Alan "Sparrow" Taylor, West Ham United
Alan FairyTaylor
<pVi tyr til et lite og kanskje ganske dårlig ordspill i dagens overskrift. Men vi kan stå 100 % inne for at Alan Taylor opplevde et eventyr våren 1975, og det var hell i uhell som gjorde det hele mulig. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Alan "Sparrow" Taylor var et ubeskrevet blad da West Ham-manager John Lyall gamblet 40 000 pund på å bringe ham til toppklubben. Riktignok hadde han bøttet inn mål for Rochdale rett forut for handelen, men Rochdale spilte i 4. divisjon og steget opp til 1. divisjon var jo ganske stort.
Men den spinkle gutten med halvlangt, pistrete hår og dunbart tok godt vare på muligheten. Han ankom Upton Park på slutten av 1974 og i januar 1975 skulle West Ham starte sin FA-cup-turnering i 3. runde (noe som selvfølgelig er regelen for toppklubber). Skjebnen ville ha det til at Alan hadde vært skadet og ikke spilt 1. og 2. runde tidligere i sesongen for Rochdale, dermed var han var han klarert for FA-cupspill for West ham. Tenke seg til at ett lite innhopp for Rochdale kunne ødelagt hele denne vakre historien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI kvartfinalen mot London-rival Arsenal vant The Hammers 2-0, begge målene scoret av Alan Taylor. Semifinalen mot Ipswich endte 0-0 og i omkampen vant West ham 2-1, begge målene scoret av Alan Taylor. I finalen på Wembley mot Fulham, fullendte han eventyret. West Ham vant 2-0, begge målene scoret av - selvfølgelig - Alan Taylor.
Dette var den ultimate historien om gutten fra en totalt ukjent tilværelse noen måneder tidligere som plutselig ble kongen av Øst-London og engelsk fotball disse maidagene i 1975. Vi tipper at John Lyall også var fornøyd med signeringen, maken til innertier skal man lete lenge etter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNå skal det sies at Taylor ikke fortsatte West Ham-karrieren i samme stil. Det gikk lenger og lenger mellom scoringene i sesongene som fulgte, og skadeprobler plaget ham. I 1979 ble han solgt til Norwich, senere ble det opphold i Cambridge, Vancouver i Canada, Hull, Burnley, Bury og til slutt Norwich igjen før han la opp i 1988. Fra å være profesjonell fotballspiller ble han faktisk melkemann noen år før han åpnet aviskiosk i Norwich, ”Taylor’s news”, sammen med kona. Så vidt Foppallkortet vet, jobber han fortsatt i aviskiosken. Stikk innom hvis du er i området og slå av en prat med en ekte FA-cuphelt.
