Barcelonas beste uvenn

BARCELONAS NEMESIS: José Mourinho er den tidligere Barcelona-tolken og assistenttreneren som "alltid" slår gamleklubben, som alltid gjør det med metoder de elsker å hate. Her feirer han triumfen i fjorårets Champions League-semifinale. Nå skal han trene erkerival Real Madrid. Foto: EPA
BARCELONAS NEMESIS: José Mourinho er den tidligere Barcelona-tolken og assistenttreneren som "alltid" slår gamleklubben, som alltid gjør det med metoder de elsker å hate. Her feirer han triumfen i fjorårets Champions League-semifinale. Nå skal han trene erkerival Real Madrid. Foto: EPA

Nyansatt Real Madrid-trener José Mourinho kalles «tolken» av Barça-fansen. Han er alt som «verdens beste klubb» elsker å hate.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

José Mourinho:

Født: Setúbal, Portugal, i 1963.

Spillerkarrière: Rio Ave (1980-82), Belenenses (1982-83), Sesimbra (1983-85), Comércio e Indústria (1985-87)

Trenerkarrière: Assistent- og B-lagstrener Barcelona (1997-2000), Benfica (2000), União de Leiria (2001-02), Porto (2002-04), Chelsea (2004-07), Inter (2008-10), Real Madrid (2010-)

Meritter:

* Porto: To ligagull, cupen, supercupen, UEFA-cupen, Champions League

* Chelsea: To ligagull, FA-cupen, to ligacuptitler, Community Shield

* Inter: To ligagull, Coppa Italia, supercupen, Champions League

Aktuell: Får sin offisielle debut som Real Madrid-trener i La Liga i kveld

(ABC Nyheter): Luis Figo var kaptein da han gikk fra Barcelona til erkerivalen Real Madrid. Barcelona-fansen kaller ham Judas, han har fått et grisehode kastet mot seg, han er blitt pepet ut som om han var en trussel mot verdensfreden.

Men når Figo returnerer til Camp Nou i april 2010, frykter han ingenting.

En annen mann har tatt hans plass.

Jose Mourinho, til venstre, klapper Barcelona-trener Pep Guardiola på ryggen. Foto: AP / Scanpix.Jose Mourinho, til venstre, klapper Barcelona-trener Pep Guardiola på ryggen. Foto: AP / Scanpix.

– Figo fortalte meg at han var rolig og avslappet fordi jeg var mannen de hatet nå, fordi jeg var deres nye fiende, sier José Mourinho.

Ti år etter at Mourinho forlot Barcelona etter fire år som tolk og assistenttrener, mottas han som alltid med frykt.

Barça-tilhengerne forsøker, som alltid, å drukne den i hat.

De tar frem en av sine favorittfornedrelser. «El Traductor», tolken.

En supporter holder opp en selvlaget plakat. «Rettssal – Camp Nou. Tiltalt – Mourinho. Forbrytelse – arroganse. Dømt til å tape.»

Så slår Mourinho dem ut av Champions League igjen, med alle metoder de elsker å forakte.

* * *

Jose Mourinho legger armen rundt Inter Milans Luis Figo. Foto: AP / Scanpix.Jose Mourinho legger armen rundt Inter Milans Luis Figo. Foto: AP / Scanpix.

For tidligere storspillere er veien ofte pinlig kort til store trenerjobber. José Mourinho var ingen stor spiller.

Veien inn i europeisk toppfotball gikk gjennom Sir Bobby Robson, som plukket ham opp som tolk. Først i Sporting, så i Porto. Da Robson overtok Barcelona i 1996, var Mourinho en naturlig del av flyttelasset.

Robson, som ofte diskuterte fotball med tolken, kunne knapt et spansk eller katalansk ord. Det ga Mourinho innflytelse. Iblant når portugiseren oversatte, til media og spillerne, merket noen at han la til egne betraktninger om spillet.

Etter ett år i Katalonia tok samarbeidet slutt. Barcelona-ledelsen skulle erstatte Robson med Louis van Gaal.

– Jeg hadde et møte med klubbledelsen og Robson, og det ble klart at jeg skulle etterfølge ham. Da Mourinho fikk høre det, ble han så sint. Han skrek!

Om suksesstreneren ble fornærmet?

– Jeg ble imponert. Også da var Mourinho The Special One, sier van Gaal.

Nederlenderen ble så imponert at han ga den lidenskapelige 34-åringen jobb som assistenttrener og B-lagssjef i Barça.

Mourinho forble en ukjent skikkelse for de fleste rundt klubben i løpet av de siste tre årene før han dro. Men han var høyt verdsatt av spillerne. Og han fikk stadig mer ansvar av van Gaal.

Chelseas Frank Lampard, til venstre, med manager Jose Mourinho etter at Chelsea slo Barcelona 4-2 i Champions League i 2005. Foto: AP / Scanpix.Chelseas Frank Lampard, til venstre, med manager Jose Mourinho etter at Chelsea slo Barcelona 4-2 i Champions League i 2005. Foto: AP / Scanpix.

– Jeg lot ham lede noen kamper på den tiden, for jeg var overbevist om at han hadde spesielle kvaliteter. Men jeg visste lite om at han skulle bli så god.

* * *

På mange måter var Barcelona det første laget Mourinho trente, på alle måter var det i Barcelona karrièren skjøt fart.

Men da han fire år senere vant Champions League med Porto, var det ikke mange Barça-fibre å spore i suksessoppskriften.

Barcelona kaller seg selv «mes que un club», mer enn en klubb. De lever slett ikke alltid opp til sine edle idealer – men de ynder å se på seg selv som en høyborg for god moral, for nøkternhet, fellesskap og respekt.

Da Porto vant Champions League, snakket José Mourinho påfallende ofte om seg selv. Da han holdt sin første pressekonferanse som Chelsea-manager i samme år, innledet han med å utrope seg selv til «The Special One».

Og respekt?

Ikke for Arsenal-manager Arsène Wenger.

– Vi har en 120-siders rapport om uttalelser Wenger har gjort om Chelsea det siste året. Jeg tror han er en av disse menneskene som er en «voyeur». Han liker å se på andre mennesker. Noen bruker teleskop når de er hjemme, for å se hva som skjer i andre familier. Han snakker, snakker, snakker om Chelsea.

Eller forgjenger Claudio Ranieri.

– Han er en 70-åring (Ranieri var 57) som bare har vunnet en supercup og en annen liten cup. Etter fem år i England kunne han knapt si god morgen eller god dag. Jeg har aldri sagt at jeg er et fenomen, men det er ikke min feil at jeg kom til Chelsea i 2004 og spurte hvorfor de ville bytte ut Ranieri og de svarte at de ville vinne noe og at han aldri ville klare det.

* * *

I 2005 krysset Mourinhos og Barcelonas veier igjen. Det var den gang Chelsea-trener Mourinho hevdet å ha sett Barça-trener Frank Rijkaard gå i inn i garderoben til dommer Anders Frisk i pausen, og det var en av de gangene Mourinho vant.

Da de møttes igjen året etter, samlet det seg en gruppe supportere rundt Chelsea-bussen utenfor Camp Nou.

– Traductor, ropte de.

Før kampen startet, gikk Mourinho en runde ute på banen for å absorbere hatet fra tribunene, for å la dem tømme seg på ham før Chelsea-spillerne kom ut. Barcelona-fansen svarte med «traductor».

Mourinhos opptrinn hjalp ikke, Barcelona vant sammenlagt og fortsatte til topps i Champions League. Men da lagene møttes igjen året etter, var han tilbake som vinner.

Mourinho feiret seieren utagerende, og på pressekonferansen etter kampen uttalte han at han ville elsket å overta Rijkaards jobb og påsto at Barcelonas status gjorde at de ble favorisert av dommerne.

Han var i ferd med å bli en Barça-fiende kjærere enn Figo og Real Madrid.

* * *

– Sosiologer liker å si at grupper definerer seg selv ut fra noen innbilte «andre». For Barcelona var Mourinho blitt den «andre», skriver forfatter og spaltist Simon Kuper.

Karaktermotsetningene mellom Barcelona og Mourinho er én ting, den andre handler naturligvis om spillestil.

Mourinho har studert grunntanken i Barcelonas 20 år gamle, Cruyff-utmeislede filosofi – og gått i diametralt motsatt retning.

Barcelona er en ærekjær faen som spiller på sin egen, estetiske måte, som dyrker sin kortpasningsfotball til helvete fryser. Mourinho er en kyniker som tilpasser grunntaktikken etter motstanderen.

– Det er ikke viktig hvordan vi spiller, sier han.

– Tenk deg at du har en Ferrari og jeg en liten bil. For å slå deg i et løp må jeg punktere hjulene dine eller tømme sukker på tanken din.

Før Inter møtte Barcelona i vårens Champions League-semifinale, påsto Mourinho at Barça var besatt av tanken på å spille finalen på Real Madrids hjemmebane Santiago Bernabéu. Så brukte han alle midler for å nekte dem det.

Den første kampen var en oppvisning i vekselvis presspill, med perioder av høyt vepsebolpress som tok luven av Barça. Returkampen på Camp Nou er en moderne klassiker på grunn av Inters ultradefensivitet.

– Når Barcelona presser og vinner ballen tilbake, er vi ute av posisjon. Det vil jeg alltid unngå, så jeg ønsket ikke at vi skulle ha ballen. Vi ga den bort. Jeg fortalte spillerne mine at vi kunne la ballen hjelpe oss å vinne, og at vi måtte være kompakte og stenge rom, forklarte Mourinho.

Da ti minutter gjensto, hadde Barcelona hatt ballen nærmere 80 prosent av tiden – og skapt null store målsjanser.

* * *

Først da, idet Inters gjennomsyrende kynisme var i ferd med å fryse til is, flyttet de midtstopper Gerard Piqué opp på topp og justerte stil. Mourinho satte inn en ny midtstopper. Piqué scoret et mål, men det var ett for lite.

Ved kampslutt spurtet Mourinho ut på banen med den ene hånden i været. Da klarte ikke Barcelona stå fast ved sine idealer.

Victor Valdés forsøkte å stanse ham. Sergio Busquets, som tidligere hadde skjemt seg ut med en stygg filming, slo til Diego Milito. En desillusjonert vaktmester kom til å skru på vanningsanlegget akkurat på den fjerdedelen av banen hvor Inter-spillerne tilfeldigvis befant seg.

Og på tribunen var «El Traductor» en upopulær mann.

– Jeg er ikke dum nok til å tro at dette hatet kan snus til kjærlighet, sa José Mourinho. Jeg respekterer Barça, og vil aldri glemme hva klubben ga meg de fire årene jeg var her, men det er skapt noe rundt meg som er vanskelig å snu til noe positivt. Det er ingen tvil om at jeg kommer til å avslutte karrièren uten å ha trent Barcelona.

Venner svikter, uvenner aldri.

I kveld debuterer José Mourinho for Real Madrid.


Kilder: Financial Times, The Guardian, Daily Mail

La Liga-starten: - Villa avgjør gullkampen for Barcelona

Personvernpolicy