«Slim Jim» Baxter

Jim Baxter
Jim Baxter
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pLegendarisk i Skottland og like god til å spille fotball som han var til å drikke. I hvert fall en stund. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant alle de som har slåss for «The Tartan Army» gjennom historien finner vi mange gode navn. James Curran Baxter, også kalt «Slim Jim», er en av disse. Selv om han ikke er så kjent i Norge, så kan du nevne hans navn til skotter med gråskjær i tinningen og med størstedelen av livet bak seg. Da har du en venn for livet. Prøv. Og du vil få historiene.

For «Slim Jim» herjet på 60- tallet og var gutten som kom seg opp fra gruvene i Fife, via spill i Raith til storspill for Rangers og Skottland. Og han var virkelig en konge. Med en gudbenådet spillerforståelse og en venstrefot han selv kalte «The Glove», ledet han sine lag gjennom triumfer og kamper det vil snakkes om så lenge det finnes fotballinteresse og sort -hvite filmklipp. «Slim Jim» var nemlig en mann for de store anledninger. Han elsket oppmerksomheten og presset rundt de viktige kampene, spesielt de mot Celtic og England.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampene mot storebror England i 1963 og 1967 glemmes aldri. I 2-1 seieren i 1963 scoret han begge målene for et Skottland som spilte store deler av kampen med 10 mann. Han uttalte også etter kampen at hvis de hadde ledet 2-0 i siste minutt så ville han lage selvmål, for et hat-trick på Wembley hadde han alltid ønsket seg! I 1967 møtte Skottland regjerende verdensmester England på Wembley. Det ble «Slim Jims» kanskje beste kamp. Ikke bare vant Skottland 3-2, like mye huskes måten han spilte på. Til tider ydmyket han de meritterte motstanderne, da han flere ganger trikset kula mens han ventet på at lagkompisene skulle komme i riktig posisjoner! Alex Ferguson sier den dag i dag at det burde settes musikk til hans spill i denne kampen!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men «Slim Jim» levde også livet utenfor banen. Lenge var han like god i puben som på banen. Mange snakker om George Best som fotballens første «wonderboy», men da har de nok glemt «Slim Jim». For fristelsene og tilbudene økte i takt med populariteten, og det var ikke lett for en enkel gruvearbeidersønn å si nei til nattelivets muligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da han i 1965 prøvde lykken i England for Sunderland og seinere Nottingham, presterte han etter hvert langt bedre på barkrakken enn på banen. Fortsatt verserer historier om hans eskapader. Som den da han i Sunderland drakk seg så full at han besvimte kvelden før en kamp han faktisk spilte meget bra i. Etter hvert gikk det tyngre, og etter et mislykket comeback i Rangers i 1969 la han skoene på hylla. Han hadde så vidt passert de 30.

Tragisk, men sant. Frem til han døde 60 år gammel i 2001 levde han anonymt med glasset i hånda.

Til alle de som tenker «hvis bare», er det bare i sitere legenden selv: «If I had my time all over again, I`d probably be exactly the same. I enjoyed myself, that`s what».