Blå himmel over Formby

Mr. Kendall
Mr. Kendall

<p- Kan dere ikke gjøre en vri på saken deres denne gang, sa redaktøren vår. - Skriv en feature om reisen deres til England. Skriv om forventninger og om deres møter med gamle helter. Skriv om «Fop

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mobiltelefonen ringer mens vi sitter i bilen, og på displayet blinker «Andy Gray». Vi knytter hendene og brøler det samme uten å være samstemt:

- Andy Gray ringer oss tilbake.

På tur i England med leiebil, foppallkort i sekken og kalenderen full av bekreftede og ubekreftede avtaler. På jakt etter gamle helter på gamle kort. Intervjue menn om en FA-cupfinale tidlig på 70-tallet, spørre om gode medspillere og vanskelige motspillere. Er det meningsfullt? Er det noe å bruke tiden sin på? 90 % av befolkningen vil vel riste på hodet og tenke:

- Syke, syke menn.

Men det handler vel dypest sett ikke om foppallkort. Det handler om å realisere drømmer og om uforpliktende og ubesudlet moro. For oss gjelder tilfeldigvis fotball av litt eldre årgang, for andre kan det være noe helt annet. Men ingrediensene bør være de samme; en god porsjon galskap, en dært kunnskap og en evne til å se mulighetene.

Hvor opptatt er vi egentlig av fotball og foppallkort? Veldig selektivt, må vi vel innrømme. Premier League går oss stort sett hus forbi, men vi synes det er gøy med Andy Gray og Ron Atkinson som ekspertkommentatorer. Det norske landslaget engasjerer oss ikke nevneverdig, men mot Skottland, ledet av George Burley, må vi ta en titt. Og selvfølgelig er det en godbit at kompisene Asa Hartford og Åge Hareide blir intervjuet sammen før kampen. Vi er sjanseløse på dagens back-firer til Portsmouth, men back-fireren til Ipswich fra 1979 tar vi på strak arm. Det er vel sånne ting som får deg til å innse at du begynner å bli voksen.

Vi reiser til Manchester, Leeds, Liverpool, Burnley og Sheffield. Til gode, gamle foppallkortbyer.

Og til Formby!

Til Formby for å møte Howard Kendall.

Møtested Alan Stubbs' cafe kl. 10 om morgenen. På cafeen «The Woodward» kl. 10 AM sitter vi og drikker kaffe med Howard (eller «Håvard» som vi kaller ham internt), og blar i kortbunken. Spillerlegende, managerlegende og sannsynligvis den aller beste engelske fotballspilleren som aldri har fått en landskamp.

Det var han som ville møte oss!

Da han fikk vite at vi var i Liverpool-området ringte «Håvard» for å finne en passende anledning til å kose seg med minner fra gamle dager. Og vi tenker: Holder konseptet vårt? To gjennomsnittlige menn uten særlig mediatekke som reiser rundt med foppallkort og snakker med gamle menn om gamle spillere. Kan det gå bra? Men hva skjer når Howard blar gjennom albumene våre? Jo, han ser en ung Howard på 18 år, og han ser sine gamle kompiser da de var 18 år. Noen er døde, noen er fortsatt bestekamerater. Og minnene kommer tilbake, praten går ustoppelig, han smiler og ler. Og vi forstår at våre foppallkort fra 70-tallet er private fotoalbum for Kendall. Ikke rart han koser seg. Ikke rart minnene fremkalles og historiene sitter løst. Det er stort å se. Dette funker! Konseptet holder! «Håvard» koser seg, vi har stjerner i øynene, og kameramannen ser uværsskyene gli unna for å slippe til blå himmel over Formby. Kan det bli bedre?

Følg med de neste ukene.

Foppallkortet har vært på tidenes reise....

Personvernpolicy