FOPPALLKORTET«The Cat»

«The Cat»
«The Cat»
Artikkelen fortsetter under annonsen

Peter Bonetti var en fantastisk keeper, men vil alltid bli husket for noen skjebnesvangre tabber.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOPPALKORTET

Hver lørdag graver Kim og Gustav frem et gammelt, men velholdt Foppallkort fra bunken som har fulgt guttene siden barndommen. Serien vil preges av langt hår, kinnskjegg, stramme shortser og uforglemmelige minner for alle som elsker engelsk fotball.

I tillegg vil en spiller som har hatt æren av å spille sammen med spilleren på Foppalkortet, eller en person som har et spesielt forhold til spilleren, si noen ord.

Foppalkort er en av tidenes mest geniale oppfinnelser for alle som elsker spillet. Minnene om en fotball-legende vil aldri dø så lenge et Foppallkort er i sirkulasjon.

Runde 1: Chris Waddle

Runde 2: Mickey Thomas

Runde 3: Bobby Moore

Runde 4: Peter Bonetti

For mange begynte storhetstiden for Chelsea med flommen av russiske rubler. Faktum er at laget har hatt en rekke legendariske spillere også før dette.

En av disse var Peter Bonetti.

På tross av en lang og strålende karriere med 729 kamper mellom 1960-79, var det en enkelt VM-kamp som kom til å prege hans ettermæle. Glitrende spill på sekstitallet i mål for et fremgangsrikt Chelsea, ga han det karakteristisk klengenavnet og sjansen til å spille for England. Navnet «The Cat» fikk han for sine lynende reflekser, kattemyke bevegelser og en fantastisk evne til å redde umulige skudd. I tillegg spesialiserte han seg på enhånds utkast like som var like lange som utspark.

 var en fantastisk keeper som dessverre huskes best for to tabber mot est-Tyskland i VM i 1970. var en fantastisk keeper som dessverre huskes best for to tabber mot est-Tyskland i VM i 1970.

«The Cat» fikk 7 landskamper for England. Han var reserve for Gordon Banks under VM-triumfen på hjemmebane i 1966.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det var først under VM i Mexico i 1970 han skulle få sin første og eneste kamp i VM-sammenheng. Alt lå til rette for et nytt godt VM, og England var klar for kvartfinale mot Tyskland.

Førstevalget Banks måtte imidlertid melde forfall grunnet magetrøbbel rett før avspark. Enter Bonetti.

Kampen så ut til å gå Englands vei med en 2-0 ledelse, etter mål av Mullery og Peters.

Alt brast da først Beckenbauer reduserte, og så Uwe Seeler utlignet med to skudd som «The Cat» nok burde ha tatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekstraomgangene ga Tyskland det avgjørende målet ved Gerd Müller. Peter Bonetti var sønderknust og måtte ta det meste av skylden. I rettferdighetens navn skal det sies at også andre faktorer bidro til Englands fall. Blant annet ble nøkkelspilleren Bobby Charlton tatt av banen på 2-0 for å hvile til semifinalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NRK-kommentator Arne Scheie husker Bonetti meget godt:

- Ja, han huskes først og fremst for sin fremragende karriere som klubbspiller på Chelsea, og dessverre må jeg få lov til å si, tabbene i 1970-VM mot Vest-Tyskland. Men jeg må få legge til at Sir Alf Ramsey (Englands manager) tok ut Bobby Charlton på stillingen 2-0 til England. Han var en mester til å rydde unna og England, ville holdt ut om Charlton hadde vært på banen kampen ut, tror jeg.

- Videre husker jeg han som keepertrener i blant annet Chelsea, Manchester City og det engelske landslaget, sier en ivrig Scheie til ABC Nyheter.

I tillegg til tabbene og keeper-trenerkarrieren, trekker Scheie også frem at Bonetti faktisk vant noe med sitt kjære Chelsea.

- Han var jo keeper i FA-cupfinalen i 1970 mot Leeds. 2-2 endte første kamp på Wembley og Chelsea vant omkampen 2-1 på Old Trafford. Året etter, i 1971, slo de også Real Madrid i Europacupfinalen for cupvinnerne i Aten.

- Det var i grunn ikke lett for Bonetti. Med tanke på landslaget hadde han en rekke gode keepere å kjempe om plassen med, Gordon Banks og Peter Shilton, for å nevne noen. Også må en jo heller ikke glemme de fantastiske utkastene hans da, sier en like talefør Arne Scheie.

Se en liten hyllest til «The Cat» her: