John Robertson

John Robertson, Nottingham Forest
John Robertson, Nottingham Forest
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pVi skal tilbake til Nottingham Forest og en uortodoks fotballspiller som Foppallkortet elsker.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis du hadde møtt John Robertson på gata i Nottingham på 70-tallet ville du vel aldri gjettet at han var profesjonell fotballspiller. Antakeligvis ville han hatt en sneip i munnviken på vei til en fish’n chips-sjappe i gamle, hullete klær, ubarbert og generelt uflidd. Men på banen var denne karen en åpenbaring, en av de beste spillerne på det beste laget i verden fra 1978 til 1980.

Skotten John Robertson debuterte for Forest allerede i 1970. Frem til radarparet Brian Clough og Peter Taylor ankom klubben i 1975, hadde det ikke skjedd stort i Johns karriere eller i Nottingham Forest generelt. Robertson var faktisk på transferlisten, og Clough har humoristisk sagt at han trodde John var banemannen da de møttes første gang på City Ground. Men lure Clough valgte å satse på John. Et venstreben i verdensklasse og et driv fremover på banen gjorde ham til en fryktet offensiv spiller, en spiller som senere skulle bli avgjørende i to europacupfinaler for serievinnere. Først med en vakker assist til Trevor Francis’ vinnermål mot Malmø i 1979, og året etter som matchvinner mot Hamburg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Storlaget til Nottingham gikk dessverre atfor tidlig opp i limingen. John gikk til Derby i 1983, men han klarte ikke å reprodusere storformen fra sine Forest-dager og spillerkarrieren ebbet ut. I stedet startet han et interessant partnerskap med kompis og tidligere Forest-kollega Martin O’Neill, og de har etter hvert blitt en managerduo med stor suksess. Martin er manager, John er assistant manager, og sammen har de lykkes i Wycombe, Norwich, Celtic, Leicester og nå i Aston Villa. De er ikke så ulike sine mentorer Clough og Taylor, noe må de jo ha lært av de gamle mesterne. I sin selvbiografi sa Brian Clough at Jon Robertson er en perfekt "number two" for en manager. Han løser opp stemningen og får spillerne til å føle seg vel. Akkurat som Peter Taylor var for ham selv.
”You couldn’t fall out with John Robertson if he was knocking your wife.”, var Cloughs karakteristikk av mannen.