Pressemeldingen fra John Arne Riise

«Etter en lang periode med mange tanker har jeg valgt å takke nei til videre landslagsspill for Norge. Avgjørelsen er tatt i samråd med mine nærmeste, men den har naturligvis vært helt min egen. Den tunge siden av et slikt valg, er åpenbar: Jeg har elsket hvert sekund jeg har spilt med norsk landslagsdrakt. Den gode siden av valget, er at det kjennes helt riktig. Det er en tid for alt.

Jeg er gått inn i fotballkarrierens siste fase, og er i en alder der jeg må ta noen klare valg hvis jeg skal nå mitt siste mål: Å spille fire-fem år til ute i Europa. For å tilrettelegge best mulig for dette, vil jeg fra nå ha fullt fokus på klubblaget. Jeg er ikke lenger 19 år, og dermed er det helt åpenbare fordeler ved å begrense den fysiske slitasjen – og samtidig få mer tid til restitusjon og hvile i de mest travle landslagsperiodene. Mange fotballspillere før meg har uttrykt at et slikt valg har forlenget karrieren med noen år.

Samtidig synes jeg at tiden er inne for å overlate garderobeplassen min til andre. Det står mange norske sultne venstrebacker klare, og fra den nye generasjonen fotballspillere gror det nye talenter fram hvert eneste år. Det kommer en ny viktig EM-kvalifisering neste høst, og før den tid er det viktig (og riktig!) å la disse sterke talentene få internasjonal rutine allerede nå. Jeg skal følge stolt og spent med...

Alle som kjenner meg vet at landslagsfotball er toppen av sportslig lykke. Minnene både på og utenfor banen er sterke og mange, og det blir umulig å ikke savne det unike miljøet. Vi har stått skulder ved skulder i både gode og litt mindre gode tider, og mange av oss har kameratbånd som vil være knyttet livet ut. Selv har jeg hatt mine runder med motgang utenfor banen – og i disse periodene har nettopp landslaget vært et trygt og godt sted å være, omgitt av støttespillere og venner som bare vil deg det beste. Ved siden av å svette for laget under kampene, er kameratskapet den delen jeg vil savne mest.

Tiden for tilbakeblikk kommer en annen gang. Likevel vil jeg nevne noen få som alltid vil ha en ekstra stor plass i hjertet mitt: Nils Johan Semb ga meg den første sjansen. Åge Hareide var mye mer enn en landslagssjef for meg, og jeg kan aldri uttrykke nok hvor god venn han var da det stormet. Og Drillo som har hatt troen på at en «gammel» venstrebeint nordmøring alltid ofrer alt for drakta. Alle dere andre vet hvem dere er. Vær trygge på at dere skal få min varmeste takk neste gang vi sees. Jeg er dere evig takknemlig!

Like viktig for meg i dag, er det å snu meg mot norske supportere og bukke dypt. Å spille fotball vil alltid være noe av det beste som finns, men det er aldri det samme uten gjengen på tribunen, supportere foran TV-skjermen og alle de som en vanlig dag i byen støtter, skryter og gir et klapp på skulderen. For meg har publikum alltid gitt en uforklarlig energi, og den delen av livet med landslaget vil alltid være rørende å tenke tilbake på. Jeg har alltid vært opptatt av å gi alt jeg kan for laget og alle supporterne, og det er godt å merke at det har vært gjensidig.

Det er noen få kamper igjen av sesongen i England, og så skal jeg ta en lang sommerferie uten ball. Da skal jeg i stedet ha full fokus på dem som fortjener det mest: Barna mine, Louise, min fantastiske familie og andre viktige mennesker i livet mitt. Og når jeg neste gang er tilbake på landskamp på Ullevaal, er det med rødt, hvitt og blått skjerf rundt halsen. Jeg gleder meg!

Tusen tusen takk for meg.

John Arne Riise».