørsler», heter det den såkalte «1192-rapporten».

Har du tips i saken eller vet om noe andre bør vite? Kontakt ABC Nyheters journalister her.

Les også: Her er overgangene som granskerne gjennomgikk

NFF: – NFF-ansatt hadde ikke mer å si

Kommunikasjonssjef i NFF Svein Graff, er av en annen oppfatning. Han mener granskerne fikk det de hadde behov for.

– NFF har gitt informasjon og skriftlig materiale knyttet til overgangene, og granskerne hadde samtaler med ansatte i fagavdelingen, og sto fritt til å stille relevante spørsmål, noe de gjorde.

NFF vurderte selv at det ikke var mer å si utover det som allerede var gitt granskerne, det til tross at granskerne selv mente det kunne være viktig for arbeidet de gjorde. 

– Det er forståelig at granskerne kan ha forventninger om ytterligere informasjon, men i denne saken hadde ikke fagpersonene i NFF mer konkret informasjon å utlevere. De hadde ikke mer kunnskap om de aktuelle sakene, og ikke grunnlag for subjektivt å spekulere i mulige regelbrudd, sier Graff til ABC Nyheter.

RAPPORT: Kommunikasjonssjef Svein Graff i Norges Fotballforbund mener granskerne fikk det de hadde behov for. Foto: NTB scanpixRAPPORT: Kommunikasjonssjef Svein Graff i Norges Fotballforbund mener granskerne fikk det de hadde behov for. Foto: NTB scanpix

Granskningsleder Helge Skogseth Berg i Lynx ønsker ikke å kommentere verken saken eller Graffs uttalelser om at granskerne faktisk fikk det de etterspurte.

– Vår virksomhet som advokater er underlagt taushetsplikt og jeg kan derfor ikke kommentere dine spørsmål, skriver Berg i en epost til ABC Nyheter.

Undersøkte 22 saker

Forbundet vedtok i desember 2011 at granskningen skulle gjennomføres. Like før jul 2012 ble den endelige rapporten overlevert forbundet. I februar 2013 ble det holdt en pressekonferanse hvor de overordnede resultatene ble presentert.

Bakgrunn for at NFF ville gjennomføre en granskning var avsløringene rundt skattesaken i Fredrikstad og overgangssaken mellom Stabæk og Vålerenga.

Granskeren startet med 1192 saker, men etter en møysommelig prosess jobbet man til slutt grundig med 22 saker. Utgangspunktet for hvilke saker man skulle se nærmere på var basert på tre kriterier:

  • Sakene med høyest overgangssum
  • Saker varslet av forbundet selv (røde flagg)
  • Et tilfeldig utvalg blant de i overganger man hadde registrert

NFF ønsket full oversikt over mulige regelbrudd innen områder knyttet til skatt, regnskap, kontraktsmangler og pengestrømmer ut av Norge.

Kunne ikke utlevere ønsket regnskapsmateriale

Granskerne i advokatfirmaet Lynx ønsket også innsyn i de halvårlige regnskapstallene klubbene må sende inn for å få klubblisens. I rapporten står det at Lynx ba om disse opplysningene gjentatte ganger. 

Til slutt svarte NFF at det fikk de ikke.

– Når det gjelder innsyn i regnskapene har ikke NFF myndighet til å utlevere fullstendige klubbregnskaper fordi de tilhører klubbene, og NFF har dessuten kun tilgang på deler av regnskapene, sier Graff til ABC Nyheter.

NFF på sin side kan selv overfor klubbene kreve å få utlevert regnskaper, men de kunne ikke sende dette videre til granskerne.

– Norges fotballforbund og Norsk toppfotball oppfordret klubbene til å utvise åpenhet og oppgi informasjonen granskerne ønsket, sier Graff videre.

Les også: Eksperter skeptiske til NFF-granskingen

Uttrykte skepsis, men NFF ville ikke endre mandat

GRANSKNING: Prosjektleder Roar Østby forteller at NFF mente granskernes mandat var tilstrekkelig. Foto: NTB scanpixGRANSKNING: Prosjektleder Roar Østby forteller at NFF mente granskernes mandat var tilstrekkelig. Foto: NTB scanpix

I juni 2012 ble det endelige mandatet for oppdraget vedtatt av forbundet. Men allerede på oppstartsmøte mellom Lynx og NFF opplyste granskerne at det vil være vanskelig å gjennomføre en grundig undersøkelse basert på mandatet som forelå.

«Det er funnet en del indikasjoner som peker mot grov økonomisk kriminalitet. Det er imidlertid stor forskjell på indikasjoner og konklusjoner. Vår arbeidsmetodikk har i samsvar med mandatet vært å arbeide ut i fra indikasjoner og disse er beskrevet. Som opplyst til NFF allerede på oppstartsmøte vil det normalt ikke være mulig å undersøke slike saker med tilstrekkelig grundighet til å kunne konkludere innenfor rammene av vårt oppdrag. NFF har likevel ønsket en beskrivelse som andre evt. kunne jobbe videre med», skriver Lynx i rapporten.

NFFs innleide prosjektleder Roar Østby, sier mandatet fortløpende ble vurdert.

– Det ble gitt tilbakemeldinger om mandat og omfanget av oppdraget, noe som fremstår som helt vanlig i en granskingsprosess. NFF vurderte det dit hen at mandatet var tilstrekkelig til at formålet med granskingen ble ivaretatt, sier Østby til ABC Nyheter.

Andre moment Lynx pekte på som årsaker til at «det måtte prioriteres hardt i granskingen»:

* NFFs database som ble laget for å gi ut sentral informasjon ikke var ferdig da de skulle begynne.

* Databasen inneholdt kun deler av den informasjonen som var nødvendig for å ta stilling til de spørsmål som reises i mandatet.

* Det tok lang tid før de fikk tilgang til spillerkontrakter.

Lynx skriver også i begrunnelsen for rammen og utviklingen i granskingen at både Norsk Toppfotball (NTF) og NFF bidro på en god måte for å legge til rette for et godt samarbeid med klubbene de gransket.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus