Armstrong bloddopet seg i nedkjørt buss

Dette skjedde en julinatt i 2004. Rundt bussen var det satt opp oransje kjegler på asfalten som tegn på at det var et kjøretøy med motorproblemer. Sjåføren sto med hodet stukket inn under panseret.

Det var ikke bare Armstrong som bloddopet seg. Resten av US Postal-laget fikk samme behandling, og ingen som ved en tilfeldighet passerte bussen, kunne ha noen mistanker om at det foregikk noe ulovlig, for det var ikke uvanlig at gamle, utslitte busser fikk motorproblemer i Alpene.

Les også: - Mestrene viser seg å være dopere

Historien blir omtalt i en ny bok som er utkommet, og det er Armstrongs tidligere lagkamerat Floyd Landis som kommer med den detaljerte og surrealistiske historien.

Boken: «Lance Armstrong, Tour de France og den største konspirasjonen innen idrett noensinne» er ført i pennen av Wall Street Journal-journalistene Reed Albergotti og Vanessa O'Connell.

Uovervinnelig

– Dersom Lance Armstrong ikke hadde gjort comeback, men holdt seg borte fra sykkelsporten etter at han la opp i 2005, ville denne saken aldri ha oppstått, sier Albergotti til det tyske nyhetsbyrået DPA.

Fram til amerikaneren sikret seg sin sjuende strake Tour de France-seier hadde han elegant slått tilbake alle beskyldninger om doping. Han hadde heller aldri avgitt noen positiv dopingprøve.

– Han følte seg uovervinnelig da han gjorde comeback i 2009. Alle beskyldningene i årenes løp hadde bare prellet av. Ingenting av det han var beskyldt for hadde skadet ryktet hans. Derfor trodde han ikke at noen nye beskyldninger ville gjøre det heller.

Les også: Armstrong tilbake på sykkelen

– Men han feilregnet på et område, og det var de historiene Floyd Landis var i stand til å fortelle. Detaljene var så omfattende at folk lyttet, forteller Albergotti.

Han forstår ikke hvorfor Armstrong ikke forsikret seg om at Landis virkelig holdt tett, for ingen i kretsen rundt ham satt på så mange hemmeligheter som den gamle lagkameraten.

Penger og mennesker

Albergotti mener Armstrong kunne holde spillet gående i 14 år fordi det var store penger involvert. Samtidig hadde «verdens beste syklist» altfor mange folk rundt seg som ikke var opptatt av syklingen eller idretten.

– Disse menneskene så på ham som en forkjemper for kreftsaken, og som en offentlig figur som kanskje også kunne bli guvernør i Texas. Mange mennesker hadde veldig mye å tape hvis sannheten om Armstrong virkelig ble kjent. Derfor kunne han holde på løgnen så lenge, mener Albergotti.

Les også: Armstrong saksøkes av myndighetene

Men masken falt etter at Travis Tygart, sjefen for Det amerikanske antidopingbyrået (USADA), lyttet til historiene fra Landis. Dette førte til omfattende undersøkelser og etterforskning, og til slutt til innrømmelsen fra Armstrong i et TV-intervju med Oprah Winfrey.

Nå kjemper Armstrong mot søksmål fra den amerikanske staten som kan koste ham 120 millioner dollar (720 mill. kroner).

Han kjemper også for å få være med i triatlon, men før det kan bli en realitet må han trolig fortelle hele historien om dopingen sin. Det jobbes med å få Armstrong til å komme med et slik skriftemål.