Milito sikret Inter historisk trippel

MATCHVINNEREN: Diego Milito scoret to flotte mål, Champions League-finalens to eneste, og kampens store profil, da Inter vant turneringen for første gang siden 1965. Foto: AFP PHOTO/PIERRE-PHILIPPE MARCOU
MATCHVINNEREN: Diego Milito scoret to flotte mål, Champions League-finalens to eneste, og kampens store profil, da Inter vant turneringen for første gang siden 1965. Foto: AFP PHOTO/PIERRE-PHILIPPE MARCOU
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En unik sensasjon, sier superspissen etter å ha avgjort Champions League-finalen med to mål – og gjort José Mourinho historisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kampfakta:

Bayern München–Inter 0–2 (0–1):

Santiago Bernabéu

Dommer: Howard Webb, England

Mål: 0–1 Milito (34) 0–2 Milito (70)

Gult kort: Demichelis, van Bommel (Bayern München); Chivu (Inter)

Bayern München (4–2–3–1): Hans-Jörg Butt – Philipp Lahm, Daniel van Buyten, Martin Demichelis, Holger Badstuber – Mark van Bommel, Bastian Schweinsteiger – Arjen Robben, Thomas Müller, Hamit Altintop (Miroslav Klose 62) – Ivica Olic (Mario Gómez 74)

Inter (4–2–3–1): Júlio César – Maicon, Lucio, Walter Samuel, Cristian Chivu (Dejan Stankovic 68) – Javier Zanetti, Esteban Cambiasso – Samuel Eto’o, Wesley Sneijder, Goran Pandev (Sulley Muntari 79) – Diego Milito (Marco Materazzi 90)

(ABC Nyheter): Bayern München–Inter 0–2.

José Mourinho ble hentet til Inter for to år siden av én grunn: Han skulle hente Champions League-pokalen til Milano for første gang siden 1965.

«The Special One» leverte varene, han skrev historie igjen.

Han ble den tredje manageren som vinner Champions League med to forskjellige klubber, og han ble den sjette manageren som vinner trippelen bestående av hjemlig serie, cup og den gjeveste europacupen.

Da Inter slo Bayern München i kveldens finale, vant fotballgeniet først og fremst fordi han hadde det beste laget.

Inkludert Diego Milito.

Mourinhos kanskje beste spiller denne sesongen, mannen som herjet med Barcelona i semifinalen, som har scoret i hver utslagsrunde i Champions League, viste seg også som en mann for de største anledninger.

Den argentinske angriperen ble finalens store profil med en strålende scoring i hver omgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og ga Mourinho en prestisjetung triumf over sin gamle «læremesteren», mannen som kunne blitt like historisk som han selv, Bayern-sjef Louis van Gaal.

Les også: Mourinho trolig tapt for Inter

– En unik sensasjon

– Jeg kan knapt forklare hva jeg føler nå. Det er en form for glede jeg aldri har opplevd tidligere, sa Milito.

– Dette er stort for klubben. En unik sensasjon, fortsatte han.

Finalen ble intet offensivt fyrverkeri, men intensiteten, spenningen, festen og det taktiske spillet glimret selvsagt ikke med sitt fravær.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bayern tok tidlig initiativet i kampen. Arjen Robben skapte den første brukbare sjansen for Ivica Olic, han sprutet forbi Chivu og slo lavt inn, men kroaten skjøt utenfor.

Så ble de kanskje snytt for straffe.

Tre ganger i samme moment traff ballen den utstrakte armen til Maicon, som riktignok ikke handset med vilje, men den engelske dommer, Howard Webb, foretok seg ingenting.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bayern-stopperne avslørt

Fantes det tvil om at Wesley Sneijder er en sylskarp frisparkskytter selv fra 35 meters hold, ble den eliminert med to skumle kanonkuler før pause på Bernabéu, men Bayern-burvokter Hans-Jörg Butt slapp med skrekken.

Han slapp ikke etter 34 minutter. Han ble satt i dødens posisjon av sitt eget stopperpar.

Scoringen var som revet ut av Drillos lille røde.

Julio César traff Milito med et langt utspark, Milito slo Martin Demichelis i luften, headet ned til Sneijder og rykket fra oppasseren. En feilplassert Daniel van Buyten lot Sneijder ta imot og spille Milito igjennom.

Argentineren var fri, frank og – for å bruke den aribehnske terminologi – kald som faen.

En ørliten skuddfinte, Hans-Jörg Butt gikk ned – og Milito løftet ballen høyt i mål.

Inter muret igjen og kontret

Det ga Inter et perfekt kampbilde. De lå lavt og kompakt, tettet igjen rommene, fikk kontringsmuligheter, som for firma Milito/Sneijder rett før pause:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sneijder fant spydspissen ute til venstre, Bayern-stopperne ble avslørt både på fart og posisjonsspill, Sneijder fikk ballen alene foran mål, men skuddet gikk rett på Butt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inter-forsvaret sprakk alvorlig én gang: 18 sekunder etter pause. Da burde Thomas Müller utlignet. Unggutten ble spilt fri foran mål, men Julio César reddet med en benparade. Og César hadde mer på lager. Da Robben skrudde ballen mot krysset, sto han i veien med en strålende redning.

Müller var nær ved å få nettkjenningen etter 65 minutter, men det glitrende midtbanerivjernet Esteban Cambiasso – mannen som Diego Maradona ikke har funnet god nok for Argentinas VM-tropp – fikk hodet på ballen og avverget trolig baklengsmål.

Milito begravde spenningen

Etter 70 minutter gjorde Inter 2–0.

Milito ble satt opp av Eto’o, én mot én med van Buyten, som rygget mot eget mål. Superspissen dro «late-som-man-skal-gå-til-høyre-men-gå-til-venstre»-finten, van Buyten gikk på – og så avsluttet Milito kaldt igjen, i lengste hjørne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To sjanser, to mål.

Og Bayern var ferdige.

– Inter er et vanskelig lag å bryte ned. Jeg syns vi spilte attraktiv fotball, og vi prøvde å finne rom selv om de spilte svært kompakt. Vi ønske å spille offensivt. Inter vant og har all rett til å spille på den måten de ønsker, sa Bayern-trener Louis van Gaal.

Inters elleve ikke-italienske spillere (med unntak av Marco Materazzi, som fikk nyte overtiden som innbytter) styrte med italiensk kontroll inn til sin tredje seier i Champions League/Serievinnercupen.

Mourinho tok opp arven etter den forrige Inter-sjefen med tilsvarende suksess, kongen av den defensive Catenaccio-fotballen, Helenio Herrera, og sikret sin annen triumf i turneringen, på toppen av seieren med Porto i 2004.

Han gjorde det i kampen som trolig var hans siste som manager for den italienske giganten, på banen som trolig blir hans neste.

Ingen managere har vunnet Champions League med tre forskjellige klubber.

Går Mourinho til Real Madrid i sommer, er hensikten å skrive historie igjen.