En nybegynners guide til Tour de France

Lørdag 29. juni begynner 198 syklister på en 3400-kilometer lang tur rundt Frankrike fordelt på 21 etapper.

Den som bruker minst tid til sammen, vinner.

Enkelt? Nei, ikke egentlig.

Skal man forstå Touren, må man skjønne hva som er poenget med den prikkete trøyen, hvorfor noen ryttere taper med vilje, og hva et «brudd som får lov til å gå» egentlig er.

Her gjør vi først greie for grunnkonseptet, før vi svarer vi på de mest vanlige spørsmålene - og de du er for flau til å spørre om.

Fem konkurranser, fire trøyer og én vinner

Hvordan man vinner Tour de France, er det minst kompliserte med hele løpet. Den som bruker minst tid til sammen på alle etappene, vinner. Med andre ord: man legger sammen tidene til hver enkelt rytter på hver etappe, og den som har brukt minst tid til slutt kan kalle seg Tour de France-mester. Akkurat som i Tour de Ski, for eksempel.

Den gule trøyen deles ut til den som til en hver tid leder løpet sammenlagt. Vinner du løpet, vinner du trøyen.

I tillegg til sammenlagtkonkurransen, er det fire andre konkurranser: poengkonkurransen, klatrekonkurransen, ungdomskonkurransen og lagkonkurransen.

Poengkonkurransen går ut på å sanke fleste poeng over de 21 etappene. Det blir delt ut et visst antall poeng ved hver etappeslutt. Vinneren får 45 poeng, nummer to 35, nummer tre får 30, og slik fortsetter det nedover til nummer 15. I tillegg er det såkalte ”innlagte spurter”, hvor rytterne kan sanke poeng underveis på etappen. En innlagt spurt kan være hvor som helst i løypen, og er inkludert for å gjøre det som ofte kan være litt lange og flate etapper litt mer spennende underveis. Den som sanker flest poeng til sammen på alle etappene, har vunnet den grønne trøya. Det blir delt ut flest poeng på de flate etappene, og det gjør at de som er gode til å sprinte, som Mark Cavendish, stort sett vinner den grønne trøyen.

Klatrekonkurransen baserer seg på samme poengsankingskonsept som poengkonkurransen, bare at det her er om og gjøre å samle inn flest av poengene som deles ut på toppen av bakker. Dess brattere og lengre stigning, dess flere poeng er det å sanke. Klatretrøyen er hvit – og rødprikket, og er svært - noen vil si for - gjenkjennelig.

Saken fortsetter under bildetKLATREKONGEN: Franske Thomas Voeckler vant klatrekonkurransen i fjor. Foto: AP Photo/Christophe Ena.

Ungdomskonkurransen er identisk sammenlagtkonkurransen, bare at det er de som er 25 år og yngre som kan kjempe om den hvite trøyen. Med andre ord: er du født etter 1. Januar 1988, er du med i kampen om ungdomstrøya i år.

I tillegg er det en mer uformell lagkonkurranse. Her legger man sammen de tre beste rytternes tider på hvert lag på hver etappe, og summerer opp. De som har brukt minst tid vinner. Det deles ikke ut noen trøye til lederne og vinnerne av lagkonkurransen.

Er det de samme lagene som er med hvert år?

Nei, det varierer. Slik reglene er nå, er det de 18 WorldTour-lagene, altså de som er i den øverste divisjonen, pluss fire lag fra nivå to som kan delta. Arrangøren bestemmer hvilke lag de fire siste er, og gir de såkalte ”wildcards”. Stort sett er dette franske lag som arrangøren har lyst til å ha med for å sørge for at sjansen for fransk suksess er større.

Hvorfor har lagene ofte nye og rare navn?

Saken fortsetter under bildetETT OG SAMME LAG: Illes Baleares, som det står på drakten til Alejandro Valverde, heter i dag Movistar. Foto: AP Photo/Peter Dejong.

I motsetning til Manchester United, vil ikke for eksempel Movistar alltid hete Movistar. Navnene på sykkellagene er nesten uten unntak navnet til lagets hovedsponsor. Det gjør at det fort blir vanskelig å holde styr på alle lagene når det kommer nye hovedsponsorer inn hvert år. Lagene er de samme, men navnene kan fort være fullstendig annerledes. Hvis matvarekjeden Bunnpris for eksempel bestemmer seg for å støtte Team Sky med 100 millioner kroner i året og bli dets hovedsponsor, vil laget fort skifte navn til Team Bunnpris.

Hvor mange er det på hvert lag?

Ni.

Sykler de den samme ruta hvert år?

Nei, ruten varierer fra år til år og kan i teorien begynne og slutte hvor som helst i verden.

Hva er greia med at Tour de France av og til har etapper i utlandet?

Det skjer titt og ofte, og blir gjort for å tiltrekke seg interesse fra hele verden, ikke bare Frankrike. Utenlandske byer betaler også ofte godt for å få lov til å arrangere en etappe eller to – det gir gode penger i kassa til løpsarrangøren. Men, ja, det gir lite mening. Det hadde ikke vært like gøy med Bislett Games hvis det var på Kreta.

Kan man bryte løpet for så å bli med igjen en annen dag?

Det var lov i 1903, men nå er det beinhardt: bryter du løpet, er du ferdig. Da er det bare å pakke kofferten og reise hjem. Enkelt og greit.

Er sykling en lagsport eller en individuell sport?

Det er et godt spørsmål. Det er den enkelte rytteren som vinner etapper og vinner sammenlagt, men alle rytterne stiller opp som en del av et lag. Per definisjon er sykling en lagsport, men det er uten tvil en av de mest individuelle av lagsportene.

Hvor mange av de som stiller til start kan egentlig vinne?

En plass mellom fem og ti prosent av rytterne, ofte også mindre, har en reell mulighet til å vinne løpet.

Men hvorfor gidde å delta når du vet du ikke har sjanse til å vinne?

Fordi, som nevnt ovenfor, sykkel er en lagsport. Rytterne på et lag har forskjellige oppgaver de blir betalt for å gjøre. En er gjerne ”kaptein”, altså mannen det blir satset på, være det seg i sammendraget eller til spurtene. De fleste andre på laget har som oppgave å passe på denne rytteren (gi han vann, mat, sørge for at han har det bra, gi han hjulet ditt om han punkterer, passe på at han ikke blir innblandet i velt). Disse er såkalte ”hjelperyttere”. Disse har ikke det som skal til for å hevde seg, og blir derfor hyret inn til å ”ofre seg” for kapteinen på laget.

Hvorfor sykle i seks timer hvis det bare skjer noe i de siste 200 meterne uansett?

Det blir gjort fordi Tour de France er et utmattelsesritt. De fleste ville klart å få til en ganske god spurt om man bare syklet en kilometer eller to først, men det stiller seg noe annerledes når man har 200 kilometer i beina. De sterkeste skal vinne – det mantraet er hele løpet bygget på.

Hva er så spennende med å sitte å se på sykkel når ingenting skjer?

Hele spenningen med sykkelsporten er at det når som helst kan skje noe. Stort sett skjer det ingen verdens ting, men ut av ingenting kan det gå en massevelt, favoritten får tunge bein, en kandidat til sammenlagtseieren går i brudd… Det er kanskje en klisjé, men alt kan virkelig skje underveis.

Hva er greia med alle disse trøyene?

Ved å dele ut trøyer til lederne, er det enkelt for tilskuere og ryttere å holde øyne med de som ligger an til å vinne. Å vinne en slik trøye er noe av det største en sykkelrytter kan oppnå i sin karriere.

Hvorfor er ledertrøyen alltid gul?

Fordi avisen l’Auto, som startet løpet i 1903, hadde gul farge på avissidene sine. L’Équipe, den kjente franske sportsavisen, er i dag navnet på samme avis.

På tilsvarende måte er ledertrøyen i Giro d'Italia rosa på grunn av at avisen som grunnla det løpet, Gazzetta dello Sport, har rosafargede sider.

Så når Thor Hushovd vant den grønne trøya, så vant han ikke Tour de France?

LEDET, MEN VANT IKKE: Her er Hushovd i gult, men han har aldri holdt den hele veien til Paris. Foto: AP Photo/Christophe Ena.

Nei, han vant ”bare” poengkonkurransen – altså en av de fire underkonkurransene. Han har aldri vært den raskeste sprinteren, men han var en av de mest stabile. Det gjorde at han samlet poeng jevnt og trutt hver dag, og det holdt til slutt til seier.

Er nordmenn egentlig gode i Tour de France?

Historisk sett? Nei, på ingen måte. Det er først de siste årene at man har blitt vant til å se flere nordmenn i aksjon hver sommer og som attpåtil kan hevde seg. Norge er en liten sykkelnasjon, men kvaliteten på de få syklistene vi har er relativt god.

Hvorfor er de som er gode å spurte aldri gode til å klatre?

Dette spørsmålet fortjener et svar med en mer vitenskapelig tilnærming, men det gjør seg ikke her. Sagt enkelt, så må de aller fleste spesialisere seg innen en ”disiplin” for å bli gode. Noen er av natur raske, og trener på en måte som gjør at de blir gode til å nå høy toppfart på flatene. Andre har en kroppsbygning som egner seg til å komme seg fort opp bakker, og disse trener da for å bli gode klatrere. I de aller fleste tilfeller klarer ikke kroppen å bli god til begge deler. Skal man bli god i fjellene, er det dumt om man veier for mye, noe sprintere, som gjerne er mer eksplosive og kraftige, ofte gjør. Og vica versa.

Hva skjer når man vinner en etappe?

I praksis ingenting – bortsett fra at du blir veldig berømt, får masse penger og kan kalle deg en etappevinner i Tour de France. Det er ingen pris for å vinne flest etapper eller en egen konkurranse for det, men det er lite som er så stort som å vinne en etappe i Frankrike rundt.

Hva er greia med at det er noen som prøver å komme sist?

I sykkelsporten er det virkelig sånn at all PR er god PR – med mindre du blir tatt for å jukse selvsagt. Det er mer oppsiktsvekkende og interessant for media med han som taper Tour de France enn han som blir nummer 113, noe som gir mer publisitet og, i forlengingens navn, glade sponsorer. De som prøver å komme sist er aldri gode nok til å vinne uansett, så da tenker de at det er like godt å bli lagt merke til som å være en i mengden.

Hva er et brudd?

Saken fortsetter under bildetDETTE ER ET BRUDD: En liten gruppe ryttere som ligger foran de andre. Foto: EPA/PETER KLAUNZER.

Et brudd er en gruppe med ryttere som ligger foran det som blir kalt hovedfeltet, eller peloton som det heter på fransk, altså gruppen det er flest ryttere i. Å gå i brudd betyr altså å stikke fra hovedfeltet i et forsøk på å vinne etappen.

Hvorfor går ryttere i brudd når de vet det ikke funker?

Det kan det være mange grunner til. Hovedgrunnen er likevel at en eller annen gang så klarer feltet ikke å ta igjen bruddet, og da kan man vinne etappen. Samtidig sparer man lagkameratene for krefter. Dersom Hushovd fra BMC går i brudd, er det ikke i BMC sin interesse, og heller ikke deres ”ansvar”, å jobbe for å ta igjen bruddet. Det blir oppgaven til lagene som ikke har en mann i brudd, og BMC kan da forholdet seg rolig i feltet og ”slappe av” mens de andre lagene sliter seg ut.

I tillegg kommer man på TV om man går i brudd, og det er noe av det viktigste i sykkelsporten. Skal man drive et lag, er man avhengig av at sponsorer gidder å betale for driften. Skal sponsorene bruke penger på å sponse sykkellag, må de få noe igjen som veier opp for kostnadene ved å drive et sykkellag. Tid på TV-skjermen, som bruddene får, er god og ofte langvarig reklame. Sponsorene blir fornøyde om du går i brudd, og da er de ofte interesserte i å fortsette og støtte laget økonomisk.

Hvorfor går aldri de beste i brudd? Hvorfor er det bare de dårlige?

Fordi de beste (her ment med de som kjemper om sammenlagtseieren) ikke hadde ”fått lov” av hovedfeltet. De hadde med andre ord blitt hentet inn med en gang, rett og slett fordi det er for risikabelt å gi de et forsprang. De ”dårlige”, derimot, antas å tape såpass mye tid både i fjellene og på tempoetappene at det ikke gjør noe om de skulle gå i mål fem minutter før feltet på en flat etappe. De klarer ikke å holde på den ledelsen uansett.

Må du være dopet for å delta?

Nei, det har aldri vært et eksplisitt krav. De siste årene har sporten riktignok blitt mye renere, noe som fører til at man kan vinne (nesten) uten å bli mistenkt for å jukse.