Mental trening stadig viktigere

Håndballjentene bruker idrettspsykolog aktivt. En stor ressurs for laget, mener  trener Thorir Hergeirsson. Her feirer jentene gullet i Beijing-OL. Foto: Scanpix.
Håndballjentene bruker idrettspsykolog aktivt. En stor ressurs for laget, mener trener Thorir Hergeirsson. Her feirer jentene gullet i Beijing-OL. Foto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDe som jobbet mest med mentale forberedelser før OL og Paralympics i Beijing, er også de som er mest fornøyd med sin egen deltagelse, viser en ny undersøkelse. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undersøkelsen er gjennomført av Olympiatoppen blant utøverne og folk i støtteapparatet i forbindelse med fjorårets OL og Paralympics. Der gis det svar på en rekke forskjellige spørsmål - fra egen innsats under OL til kostholdet under lekene.

Og ett av temaene handler om mental trening.

I følge rapporten det mange som bruker mental trening i dag, men samtidig slås det fast at det er overraskende få av de norske som bruker dette sammenlignet med de beste internasjonalt.

«Det er faktisk en tydelig forskjell på hvor fornøyd OL-utøverne er med egen deltagelse og hvor systematisk de har jobbet med mental trening. Kort sagt, de som har jobbet best med mentale forberedelser før OL er også mest fornøyd med sin egen deltagelse», heter det i rapporten.

Bekrefter

Fagansvarlig Anne Marte Pensgaard ved Olympiatoppens avdeling for idrettspsykologi bekrefter funnene i rapporten.
-Det er ingen tvil om at mental trening er blitt mer og mer viktig. Samtidig er det også blitt mer synlig og mer akseptert enn det har vært før. Det er den viktigste forskjellen, sier Pensgaard til ABC Nyheter.
Ifølge Pensgaard er topprestasjoner i dag svært komplekse, og den metale siden av prestasjonen blir spesielt viktig når det fysiske, tekniske og taktiske nivået er mer like.
De som takler situasjonen best er ofte også de som kommer best ut av det. På høyt nivå spiller dette en ganske vesentlig rolle.
Pensgaard sier det nå er mer og mer sjelden at ikke utøvere på toppnivå også forbereder seg mentalt til store konkurranser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Få norske

I rapporten antydes det at få norske topputøvere bruker mental trening, sammenlignet de beste internasjonalt.
-Ja, det er relativt få norske som jobber regelmessig og systematisk. Samtidig er dette vanskelig å tallfeste fordi det er vanskelig å gjøre gode undersøkelser på dette området.
Hun mener Olympiatoppens rapport i så måte er unik.
-Samtidig vet jeg at mental trening settes veldig høyt i for eksempel USA og Canada
At de spurte i rapporten som har jobbet mest med mental trening før OL, også er de som er mest fornøyd med egen innsats under lekene, overrasker ikke.
-Det er også et inntrykk vi har, og således ikke særlig overraskende, men selvsagt gledelig! sier Pensgaard.

Hva må til?

Tidligere erfaring og forskning viser at for stort fokus på konsekvensene kan ta bort fokus på det som skal gjøres for å nå målene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Eksemplevis hører vi sjelden Marit Breivik snakke om medalje, men heller på hva de skal gjøre. De som lykkes snakker som oftest om hva skal gjøres for å nå resultatene. Dette har man større kontroll over enn resultatet og er en fornuftig forberedelse til et viktig mesterskap», heter det i rapporten.

Pensgaard mener at når det i oppkjøringen til mesterskap blir for mye prat om medaljer, flytter man ofte fokus alt for langt fram tid.
-Det kan for så vidt være nødvendig for å sette en viss standard i forkant av en sesong. Men etter det er det meningsløst å snakke om det. Da har du flyttet fokus på sluttproduktet, og mister muligheten til å jobbe med noe her og nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere psykologer på samlinger

Flere av de spurte i rapporten ytrer ønske om flere idrettspsykologer på samlinger.
-Vi er blitt en mer vanlig del av støtteapparatet. Og på turer innen lagidrett som for eksempel håndball og fotball er det nå vanlig at vi reiser sammen med lagene på store turneringer og mesterskap, samt selvsagt treningsleire. Så der jobber vi ganske tett.
- Vi er nok for få til å dekke behovet. Men samtidig er vi strenge på hvem vi konsentrerer oss om, og har en ganske strikt profil akkurat der. Det er et spørsmål om ressurser, noe som gjør at vi i Olympiatoppen sarabeider tett med særforbundene.

Totalt i Norge i dag er det i underkant av 10 personer som har en doktorgrad i idrettspsykologi. Men det er litt flere på gang.
-Det jobbes med å få til en sertifisering lik den man har i USA, noe som vil gjøre det mulig å jobbe som idrettspsykolog også med en mastergrad som bakgrunn, opplyser Pensgaard til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Veldig positivt

En av dem som i stor grad har benyttet seg av idrettspsykologene er damelandslaget i håndball. Under OL i Beijing var for eksempel to idrettspsykologer knyttet til laget.

- Det å ha dem tilgjengelig under OL representerte en stor ressurs for oss. Det var også svært nyttig for oss i trenerteamet, sier trener Thorir Hergeirsson til ABC Nyheter.

Responsen fra spillerne er også svært positiv.

- Det har den vært. Vi har forsøkt å ha denne ressursen tilgjengelig. Ofte kan det være godt for spillerne å ha noen andre å prate med enn trenerne. Men hvordan jentene har brukt idrettspsykologene, og i hvilken grad de har brukt dem, har vært veldig forskjellig, sier Hergeirsson.

Ifølge håndballtreneren handler det mye om å utstyre spillerne med mentale verktøy, det å kunne grunnleggende ting i forhold til mental trening. Men også det å mestre spenning, lære seg avslapping, fokusering og visualisering er viktige stikkord. Skadepsykologi er også viktig.

- Og så handler det mye om å lære spillerne å se muligheter, mener Hergeirsson.