Tidenes Tour-thrillere

<p class="hidden"> Carlos Sastre, Cadel Evans og resten av pallkanidatene har noe å leve opp til på dagens avgjørende tempoetappe. Foto: Scanpix.</p>
 Carlos Sastre, Cadel Evans og resten av pallkanidatene har noe å leve opp til på dagens avgjørende tempoetappe. Foto: Scanpix.

<pFem sekundthrillere fra minneboken – til inspirasjon for sofasynserne før dagens Tour de France-drama.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finn sofaen, glem solen, gjør klar for en ny potensiell demonstrasjon av sykkeldramatikk.

I dag avgjøres Tour de France med en 53 km lang tempoetappe. Forutsetningene er godt repeterte: Cadel Evans på 4. plass har 1.34 å ta inn på Carlos Sastre, og er favoritt. Mellom de to som forventes å kjempe om sammenlagtseieren, ligger den vanligvis temposvake duoen Fränk Schleck (1.24) og Bernhard Kohl (1.33). Også Denis Mentsjov på 5. plass, 2.39 bak, har meget gode pallsjanser. Eksperter tror på sekundstrid om seieren.

Det blir i så fall ikke første gang. Vær klar over det.

Her er thrilleravslutningene på Tour de France-utgavene med minst seiersmargin – samtlige avgjort på siste tempoetappe:

Greg LeMond vs. Laurent Fignon (1989) – åtte sekunder

For en sjelden gangs skyld var avslutningsetappen til Champs Élysées en tempoetappe. Greg LeMond fra Statene lå 50 sekunder bak Frankrikes nasjonalhelt Laurent Fignon. To dager før hadde LeMond vunnet en fjelletappe med Fignon på bakhjulet – til ingen nytte i sammendraget, mente ekspertene. Vel var LeMond en sterkere temporytter, men de 24,5 tempokilometerne til Champs Élysées ble regnet som altfor få til å utgjøre en forskjell. Men LeMond, som nær ble drept i en jaktulykke to år tidligere, slo til på sensasjonelt vis. I mål var han åtte sekunder foran Fignon sammenlagt. ”Greg LeMonds umulige triumf”, sto å lese i Aftenposten dagen etter. ”Jeg trodde det var mer eller mindre umulig å tape en slik ledelse på siste etappe. Nervene må ha stått i klikk hos Laurent,” sa Bernhard Hinault om Fignon.

Franskmannen med den flagrende hestehalen gråt i målområdet etter å ha tapt Tour de France med tidenes minste seiersmargin. Hadde han raket av seg håret eller brukt samme, moderne utstyr som LeMond, hadde han trolig vunnet.

Alberto Contador vs. Cadel Evans (2007) – 23 sekunder

Michael Rasmussen var sendt hjem fra en sannsynlig sammenlagttriumf, og tilbake sto et saftig tempooppgjør mellom Alberto Contador, Cadel Evans og Levi Leipheimer på nest siste etappe. Leipheimer feiet inn til etappeseier, og havnet på 3. plass sammenlagt, 31 sekunder bak Contador. Evans måtte ta inn 1.50 på den unge spanjolen. Han tok inn 1.27. Aldri har det vært jevnere i topp tre. ”Jeg har gjort det jeg kunne,” sa Evans. Kan han bedre i år?

Oscar Pereiro vs. Andreas Klöden (2006) – 32 sekunder

Floyd Landis hadde gjenoppstått fra de døde på 17. etappe, feiet asfalten med konkurrentene og vunnet med 5.42, og trengte bare å levere en normal tempoprestasjon på 20. etappe for å vinne Tour de France. Det fikset han, før han ble fikset ned fra tronen av en positiv dopingprøve. Oscar Pereiro kjørte i gul trøye på tempoen, overgikk seg selv, og vant kampen mot Andreas Klöden om det han trodde var 2. plassen. Landis drakk champagne og feiret på Champs Élysées. Få dager senere ble han avslørt; Pereiro vant sensasjonelt. ”Tour de France-seier feirer man på avslutningsdagen i Paris. Ellers blir det bare en byråkratisk seier,” kommenterte den sent kårede triumfator. Sekundstrid ble det uansett.

Jan Janssen vs. Herman van Springel (1968) – 38 sekunder

Som i 1989 bød avslutningsetappen på tempokjøring – med tempospesialisten Herman van Springel (Belgia) i ledertrøyen før start. Jan Janssen (Nederland) på 3. plass lå 16 (!) sekunder bak. Men nederlenderen slo belgieren med 54 sekunder på tempoen, og rappet seieren med det som den gang var den tynneste seiersmarginen i Tour-historien.

Stephen Roche vs. Pedro Delgado (1987) – 40 sekunder

Pedro Delgado fra Spania var intet tempomonster; snarere en fjellgeit, men å gjennomføre en avgjørende tempoetappe iført den gule ledertrøyen tenderer til å innvirke positivt. Det gjorde det, men ikke nok. Irske Stephen Roche innhentet de 21 sekundene og ytterligere 40 av samme slag på 38 kilometers tempokjøring på nest siste etappe. ”Jeg følte meg meget avslappet før start, og hadde absolutt alt under kontroll,” sa selvsikre Roche, som ble den femte til å vinne Giro d’Italia og Tour de France i samme sesong (senere klarte også Miguel Indurain og Marco Pantani bragden). Det skjedde i de dager da Dag Otto Lauritzen vant fjelletappen til Luz Ardiden.

Lag ditt eget Tour-lag på TV 2 her

Les mer om Tour de France i Startsidens katalog

Personvernpolicy