Meny

166 km til fots - på to døgn

VENT: Sharon Broadwell skal tilbakelegge 166 km. til fots i Alpene neste helg. Her fra fjorårets løp. (Foto: Privat)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til helgen arrangeres Ultra-Trail du Mont Blanc i Alpene. Deltagerne skal tilbakelegge 166 km. på 46 timer. En av deltagerne er norske Sharon Broadwell.

OSLO (ABC Nyheter): Sharon Broadwell er til daglig avdelingsingeniør ved analytisk kjemi ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Kommende helg legger hun derimot jobben til side for en stund. Da skal hun løpe Ultra-Trail du Mont-Blanc (UTMB), 166 kilometer i storslått Alpe-landskap.

- Jeg løp i fjor også. Det er utrolig vakkert der. Det er ikke som 24-timersløpet på Bislett (innendørs på løpebane, journ.anm). Vi løper i Mont Blanc-massivet. Området der er fantastisk, sier Broadwell til ABC Nyheter.

UTMB er et ekstremløp i grensetraktene mellom Frankrike, Italia og Sveits. Løpet starter 1035 meter over havet, men deltagerne skal opp til Grand Col Ferret og 2537 meters høyde. Det laveste punktet de skal ned til er «bare» 810 meter over havet.

Fra deltakerne starter i Chamonix fredag kveld, og i løpet av de 166 kilometerne, skal de besøke både Italia og Sveits, før de igjen er tilbake i Chamonix på søndag. Derfor må deltagerne ha med seg pass i sekken. Selv ble ikke Broadwell sjekket da hun løp i fjor, men både pass og mobiltelefon er å finne i ryggsekken.

Etter fjorårets opplevelse bestemte hun seg for å stille i år igjen, men ambisjonsnivået er i år skrudd ned.

- Tidligere i år skadet jeg meg under Holmenkollstafetten. Derfor gikk det ti-elleve uker uten at jeg fikk trent. Fordi skaden var på baksiden av låret kunne jeg ikke trene løping i nedoverbakke. I fjor avsluttet jeg på 39 timer, men ambisjonene nå er litt lavere.Tidsfristen er på 46 timer, så jeg har en del timer å gå på, sier den spreke 48-åringen til ABC Nyheter.

Stive skuldre

I tillegg til skaden i låret, står Broadwell og de andre løperne overfor andre store påkjenninger. Ifølge Broadwell er en av de største utfordringene at utøverne går glipp av to netters søvn, i tillegg til blant annet temperaturforskjeller.

- Løpet starter fredag kveld og de fleste holder på til søndag. Søvnmangelen er det tøffeste. Og så klart blir man stiv i lår og legger, men også i skuldrene fordi vi må bruke sekk. I dalene blir det varmt, mens det er kaldt på toppene. I fjor varierte temperaturen fra minus fem grader, til pluss 30. Arrangørene oppfordrer til å ha med lange tights, jakke, hansker og lue, sier hun til ABC Nyheter.

For å delta i Ultra-Trail du Mont Blanc må du kunne vise til tidligere erfaring. På arrangementetes nettsider heter det at løpet er «only allowed to competitors who have already had an experience and who can prove it(...)» Slike «bevis» for tidligere erfaring oppnås gjennom deltagelse i enten UTMB eller andre langløp, for eksempel Kristins Runde eller Rallarvegløpet her i Norge.

- Jeg er kvalifisert siden jeg løp i fjor, men jeg har også deltatt i et løp i USA. Det er viktig å løpe kuperte løp uten for mye hjelp, som matstasjoner. Det er viktig å kunne være selvstendig, i løpet kan det gå to til fire timer mellom matstasjonene, forklarer Broadwell.

Her kan du se en TV-reportasje fra løpet i 2007.

Spiser seg opp

I forkant av løpene forbereder Broadwell seg i Oslo-marka, men også ved spisebordet.

UTMB byr på mye løping nedover. (Foto: Privat)UTMB byr på mye løping nedover. (Foto: Privat)

- Ultra-Trail du Mont-Blanc er ikke det første langløpet ditt, for å si det sånn. Kroppen må gradvis tilvennes å være i bevegelse. Man starter gjerne med maraton, deretter løp på 50 km og deretter kanskje 80 km. Jeg trener mye i Tryvannskleiva og Wyllerløypa. Særlig løping nedover er viktig. Hver lørdag er jeg der, og løper opp og ned. Kortere langløp for å lære seg å spise samtidig som man er i bevegelse er viktig, sier Broadwell.

166 kilometer er ikke mer enn en kort etappe i Tour de France, men når samme distanse skal tilbakelegges til fots, må kroppen være tilvendt påkjenningene. Hun understreker viktigheten av riktig næring både før og under løpet.

- På forhånd spiser jeg meg opp, og legger på meg kanskje ett eller to kilo. Jeg får ikke i meg nok karbohydrater underveis, så jeg løper på fettlagrene. Etter løpet spiser jeg mye, sier milslukeren til ABC Nyheter.

Underveis i løpet er det elleve matstasjoner, hvor det ved tre - fire av dem serveres varmretter som pasta, i følge Broadwell.

Nettopp inntak av mat under løpet er svært viktig, og for å fullføre raskest mulig, er man avhengig av å spise mens man er i fart. Broadwell legger det inn som en del av forhåndstreningen.

- Det å være ute i naturen i for eksempel seks timer med mat og drikke er en god måte å tilvenne seg å spise og løpe samtidig. Jeg løper mye nedover i konkurransen, og går oppover fordi det er så bratt. Det er oppover jeg spiser. Jeg har med meg plastposer i sekken. Ved matstasjonene fyller jeg en med ost og en med brød, og så spiser jeg oftere, sier hun til ABC Nyheter.

Små delmål

Å stålsette seg foran et slikt løp kan virke tilnærmet umulig for uinvidde, men Broadwell forteller om sine egne teknikker.

- Jeg tenker kun til neste fjelltopp, eller nærmeste matstasjon. Jeg setter meg små delmål, jeg skal jo være ute til søndag morgen, sier Broadwell til ABC Nyheter.

I tillegg til UTMB over 166 kilometer, er det tre andre klasser: Sur Les Traces Des Duces De Savoie (111 km), Courmayeur-Champex-Chamonix (98km) og La Petite Trotte À Léon (240 km). Sistnevnte er et løp for lag og har mye lengre tidsfrist. Totalt er ti nordmenn påmeldt i de forskjellige klassene, men bare to i UTMB. Den andre er Einar Iversen.

Les mer om løpet her.

Populært